Familier betaler tusenvis for å bo på ti kvadrat – frustrasjonen tar protestene til kokepunktet

BOLIGMANGEL: Eiendomstomter er en stor mangel i millionbyen Hongkong. Der bor de 7,5 millioner innbyggerne i snitt på 14 kvadratmeter hver.
BOLIGMANGEL: Eiendomstomter er en stor mangel i millionbyen Hongkong. Der bor de 7,5 millioner innbyggerne i snitt på 14 kvadratmeter hver. Foto: Tyrone Siu/Reuters
Unge mennesker i Hongkong lever under et ekstremt økonomisk og akademisk press, men mest av alt frykter de tap av liberale rettigheter og demokrati.

I over to måneder har demonstranter gått ut i gatene og protestert mot en utleveringsavtale myndighetene i Hongkong ønsket å inngå med fastlands-Kina.

Selv om avtalen er skrinlagt, er den ikke offisielt lagt helt bort, og dette provoserer massene.

Hongkong er en del av Kina, men har stor grad av selvstyre. De har for eksempel ytringsfrihet, eget rettssystem og ingen utleveringsavtale med Kina, og slik vil de at det skal forbli. Demonstrantene krever en valgreform for å ha muligheten til å velge sine egne ledere.

Frykter framtiden

Hongkongerne ser at fastlands-Kina får mer makt over Hongkong og frykter hva det vil ha å si for framtiden. De frykter utlevering av mennesker som Kina anser som kriminelle, kan føre til krav om utlevering av mennesker som arbeider for menneskerettigheter og uttaler seg kritisk om kinesiske myndigheter, og de frykter tap av sine liberale rettigheter.

Henning Kristoffersen er sosialantropolog og Kina-kjenner, og forklarer at det eksisterer en dyp frustrasjon i store deler av befolkningen.

– Hongkong er over sin storhetstid. Midt på 90-tallet, da Hongkong ble gitt tilbake til Kina, utgjorde Hongkong én fjerdedel av hele Kinas BNP. Kina var avhengige av Hongkong som en innfallsport til handel og investeringer. Men nå utgjør Hongkong kun tre prosent av Kinas BNP, og Hongkong er mer avhengig av fastlands-Kina, sier Kristoffersen.

Innbyggerne i Hongkong har sterk identitetsfølelse. De setter sine liberale og demokratiske rettigheter høyt.

Spesielt gjelder det de unge i Hongkong, som ikke har levd under kolonitiden.

Sonic Lee (29) er musiker og låtskriver. Han bor i en leilighet sammen med sin mor i Hongkong, og er ofte ute i gatene og demonstrerer. Foto: Thomas Peter/Reuters
Sonic Lee (29) er musiker og låtskriver. Han bor i en leilighet sammen med sin mor i Hongkong, og er ofte ute i gatene og demonstrerer. Foto: Thomas Peter/Reuters

Mindre demokratisk

– Hongkongere ser at Kina blir mindre demokratisk og at de har blitt tøffere med tanke på opposisjon og ytringsfrihet, og ingenting av dette lover bra for fremtiden til de unge i Hongkong, sier Kristoffersen.

Reuters har møtt en rekke unge mennesker som er å se under demonstrasjonene i Hongkong. Sonic Lee er en 29 år gammel musiker og låtskriver:

– Jeg frykter for de bøkene jeg ikke får lese, og musikken jeg ikke får spille, sier Lee, til Reuters.

Han deltar selv i demonstrasjonene, men har ingen tro på at de skal klare å skape en stor politisk snuoperasjon.

– Hvis det skjer endringer i Hongkong, så er det fordi mange små mennesker gjør mange små ting over lang tid, sier han.

Ruka Tong (21) deler det 11 kvadratmeter store soverommet med sine to søstre. Hun har fem jobber og jobber sju dager i uken for å ha råd til å betale for studiene og for å bidra til familiens økonomi. Inntil i fjor bodde familien på fem på 28 kvadratmeter.
Ruka Tong (21) deler det 11 kvadratmeter store soverommet med sine to søstre. Hun har fem jobber og jobber sju dager i uken for å ha råd til å betale for studiene og for å bidra til familiens økonomi. Inntil i fjor bodde familien på fem på 28 kvadratmeter. Foto: Thomas Peter

Økonomisk press

Det er ikke bare politisk press som fyrer opp under trykkokeren. Mennesker fra Hongkong betaler mer i husleie enn folk i New York, London eller San Francisco - for leiligheter som er halvparten så store.

