Dette året har vi hatt den høyeste forekomsten av klamydiatilfeller siden 2005. Nå har en ny type klamydia blitt påvist i Norge. Den stammer fra Finland, og kalles derfor «finsk klamydia».
Ikke alle laboratorier i Norge har fanget opp dette. Det betyr at et fåtall som har testet negativt på klamydiaprøve, kan ha infeksjonen likevel.
122 pasienter
Marius Johansen, lege ved Sex og samfunn, forklarer at klamydia er en bakterie, og bakterier forandrer seg litt. Derfor dannes det stadig nye varianter av klamydia og andre bakterier.
Denne nye varianten ble først oppdaget i Finland tidligere i år. Den oppfører seg på samme måte som klamydia ellers, og gir samme symptomer og behandles på samme måte.
Men fordi bakterien har forandret seg, så har ikke alle laboratorier klart å fange den opp i prøvene sine. Dette gjelder blant annet de laboratoriene som Sex og samfunn bruker.
– Derfor har vi gått gjennom alle prøver i 2019, slik at de som har fått et svakt utslag, men som ikke testet positivt, har blitt bedt om å ta prøven på nytt, sier Johansen.
De har nå ringt eller sendt brev til 122 pasienter og bedt dem om å teste seg en gang til.
Kan gi plager
Det kan være farlig å gå med klamydia over en lengre periode. I verste fall kan klamydia gi kroniske magesmerter, nedsette evnen til å få barn, og man kan smitte andre uten at man er klar over det.
Vanlige symptomer på infeksjonen er sviing ved vannlating, og utflod fra penis hos menn, og endret utflod hos kvinner. For kvinner og menn som har analsex, kan man få symptomer som utflod og smerter fra anus.
Men ifølge Johansen er det aller vanligste å ikke få noen symptomer i det hele tatt.
– Vårt råd på Sex og samfunn er å bruke kondom når du har en ny partner, sier Johansen.
Han sier videre at man ikke trenger å være redd for «finsk klamydia», og at man framover kan stole på at den blir oppdaget.
– Alle som har tatt en klamydiatest skal ha fått beskjed fra sin lege eller helsestasjon. Har man ikke hørt noe, kan man være trygg på at man ikke har «finsk klamydia», sier Johansen.
Liten andel
Hilde Kløvstad, avdelingsdirektør på avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte ved Folkehelseinstituttet, sier dette ikke er noe den generelle befolkningen trenger å bekymre seg for. Denne beskjeden kun gjelder en liten andel.
