– Barn er ikke vant til å gjøre en skit

OPPGITT: Eks-rektor Henrik Kolstrøm (62), her på Tana skole. Han mener foreldre må ta mer ansvar.
OPPGITT: Eks-rektor Henrik Kolstrøm (62), her på Tana skole. Han mener foreldre må ta mer ansvar. Foto: TV 2
TANA (TV 2): Statsminister Erna Solberg krever at skolene må bli flinkere til å løfte elevene. Etter ett år som rektor, slår Henrik Kolstrøm (62) tilbake: – Elevene gjør ingenting, og foreldrene tar ikke ansvar!

– Elevene skjønner ikke at de må jobbe selv for å få gode karakterer. De bare får og får og får, og er ikke vant til å gjøre en innsats for å få resultater, tordner Kolstrøm.

I fjor høst ble han utpekt som rektor ved Tanabru skole i Finnmark, fordi det ikke var noen kvalifiserte søkere til stillingen.

Samtidig manglet 30 prosent av undervisningspersonalet i Tana godkjent utdanning, og vikarene skulle altså ledes av en rektorvikar.

– Jeg hadde ikke akkurat pekt meg ut at jeg skulle få den jobben, og det var et mye større ansvar enn jeg var klar for, men jeg tok utfordringen og har gjort mitt beste. Det har gått greit, men jeg skulle nok gjerne ha gått rektorskolen først, humrer han.

Kolstrøm var frisør, men utdannet seg til lærer etter en skade. Etter mer enn ti år i skolen har han gjort seg noen tanker om hva som skal til for å få til gode resultater.

– Jeg vil peke på elevene, og deres ansvar for egen læring som veldig viktig. Det er veldig mange som ikke tar ansvar for noe. De kommer hjem og setter seg ned og bare får og får og får. Hvis de hadde hatt noen faste gjøremål, så ville de ha skjønt at de kanskje må jobbe litt selv for å få gode karakterer, sier han.

Lærerne en utsatt gruppe

Tanabru skole har dårligere resultat på nasjonale prøver enn landsgjennomsnittet, og ligger også lavere enn gjennomsnittet i Finnmark.

Resultatene har over tid vært så svake på flere områder at Tana de to foregående årene har fått statlig støtte og veiledning gjennom det såkalte Veilederkorpset.

Etter at det i vår ble påvist store forskjeller i resultatene på grunnskolene rundt om i landet, gikk statsminister Erna Solberg ut med krav om at kommuner og skoleledelse tar grep, slik at læringen ikke er avhengig av hvor du bor.

Men Kolstrøm mener angrep og misnøye med lærerne har gått for langt.

– Lærerne er en fryktelig utsatt gruppe i dag. Det er veldig synd at det har blitt sånn. Lærerne føler seg veldig utsatt og presset. I tillegg har det kommet en masse, masse krav om føring av skjemaer, blant annet dokumentasjon på hvorfor elevene har fått ulike karakterer. Det er utrolig mye papirarbeid, slik at mange lærere nesten ikke har tid til å være lærere lenger.

Bortskjemte elever

Mens statsministeren peker på at skolen og kommunen må bli bedre til å løfte elevene, retter Kolstrøm fokuset mot det han mener er ansvarsløse foreldre og bortskjemte elever.

– Barna har ingen plikter hjemme, og på skolen følger de knapt med i timen. De er på sosiale medier i stedet for å gjøre lekser, og da er det ikke rart de får dårlige karakterer, mener han.

Han vegrer seg først for å svare, fordi han vet det kan komme reaksjoner. Han synes samtidig det er viktig å gi sitt bidrag til at barna kan lære mer på barne- og ungdomsskolen, og velger derfor å være oppriktig og si sin hjertens mening.

– Barn som kommer hjem fra skolen i dag gjør ikke en skit. De er ikke vant til å ta ansvar for noe som helst, dessverre. De går rett på gutte- eller jenterommet og setter seg foran en PC-skjerm, tv eller med mobilen.

Han refser også foreldre for å bruke for mye tid på mobilen, iPad og tv, i stedet for å snakke med barna sine og motivere dem for skolen. Mediesamfunnet har tatt totalt overhånd, sukker han.

– Foreldre og barn sitter med det der i mange timer, og snakker ikke sammen. Den sosiale læringen er borte. Det er ikke er bra for den muntlige delen av prøver og for framføringer. De er ikke vant til å stå og prate til andre personer.

Å ta seg tid til å høre barna snakke om leksene, gjør at de lærer mer, sier han.

– Hvis man kan fortelle andre hva man har lært, vil man huske det bedre. Mer praktisk læring i skolen vil også kunne bidra til at barna opplever at de får til ting, som vil styrke selvfølelsen deres.

– Foreldre tar ikke ansvar

Kolstrøm mener barn og ungdom i dag får servert det meste både på skole og hjemme uten å ha løftet en finger. Som eksempel peker han på at mange får jule- og bursdagsgaver til tusenvis av kroner.

– De har ikke gjort en skit for å få de gavene. De har bare vært der. Jeg tenker at de slipper for lettvint unna. Barn skal være vant med å gjøre noe, for at de skal få noe, sier han.

Foreldrene svikter barna sine grunnleggende, mener læreren.

– Foreldrene har et fryktelig stort ansvar. Vi som jobber i skoleverket følger kunnskapsløftet og lover og regler for hvordan læring skal foregå, men dessverre er det mange foreldre som ikke tar ansvar. Jeg tror mange ikke er klar over hvor viktig det er, det de gjør, for at elevene skal få gode resultater.

Barn og ungdom lever i en helt annen verden enn da han vokste opp, sier rektoren.

– Før i tiden hadde vi faste ting vi måtte gjøre hjemme. Vi var vant med arbeid, gå i fjøset om morgenen og ta i et tak for å få noe.

Ikke nok å bare følge med i timen

Kolstrøm har inntrykk av at mange elever tror de kan lære det de skal i løpet av et skoleår hvis de bare følger med i timene. Men det holder ikke etter dagens krav i skolen, sier han.

– Pensumet vi har i dag i en god del fag er så stort at de er nødt til å gjøre noe hjemme. De må studere selv, og vise interesse for det de holder på med.

Han har selv undervist i matematikk i mange år.

– Det nytter ikke bare å regne fem, seks stykker på skolen tre dager i uken, og tro at du skal få en sekser i matematikk i åttende, niende og tiende klasse. Det er ikke mulig, du er nødt til å gjøre mer.

– Er elevene late?

– Jeg vet ikke om jeg skal si at de er late, det er en vane de har fått. Der ligger problemet. Når du får alt i hendene fra du er bitteliten, og ikke er vant til at du må ta ansvar for noe som helst, så blir det sånn, dessverre.

Flerbrukshall og basseng

Det står ikke på den økonomiske innsatsen for elevene i Tana. Nøkkeltall fra Skoleporten viser at driftsutgiftene per elev i Tana i fjor var 216.406 kroner, mens gjennomsnittet nasjonalt var 121.243 kroner.

Kolstrøm viser oss stolt rundt på den tre år gamle, lyse, flotte og moderne Tanabru skole, med flerbrukshall, svømmebasseng, kantine, sløydsal, musikk- og kunstrom, med alt man måtte trenge av utstyr til 120 elever.

– Det er noe annet enn da jeg gikk på barne- og ungdsomskolen, sier han.

Lønnsutgiftene ligger også høyere i Tana, med 168.088 kroner per elev mot 95.297 kroner i snitt nasjonalt. Driftsutgifter til undervisningsmateriell var 2.290 per elev i Tana, og 1.400 i snitt for hele landet.

Men bare 71,6 prosent av undervisningen ble gitt av personale med godkjent utdanning, mot 95,8 prosent på landsbasis. Den høye andelen ukvalifiserte vikarer og assistenter skyldes delvis at mange av de faste lærerne for tiden tar etterutdanning.

– Bassenget er helt nytt. Det åpnet i fjor høst og har et 25 meters basseng med sklie på 45 meter. Vi har alt, så hvis det er noen lærere som vil flytte nordover til en skole med flerbrukshall og basseng, er de hjertelig velkomne.

Verken lærere eller rektorer står i kø for å komme til Tana, men Kolstrøm vil ikke ta rektorskolen og bli fast rektor,

– Nei, det skal jeg ikke. Jeg har gått skoler nok, nå holder det!

Denne høsten overlater han jobben til en rektor fra en annen skole i Tana, og går tilbake som inspektør.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook