Slik er beredskapen endret etter 22. juli

NY MULIGHET: Med de nye politihelikoptrene har politiet mulighet til å få seks personer fra beredskapstroppen i luften i løpet av 15 minutter. Her under en øvelse i 2017.
NY MULIGHET: Med de nye politihelikoptrene har politiet mulighet til å få seks personer fra beredskapstroppen i luften i løpet av 15 minutter. Her under en øvelse i 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden.

Politiets håndtering av skytingen på Utøya har vært gjenstand for massiv kritikk.

Gjørv-kommisjonen, som fikk i oppdrag å vurdere innsatsen, pekte blant annet på uklare ansvarsforhold og dårlig samhandling mellom politi og forsvar.

Siden har mange ment mye, særlig om det nasjonale beredskapssenteret, som ennå ikke står klart.

Likevel, åtte år etter terroren, mener både politiet og Forsvaret at beredskapen er klart styrket.

– Vi har et bedre samarbeid enn noen gang, og vi har satt inn en rekke tiltak som gjør at vi er bedre rustet enn det vi var den gangen, sier beredskapssjef Knut Smedsrud i Politidirektoratet.

Det samme mener kommunikasjonsdirektør Eystein Kvarving. De peker begge på flere årsaker til den styrkede beredskapen.

Ny bistandsinstruks: Gjørv-kommisjonen slår fast at politiet ventet uforsvarlig lenge med å be Forsvaret om bistand 22. juli.

Da forespørselen først kom, måtte den godkjennes av politisk ledelse i Justisdepartementet. Det tok mer enn 20 minutter.

Prosessen fra forespørselen kom til Forsvaret hadde helikoptre i luften, tok dessuten flere timer.

Men i 2017 kom en ny bistandsinstruks på plass. Den slår fast at enhver politimester kan henvende seg direkte til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og be om bistand.

Overfor TV 2 opplyser kommunikasjonssjef Eystein Kvarving ved FOH at deres mål er aldri å bruke mer enn tre minutter på å gi politiet tilbakemelding.

Nye helikoptre: I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje.

Helikoptrene av typen Leonardo AW169 skal kunne flytte seks tjenestemenn med utstyr over 250 nautiske mil – det tilsvarer Oslo til Brønnøysund.

– Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud.

Forsvaret har fremdeles sine Bell-helikoptre, men i motsetning til for åtte år siden står to av dem nå i beredskap på Rygge. Til enhver tid har Forsvaret også seks redningshelikoptre av typen SeaKing klare for utrykning.

Nytt beredskapssenter: Det mye omtalte og omstridte beredskapssenteret på Taraldrud i Akershus skal stå klart i løpet av neste år. Fra 1. januar 2021 tas det etter planen i bruk.

Der skal beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombegruppen og krise- og gisselforhandlerne sitte samlet.

– Det gir oss en unik mulighet og det mest moderne beredskapssenteret i hele Europa, sier Smedsrud.

Flere politifolk: Politiet har fått 2.696 nye ansatte siden 2013, ifølge POD. Av disse er 1.641 politifaglig utdannet.

– I tillegg har politifolkene flere treningstimer, vi har flere IP3-godkjente politifolk og flere folk i beredskapstroppen, sier Smedsrud.

IP3-godkjente politifolk er spesielt trente for skarpe oppdrag og har over 100 treningstimer i året.

Siden 2011 har politiet også vært gjennom en reform. I dag har Norge 12 politidistrikter med 12 tilhørende nye operasjonssentraler. Reformen har imidlertid høstet mye kritikk, og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sa senest i april at han vurderer endringer.

To øvelser årlig: Politidirektoratet opplyser at de har flere øvelser både lokalt, nasjonalt og i samarbeid med andre aktører nå enn tidligere.

Politiet og Forsvaret øver sammen to ganger årlig. Det er øvelse Nordlys, som politiet arrangerer, og øvelse Gemini, som Forsvaret har ansvaret for.

Da terroren rammet Norge i 2011, var Anders Snortheimsmoen sjef for politiets beredskapstropp.

Til tross for de mange tiltakene som politiet og Forsvaret peker på, tror ikke han at dagens beredskap er så god som den burde vært.

– Nå står jeg på utsiden av det hele, men mitt inntrykk er at vi ikke har kommet langt nok. Jeg tror ikke sjefen tør å si rett ut hvor mye som kreves for å få på plass en god nok beredskap, sier Snorteheimsmoen.

– Samarbeidet med Forsvaret er så godt som det er mulig å få det med de ressursene man har, men det er ikke bra nok.

– Hva skal til for at det skal bli bra nok?

– Mer samhandling, mer samtrening, mer ressurser, mer tidsriktig materiell og en bedre organisering – både hos Forsvaret og hos politiet, sier han.

Smedsrud i politiet mener kritikken er uberettiget.

– Jeg tror aldri vi kan si at vi er utlært eller at vi har kommet langt nok, men vi har kommet et langt stykke lenger enn det vi hadde i 2011, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook