Forsker om Grønland-striden:
– Dette har åpenbare implikasjoner for Norge
NUPI-forsker Halvard Leira forklarer hvorfor striden om Grønland ikke bare angår USA og Danmark.
Bråket om Grønland mellom Danmark og USA har de siste dagene skapt overskrifter i internasjonale medier.
NUPI-forsker Halvard Leira understreker at dette ikke bare er en sak som dreier seg om de to landene.
– I et større perspektiv, både for Danmark og andre USA-allierte, er dette nok en grunn til å stille spørsmål ved om man kan stole på USA. Holder de avtaler? Vil de stille opp om det kommer til kritiske situasjoner? Eller er man avhengig av å smiske med Donald Trump for å kunne stole på USA, sier han.
Han mener denne saken føyer seg inn i et større bilde av en amerikansk president som ikke er spesielt opptatt av langsiktige allianser og forpliktelser.
– Han tenker transaksjoner og han vil ikke forholde seg til det de fleste andre forholder seg til, nemlig at vi ser på internasjonal politikk som noe annet enn innenriks politikk. Vi ser ikke på internasjonal politikk som business, sier han.
Tveegget sverd
Leira forteller at saken også er av betydning for Norge, som NATO-land og USA-alliert, men også på grunn av vår geografiske beliggenhet og ansvar for Arktis.
– Dette har åpenbare implikasjoner for Norge, det er ikke bare en sak for USA og Danmark, sier han og forklarer:
– Vi vil gjerne ha amerikansk interesse i Arktis, men en bestemt form for amerikansk interesse. Med den formen for interesse som vi ser nå, med forslag om landkjøp som fører til et dårligere politisk klima, som setter Grønlands posisjon på spissen og som gjør Danmarks posisjon vanskeligere, har jeg vanskelig for å se den store oppsiden for Norge.
Norge er altså interessert i et amerikansk engasjement i Arktis.
– Norge ønsker at Amerika skal være interessert i Arktis, for vi vil ikke stå alene hvis Russland og Kina blir mer pågående der, sier han og legger til:
– Samtidig er det ikke bra for Norge hvis den økte amerikanske interessen blir så tung på det sikkerhetspolitiske at det fører til at Russland og Kina på sin side agerer mer offensivt sikkerhetspolitisk i Arktis.
Tett forhold
Historisk sett har Danmark og USA et godt og tett samarbeid. Danmark har stilt opp både i Irak og Afghanistan og har jobbet for å få et tett forhold til amerikanerne.
– Danmark har med god grunn vært regnet som en av amerikanernes nærmeste allierte i NATO. Ikke en stor alliert, men en veldig tett alliert, sier han.
– Vil det forholdet påvirkes av det som skjer nå?
– I vanlige tider ville man sagt at de underliggende fellesinteressene er så store at dette vil gli over, men vi er ikke i vanlige tider nå. Det er ikke en vanlig president som sitter i USA, sier han og fortsetter:
For the record, Denmark is only at 1.35% of GDP for NATO spending. They are a wealthy country and should be at 2%. We protect Europe and yet, only 8 of the 28 NATO countries are at the 2% mark. The United States is at a much, much higher level than that....
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) August 21, 2019
– Danskene hadde ikke behøvd å reagere ved å si at dette er en fornærmelse. De kunne børstet det av seg og gått videre, men det gjør de ikke. Både den amerikanske reaksjonen og danskenes reaksjon på den amerikanske reaksjonen, preges tydelig av hvem som er president i USA.
Torsdag kritiserte Trump Danmark for å bruke for lite av bruttonasjonalproduktet på forsvar, og skrev på Twitter at de bruker 1,35 prosent av BNP.
– Det er et rikt land og skulle vært på to prosent. Vi beskytter Europa, men likevel er bare 8 av 28 NATO-land på toprosentmålet, mente presidenten.
Presidenten som ønsket seg Grønland
Brudd på etikette
2. og 3. september skulle Donald Trump besøkt Danmark. Det har han nå avlyst. Den danske USA-eksperten Philip Chr. Ulrich sier til Ekstrabladet at diplomatiet jobber på høytrykk som følge av saken.
– Presidenten har blitt fornærmet og smeller med døra, for det er jo reelt sett det han gjør, sier han til avisen og forsetter:
– Og det er et problem for en liten stat som Danmark når den amerikanske presidenten smeller med døren på denne måten.
Halvard Leira forteller at det er svært uvanlig å utsette et besøk slik Trump nå har gjort.
– Dette er brudd på både diplomatisk etikette og form, sier han og forklarer:
– For det første er det mildt sagt uvanlig at statsledere inviterer seg selv til andre land for åpent kamera. Og at utsettelsen skjer på så kort varsel med direkte henvisning til at «Hvis ikke dere vil det samme som jeg vil, så dropper jeg å komme» er veldig uvanlig.
Forskeren mener danskenes reaksjoner på utsettelsen tydelig viser hva slags etikettebrudd det er snakk om.
– De oppfatter dette som en fornærmelse mot Danmark og Dronningen, sier han.
«forutså» Grønland-salg i 2008:
– Dette er jo min gamle aprilsnarr!
Ikke overrasket
Samtidig understreker forskeren at han ikke er overrasket over at Trump utsetter besøket.
– Det var ikke forventet, men det var heller ikke overraskende, for dette er jo slik Trump reagerer på ting. Han blir fornærmet, han reagerer impulsivt og emosjonelt. Han er vant til å få det som han vil i eiendomsavtaler og business og hvis han ikke får det som han vil, gidder han ikke å være med, sier han.
Professoren mener dermed at Danmark kan ha reagert noe uklokt med tanke på hvem som sitter med makten i USA.
– Jeg tenkte litt på det da jeg så de første danske reaksjonene. Ja, det er klart man skal avvise at Grønland er til salgs, men man tok kanskje litt hardt i, sier han og understreker:
– Men det er ikke noe udiplomatisk med Danmarks reaksjoner. Hvis noen hadde bedt oss om å få kjøpe Svalbard, hadde vi nok reagert ganske likt.
