Den unge mannen som er pågrepet etter angrepet på al-Noor Islamic Center moské i Bærum lørdag, skal ha postet en hyllest til terroristen som tidligere i år drepte 49 personer i masseskytingene i to moskeer i Christchurch i New Zealand.

– Det hadde vært gøy. Valhall venter, heter det i meldingen som er postet i den mistenkte mannens navn.

Kan indikere større trend

Sondre Lindahl, terrorforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, tar forbehold om at politiets etterforskning må avdekke motivet for lørdagens angrep i Bærum.

Men om det stemmer at den antatte gjerningsmannen har hyllet New Zealand-terroristen og også har gjentatt noe av rasekrigsteorien terroristen forfektet, kan det indikere en litt større global trend, sier Lindahl til Nyhetskanalen søndag morgen.

– Vi har hatt flere angrep rundt om i verden basert på raseideologi, hvit nasjonalisme og høyreekstremisme, og så er spørsmålet om disse kan settes i sammenheng, forklarer Lindahl.

Ekkokammer på internett

Ifølge forskeren var det flere ting som gjorde New Zealand-terroristen Brentonm Tarrant unik. Det handler både om hvor han kom fra, hans klare bilde på raseideologi og hvorfor New Zealand skulle velges som mål.

– Samtidig ser vi at vi får flere høyreekstreme angrep og de kommuniserer på ulike fora på internett der de deler sin virkelighetsoppfatning. Disse foraene ser ut til å virke som ekkokammer der en virkelighetsforståelse bekreftes, og når man ser at andre gjennomfører angrep kan enkeltpersoner finne inspirasjon og styrke til å gjennomføre angrep, sier Lindahl.

Brenton Tarrant oppga i sitt terror-manifest at han var inspirert av terrorangrepet i Stockholm i 2017. Patrick Crusius, 21-åringen som er mistenkt for å ha drept 22 mennesker på et kjøpesenter i El Paso i Texas 3. august, skal ha vært inspirert av Tarrant.

– Alle må ta ansvar

Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam slår fast at det ikke var tilfeldig at det var en moské som var målet for lørdagens angrep i Bærum.

– Vi har solide tall fra 2017 som viser hvordan muslimhatet øker, og vi må som politikere spørre oss om vi har gjort nok for å forebygge disse holdningene, sa Gunaratnam til Nyhetskanalen lørdag kveld.

– Skaper dette frykt også på lengre sikt?

– Det gjør jo det. Muslimske foreldre må fortelle og forklare barna sine hva som har skjedd i Bærum. En måte å forebygge frykt og polarisering på er at vi alle tar en samtale om dette med våre barn, med våre familiemedlemmer og venner. Dette er ikke noe som muslimene må håndtere selv, dette er noe i som fellesskap må ta ansvar for sammen.