Derfor vil USA kjøpe Grønland

Ekspert mener Danmark bør overveie samarbeid om militært nærvær.

USA har hatt baser på Grønland siden andre verdenskrig. Foto: Darrell Kinsey/US Air Force
USA har hatt baser på Grønland siden andre verdenskrig. Foto: Darrell Kinsey/US Air Force

En av Donald Trumps nære medarbeidere bekreftet søndag at presidenten vil vurdere å kjøpe Grønland, selv om Grønland fastholder at øya ikke er til salgs.

– Jeg bare sier at presidenten, som har litt peiling på eiendomskjøp, ønsker å ta en kikk på Grønlandskjøpet, sier Larry Kudlow til Fox News søndag.

– Det er en interessant sak, den er under utvikling, vi ser på det, men vi vet ikke, sier Kudlow og påpeker at Grønland ligger i et strategisk område og dessuten er rik på naturressurser, ikke minst mineraler.

Men både Grønlands styresmakter og Danmarks statsminister Mette Fredriksen, som søndag og mandag er på besøk på Grønland, gjør det klart at Grønland ikke er til salgs.

– Grønland er ikke til salgs. Grønland er ikke dansk. Grønland er grønlandsk. Jeg håper at det ikke er noe som er alvorlig ment, sier Fredriksen til den grønlandske avisa Sermitslaq.

Ekspert: – Må overveies nøye

Danmark reagerte med sjokk og sinne etter nyheten om at Trump skal ha ytret ønske om å kjøpe Grønland.

Søren Søndergaard fra Enhedslisten mener at Fredriksen må avlyse Trumps besøk i september. Han kaller Trumps utspill en pervers og åpenbar provokasjon.

USA har lenge hatt mål om å få kontroll på en større del av Grønland. I forrige århundre var USA inne på tanken å kjøpe øya, men den danske regjeringen avviste ideen da president Harry Truman i 1946 ville kjøpe Grønland for 100 millioner dollar.

Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskaja, Frans Josefs land). Foto: Grafikk: Torleif Hamre/TV 2
Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskaja, Frans Josefs land). Foto: Grafikk: Torleif Hamre/TV 2

Sikkerhetspolitisk ligger øya svært strategisk til, og Grønland har blitt i økende grad viktig ettersom isen forsvinner fra farvannet nord for Grønland og Canada.

Også Kina viser interesse for nordområdene. I 2018 satte Danmark en stopper for Kinas planer om å bygge en flyplass på Grønland.

USA har hatt et militært nærvær på Grønland siden andre verdenskrig, først og fremst på Thule-basen. Etter forsvarsavtalen i 1951 fikk basen ifølge snl.no stor betydning for forsvaret av Nord-Amerika og er et senter for elektronisk varsling av raketter.

Major Hans Peter Michaelsen, som er militæranalytiker ved Center for Militære Studier ved universitetet i København, sier at USAs ønsker om et økt militært nærvær må overveies nøye av Danmark.

– Jeg tror det kan være klokt av Danmark å si til amerikanerne: «La oss samarbeide. Vi kan som en småstat ikke alene stå for overvåkingen av dette området», sier Michelsen, ifølge dansk TV 2.

Russland ruster opp

Militæranalytikeren viser til at russerne allerede er i gang med å ruste opp i området.

Den nordlige sjørute ligger innenfor Russlands økonomiske sone, og petroleumsreservene regnes blant de største gjenværende på kloden.

Siden 2014 har etableringen av militær infrastruktur i Arktis økt i omfang, og langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser.

Den russiske militærmakten har rehabilitert baser fra den kalde krigen og opprettet nye langs Nordøstpassasjen. Nagurskaja på Frans Josefs land er Russlands nordligste grensevaktstasjon.

Gyllen mulighet

– Det betyr at russerne kan begynne å true Thule-basen med konvensjonelle våpen, hvis man vil. Amerikanerne er bekymret, fordi Thule-basen er en viktig del av det amerikanske missilforsvaret. Man kan se for seg at amerikanerne finner det nødvendig å utplassere jagerfly på Thule-basen for å holde «gjester» på avstand, sier Hans Peter Michaelsen til dansk TV 2.

USAs interesse kan være en gyllen mulighet for Danmark og Grønland. Et slikt samarbeid kan også inngå i debatten om forsvarsutgiftene, der USA kritiserer Danmark for å ikke bruke to prosent av BNP på forsvaret, mener han.

– Danmark har ansvaret for sjøredning i området, men vi har ikke en beredskap som i Storebælt eller Øresund. Kan vi få til et samarbeid med amerikanerne, vil det være til vår fordel, sier militæranalytikeren.