Ifølge New York Times, lever hongkong-kineserne på 14 kvadratmeter hver i snitt. Til sammenligning har folk i New York City-leiligheter 38 kvadratmeter hver.

– Generelt er det økonomiske interesser som styrer i Hongkong. Det er veldig investorvennlig og lite reguleringer. Det er lave skatter generelt, og store skattefordeler som gjør det til et mekka for investeringer. Finansselskaper har mye makt, sier Kristoffersen.

Forskjellene mellom rike og fattige er stor, og nesten én av fem hongkongere lever under fattigdomsgrensen. De har verdens lengste arbeidsuker, men lønnen har ikke holdt tritt med økningen i boligprisene.

Eunice Wai (30) er barneskolelærer. Hun bor sammen med foreldrene og en bror. Hun sier regjeringen i Beijing kontrollerer dem mer og mer. Som mange andre mener hun en urettferdig boligpolitikk gjør de rike rikere, og de fattige fattigere.
Eunice Wai (30) er barneskolelærer. Hun bor sammen med foreldrene og en bror. Hun sier regjeringen i Beijing kontrollerer dem mer og mer. Som mange andre mener hun en urettferdig boligpolitikk gjør de rike rikere, og de fattige fattigere. Foto: Thomas Peter

Minstelønnen i Hongkong er 40 kroner, og prisen for en leilighet er uoverkommelig for de fleste, skriver Reuters.

Boligpolitikken er noe av det som vekker raseri blant mange unge i Hongkong.

– Det er en urettferdig politikk som gjør de rike rikere. Vi har så lite plass i Hongkong, og det er vanskelig for folk å kjøpe et sted å bo. Eiendomsselskapene kontrollerer markedet, sier barneskolelærer Eunice Wai (30).

Peter Chang (23) bor sammen med faren og er i likhet med mange andre sint over myndighetenes inngripen i deres frihet og manglende demokrati.
Peter Chang (23) bor sammen med faren og er i likhet med mange andre sint over myndighetenes inngripen i deres frihet og manglende demokrati. Foto: Thomas Peter

Demonstrasjonene startet fredelig, men har eskalert i antall og intensitet, og nå advarer regjeringen i Kina om at handlingene til «radikale demonstranter» i Hongkong ikke kan tolereres.

Sanksjoner

Demonstranter kastet søndag egg og tagget ned bygningen med kontorene til Beijing-regjeringens representanter i Hongkong. En plakett med Kinas nasjonale emblem ble påsmurt svart blekk og måtte skiftes ut, noe som provoserte regjeringen i Beijing enormt.

– Disse handlingene utfordret åpent sentralregjeringens myndighet, heter det i en uttalelse fra myndighetene samme dag.

Calvin So var en av de som fikk juling på t-banen i Hongkong søndag.
Calvin So var en av de som fikk juling på t-banen i Hongkong søndag. Foto: Tyrone Siu

Senere samme dag gikk gjenger som trolig er tilknyttet den kinesiske mafiaen, Triadene, til angrep på mennesker som var på vei hjem fra demonstrasjonene. 41 personer ble skadet. Seks personer ble senere arrestert.

– Selvstendigheten Hongkong har nå med eget rettssystem gjelder til 2047. Innbyggerne ser alle at ledelsen i Hongkong blir mer og mer Kina-orientert, og det er klart at regjeringen i Beijing aldri vil godta en ledelse i Hongkong som ikke er Beijing-vennlig.

En avdeling i den kinesiske hæren opplyste mandag at den har begynt en antiterror-øvelse i byen Zhanjiang, som ikke ligger langt unna Hongkong. Den har offisielt ingenting med demonstrasjonene i Hongkong å gjøre, men en tidligere offiser, Yue Gang, mener øvelsen viser at soldater kan bli sendt til Hongkong om nødvendig.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook