kjernekraft er et gigantisk pengesluk:

Derfor koster det milliarder å bygge

EFFEKTIVT: Informasjonssjef Juha Poikola i TVO foran Olkiluotos kjernekraftanlegg, som neste år vil stå for 30 prosent av Finlands strømproduksjon.
EFFEKTIVT: Informasjonssjef Juha Poikola i TVO foran Olkiluotos kjernekraftanlegg, som neste år vil stå for 30 prosent av Finlands strømproduksjon. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
Nye kjernekraftreaktorer er sikre og utslippsfrie, men også katastrofalt dyre. Hvordan skal kjernekraft da erstatte den klimaødeleggende kullkraften?

Da finnene startet byggingen av en ny gigantisk kjernereaktor i Vest-Finland i 2005, var ambisjonene skyhøye.

På bare fire år skulle den aller første moderne og driftssikre ERP-reaktoren (european pressurized reactor) bygges, med en prislapp på 3,5 milliarder euro. Men slik skulle det ikke gå.

Kostnadseksplosjon

Etter 14 års byggearbeider, håper eieren TVO, en sammenslutning av finske bedrifter og kommuner, nå på oppstart neste sommer.

Og kostnadene har eksplodert. TVO har en fastpris på 5,5 milliarder euro, men for de franske leverandørene skal kostnadene ha passert 8,5 milliarder euro – eller rundt 85 milliarder kroner.

– Jeg tror det store problemet når det gjelder kjernekraftutbyggingen i Europa, er at vi lager kjernereaktor en av gangen, så vi får ikke stordriftsfordeler, og derfor har de disse kostnadsoverskridelsene, sier Sanna Syri, som er professor i energi ved universitetet i Aalto.

Kompetansen som forsvant

Det var også en utfordring at den nye reaktoren i Olkiluoto var den første nye kjernereaktoren som ble bygget i Europa siden 1980-tallet

– Det var en investeringstørke for kjernekrafi i Europa. Vi hadde ikke så mye tilgjengelig ekspertise, og tilbudskjeden i form av underleverandører var ikke der, så den pausen på 20 år var ikke bra for industrien, innrømmer Juha Poikola, som er TVOs informasjonssjef ved Olkiluoto.

Professor Sanna Syri ved Aalto universitet sier at mindre og standardiserte reaktorer må utvikles hvis kjernekraft skal erstatte kull og fossile brensler i stor skala.
Professor Sanna Syri ved Aalto universitet sier at mindre og standardiserte reaktorer må utvikles hvis kjernekraft skal erstatte kull og fossile brensler i stor skala.

Flere store kjernekraftutbygginger i Europa er rammet av gigantiske kostnadsprekker. På en EPR reaktor i Frankrike er kostnadene tredoblet, til 100 milliarder kroner, og to reaktorer i England har allerede et budsjett på 240 milliarder kroner.

Utbyggeren, det franske statsselskapet Areva, måtte reddes av myndighetene etter å ha opparbeidet 120 milliarder kroner i tap.

Sol og vind er ikke nok

Dette reiser store spørsmålstegn ved om kjernekraftutbygging kan være et middel til å løse klimakrisen. Selv om kjernekraft er helt utslippsfritt, gjør de strenge sikkerhetstiltakene dette til en svært dyr løsning, samtidig som kostnadene til vindkraft og solkraft stuper.

På den annen side kan ikke sol- og vindkraft alene løse utfordringen med overgangen fra fossil til utslippsfri og fornybar strømproduksjon.

Sol- og vind kan aldri gi stabil og sikker produksjon, og må kompletteres med stabile kilder som vann-, kull- og gasskraft – eller kjernekraft.

– Ser du på strømkostnaden er vindkraft allerede billigere, men kjernekraft har andre egenskaper, som en garantert og pålitelig grunnkapasitet, sier direktør Riku Huttunen i det finske energidirektoratet.

– Den endres ikke etter været, og denne store kapasiteten er viktig for industrielle kjøpere.

Direktør Riku Huttunen i Finlands energidirektorat fremhever kjernekraftens unike rolle som en stabil kraftleverandør - i motsetning til sol- og vindkraft.
Direktør Riku Huttunen i Finlands energidirektorat fremhever kjernekraftens unike rolle som en stabil kraftleverandør - i motsetning til sol- og vindkraft.

En løsning kan være å bygge mindre og mer standardiserte reaktorer, de såkalte SMR, small modulized reactors.

– Utviklingen av mindre modulære reaktorer er veldig interessant. De kan bli kommersielt tilgjengelige om rundt ti år, og det kan løse mye av de problemene vi har nå med de svært dyre integrerte reaktorene, sier professor Sanna Syri, og energidirektoratets direktør er enig.

– Jeg tror det vil være veldig bra å ha mer standardiserte kjernekraftverk, eller i det minste standardiserte komponenter, sier Riku Huttunen.

– Det haster

– Tiltak mot klimaendringer er en presserende utfordring, og energisektoren er den største kilden til utslipp. Så det må komme dramatiske endringer i løpet av et par tiår, sier professor Sanna Syri.

– Det viktigste er å redusere kullbruken, for på verdensbasis er 40 prosent av strømproduksjonen basert på kull, sier Juha Poikola ved Olkiluoto.

– Og det er dyrt å bygge, men så drives det i generasjoner. Skal du møte klimautfordringene er dette kostnader vi må ta. Fossilt brensel er ikke et farbart alternativ, så skal vi bevege oss mot utslippsfri energiproduksjon, da må det koste.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook