«Marius (14)» har fått fysiske smerter etter redsel for å dra på skolen

VANSKELIG: I hver skoleklasse er det trolig én elev som vegrer seg sterkt fra å gå på skolen. Ekspertene etterlyser et system som fanger opp elevene tidlig.
VANSKELIG: I hver skoleklasse er det trolig én elev som vegrer seg sterkt fra å gå på skolen. Ekspertene etterlyser et system som fanger opp elevene tidlig. Foto: Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix
I hvert klasserom sliter én elev med frykt for skolen, såkalt skolevegring. For «Marius (14)» ble smerten så ille at han ønsket seg en sykdom som ikke fantes.

Over hele landet fylles skolene igjen etter årets sommerferie. For noen barn og foreldre er det forbundet med glede og nysgjerrighet, for andre er det nervøsitet og redsel.

En jevn utvikling av redsel fra da han var liten, har gjort at «Marius (14)» fra Nord-Norge omtrent ikke er på skolen lenger. Han har det som kalles skolevegring.

Ifølge fagmiljøet oppstår skolevegring når barn er borte fra skolen fordi de er redde eller har ubehag. Det kan gå så langt som fysiske smerter.

«Marius» er ikke et ekte navn. For å beskytte familien har TV 2 valgt å anonymisere familien. Det er moren til Marius som uttaler seg.

Gjennom sommeren har 14-åringen hatt et stabilt godt humør, og ingen smerter. Når skolen ringer inn, blir situasjonen til Marius så ille at det blir til en fysisk smerte. For Marius har redselen ført til flere undersøkelser hos legen.

Skam, angst og depresjoner. Alt startet med at han var sensitiv for støy og dårlig oppførsel fra andre.

– Vi holder pusten nå rundt skolestart. Vi må bare gå og håpe på at det skal gå bra med det nye skoleåret. Han har klart å komme seg på skolen noen dager nå, men det er på bekostning av det sosiale og humøret, forteller moren.

Moren anslår at sønnen hennes var på skolen maks 15-20 ganger i løpet av 2019, enkelte dager var han der kun noen timer.

Undersøkelser på sykehuset

Redselen for skolen tok overhånd det siste året på barneskolen. Etter hvert ble det så ille at 14-åringen måtte dra til legen for å undersøke smertene i magen.

– Marius vil ha en sykdom fordi han ønsker en forklaring på hvorfor han ikke er på skolen. Det gjorde fysisk vondt, og vi dro til legen for å finne ut av hva som var galt med gutten vår, sier moren.

Etter flere undersøkelser hos legen og på sykehuset, fant de ingenting som var galt med gutten.

– Han sa før han dro at han håpet de fant noe. Det hadde vært lettere å forklare til vennene sine om hvorfor han var borte fra skolen. Når han ikke har en sykdom skylde på, blir det verre å gå tilbake på skolen, hvor alle spør om hvorfor han ikke er der, forteller moren.

Utdanningsdirektoratet: – Ingen plan for å håndtere problemet

Det er utdanningsdirektoratet (Udir) som har ansvaret for barnehage, grunnskolen og videregående skole. På sine hjemmesider skriver de at det er rundt ett barn per klasse som har skolevegring.

Overfor TV 2 opplyser direktoratet at det ikke finnes noen statlig føring på hvordan man skal håndtere skolevegring.

– Barn som vegrer seg for å gå på skolen er alvorlig, og noe skolen må ha gode systemer og praksis for å håndtere. Dette ligger innenfor skolens ansvar og samfunnsoppgave, og er et viktig bidrag i arbeidet mot frafall, sier Marit Hognestad, avdelingsdirektør for barnehage- og skolemiljø i Udir.

Det er skolen og lærerne som vurderer hvilken tilrettelegging som er nødvendig i og utenfor skolen, slik som skolehelsetjenesten og PPT.

– Det er også tilfeller der barn og familien deres har behov for oppfølging utover dette. Her kan skoleeier bidra for å legge til rette for et godt samarbeid mellom skolene og tjenestene, sier Hognestad.

Ekspert: Blir en reel smerte

Jo Magne Ingul, Psykologspesialist ved sykehuset Levanger og førsteamanuensis ved NTNU, har forsket på skolevegring i mange år. Han betegner skolevegringen som svært alvorlig.

– De får reelle smerter. Ungene har symptomer på en sykdom, men legen finner ingenting. Det som er vondt er bare det at de gruer seg så fælt. Alle vet hvordan det føles når man blir plutselig skikkelig redd, da knyter deg seg i magen, det skjer med barna da de kommer på skolen, sier eksperten.

Hva som er den direkte årsaken kan være sammensatt.

– Ungene utvikler eller har en angsttilstand, depresjon eller annet funksjonelt problem. Resultatet er at de blir borte fra skolen. Ungene kan fungere helt utmerket hjemme, men blir redd av skolen, og da tør man ikke dra dit, sier Ingul.

Foreldre opplever manglende hjelp

Trude Havik, førsteamanuensis på læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger, har studert skolevegring fra foreldrenes side.

ENGASJERT: Trude Havik har spesialisert seg på å forstå hvorfor barn ikke er på skolen. Foto: Jeanette Jensen
ENGASJERT: Trude Havik har spesialisert seg på å forstå hvorfor barn ikke er på skolen. Foto: Jeanette Jensen

– Studier fra foreldrenes perspektiv, viser at de blant annet opplevde at hjelpen ble gitt seint, og at det er manglende kompetanse om tematikken. De følte også at de ble tildelt skylden for problemene. Nå er det mange skoler og kommuner som jobber mye og godt, og har økt kompetansen om temaet, sier Havik.

Det var da Marius begynte i femteklasse at problemene oppsto. Det startet etter et større fokus på prøver.

– Etter å ha blitt redd og nervøs for skolen, har det ført til mer og mer fravær. På slutten av barneskolen begynte det å bli skikkelig vanskelig, og følelsen av å mislykkes førte til at han mistet grunnmuren han trengte, forteller moren.

– Få ungen på skolen

Det beste man kan gjøre for å bli kvitt problemet, er å dra på skolen, sier eksperten fra NTNU.

– For hver dag man er borte, så blir det vanskelig å komme tilbake. Barna blir ekstra redde for alle spørsmålene. Om det skjer, så har vi en ond sirkel.

Problemet starter allerede fra tidlig alder. Dette vil først komme til syne flere år etterpå.

– Det er mye som tyder på at problemet starter på barneskolen. Dette eskalerer i det skjulte. På barneskolen kan foreldrene ta ungene med på skolen, selv om ungen er redd. Når barnet blir eldre, så får ikke foreldrene tvunget de lenger, og fraværet blir veldig synlig på ungdomsskolen, sier Ingul.

– Vi har fysisk kledd på gutten

Flere ganger har foreldrene til Marius fysisk kledd på han og båret han inn i bilen.

– Vi blir veldig hjelpeløse som foreldre. Av hensyn til ham, kan vi kun snakke med de aller nærmeste om det. Han uttrykker at han skuffer oss med å ikke klare skolen. Det er ingen god følelse for oss å vite at sønnen vår er kjemperedd for å dra på skolen, forteller moren.

Familien har fått hjelp av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men opplever at de får for lite støtte.

– Det tar for lang tid og det er vanskelig å få hjelp fra BUP. Det føles som om BUP ikke har noen form for akutthjelp. Vi hadde forventninger om at de hadde kompetanse på skolevegring, og at det ble satt i gang et apparat da vi kom inn der. Slik var det altså ikke.

BUP: – Skolevegring gir ingen rett til behandling
TV 2 tar kontakt med BUP-avdelingen som har nedslagsfelt der familien bor. En av lederne uttaler seg på generelt grunnlag.

– Vi er veldig klar over problemet med skolevegring. Det er veldig vanskelig å behandle. Skolevegring i seg selv gir ikke noen rett til behandling. Om det er et underliggende problem, slik som angst, depresjon eller alvorlige lærevansker, er det noe vi kan behandle. At noen ikke har lyst til å gå på skolen er ikke noe BUP får behandlet, sier avdelingslederen.

Lederen sier det ikke er noen akutthjelp mot skolevegring fra sykehuset.

– Vi har ingen akutthjelp hos BUP. Dessverre er det ventetid hos spesialisthelsetjenesten. Skal det være akutthjelp i psykiatrien, så må det være fare for liv og helse, sier han videre.

– Ta kontakt fra første dag!

Havik fra Universitet i Stavanger påpeker viktigheten av at skolen og hjemmet samarbeider.

– Hjelpen ender med å falle gjennom to stoler. De på skolen sier det er hjemmet, mens de hjemme sier hjelpen kom for seint. Når det har gått så lang tid, er det ofte veldig komplekst om hvem som skal utøve hjelpen. Foreldre og skole må opprette kontakt allerede fra første fraværsdag, uansett hva det gjelder, sier Havik.

Havik etterlyser et registreringssystem av fravær.

– Det burde vært en nasjonalt registreringssystem av fravær som er likt for alle skolene. Får vi dette, kan vi få mer kunnskap på området, for nå er det manglende kunnskap om emnet, forteller Havik.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook