På en idyllisk skogkledd odde i Vest-Finland ligger kjernekraftanlegget i Olkiluoto.

Her bygges nå den gigantiske reaktoren Olkiluoto 3, som alene vil øke kjernekraftens andel av Finlands strømproduksjon fra 27 til 40 prosent.

Startet på syttitallet

Finlands satsing på kjernekraft startet på 1970-tallet. Uten vannkraftressurser å snakke om var landet avhengig av andre kilder for å kunne bygge ut metall- og treforedlingsindustrien.

– Den gangen var de viktigste alternativene kullkraft eller kjernekraft, og jeg er virkelig glad for at de valgte kjernekraft, sier professor Sanna Syri ved Universitetet i Aalto til TV 2.

Stor tillit

I Finland er det få som lar seg skremme av risikoen, selv om mange sikkert har fått med seg TV-serien om Tsjernobyl-ulykken i 1986. I en fersk meningsmåling oppga 46 prosent at de var tilhengere av kjernekraft, mens bare 15 prosent var motstandere.

En stor andel hadde faktisk ingen mening om spørsmålet.

Finske kjernekraftverk er veldig sikre, sier professor i energi Sanna Syri.
Finske kjernekraftverk er veldig sikre, sier professor i energi Sanna Syri.

– Finnene er veldig pragmatiske, og de har en grunnleggende tillit til kjernekraft. Generelt mener ikke finnene at det er særlig risikabelt, for finske kjernekraftverk har operert veldig driftssikkert siden slutten av 1970-tallet, sier professor Sanna Syri.

I Finland støttes kjernekraftutbyggingen også av store deler av miljøbevegelsen.

– Vi må ha en balansert vurdering av ulike risiko samfunnet står overfor, sier Atte Harjanen, som er parlamentsmedlem for De grønne.

– For hva med de voldsomme konsekvensene hvis vi mislykkes i å stoppe klimaendringene? Det er noe vi må balansere, og jeg mener at vi også tenderer til å ha en misoppfatning om alvorlighetsgraden ved kjernekraftulykker, sier Harjanen.

LES OGSÅ: Derfor koster det milliarder å bygge

En klimakatastrofe er en mye større risiko enn faren for en kjernekraftulykke, sier De grønnes Atte Harjanne.
En klimakatastrofe er en mye større risiko enn faren for en kjernekraftulykke, sier De grønnes Atte Harjanne. Foto: Vessi Hamalainen

Lagres i fjellet

Atte Harjanen mener også den klassiske problemstillingen rundt lagringen av radioaktivt avfall nå er løst, ikke minst som følge av fjellageret Posiva, som ligger på Olkiluoto-odden.

Her legges det opp til å lagre avfallet i jern- og kobberkapsler, 500 meter nede i to milliarder gammelt grunnfjell.

Mange i klimabevegelsen ser nå på kjernekraft som helt nødvendig for å løse klimakrisen, ut fra en oppfatning av at risikoen ved global oppvarming langt overstiger risikoen forbundet med kjernekraft.

– Jeg tror at hvis du sammenligner det med en hvilken som helst annet industriell risiko vi står overfor i samfunnet så er dette veldig bra drevet, sier Atte Harjanen.

– Ser vi på tallene er det virkelig tøft å nå målene uten kjernekraft, så å være mot kjernekraft er det samme som å være mot rask overgang til karbonfrie energisystemer.