PÅ MÅNEN: Apollo 11-astronauten Buzz Aldrin poserer ved det amerikanske flagget.
PÅ MÅNEN: Apollo 11-astronauten Buzz Aldrin poserer ved det amerikanske flagget. Foto: Neil Armstrong/NASA/AP/NTB scanpix

Dette visste du neppe om månelandingen

Lukter det brent krutt eller våt peis på månen?

I år er det 50 år siden menneskets første skritt på månen, da Neil Armstrong plantet sine fotavtrykk der og kom med uttalelsen som har gått inn i historiebøkene:

– Dette er et lite skritt for et menneske, men et gigantisk sprang for menneskeheten, var ordene som ble sendt fra månen og hjem til verden klokken 03.56 norsk tid natt til 21. juli 1969.

600 millioner mennesker fulgte den historiske måneferden på TV. Teknisk Museum i Oslo, som har åpnet en utstilling om månelandingen, beskriver hendelsen som et av de store øyeblikkene i teknikk- og vitenskapshistorien.

Britiske Sky News har samlet 11 fakta som du kanskje ikke kjente til om Apollo-programmet:

  • KRISEPLANER OM Å FORLATE ASTRONAUTENE PÅ MÅNEN: Hvis det gikk galt, og man ikke fikk fraktet Armstrong og Buzz Aldrin tilbake til månebanen og hovedfartøyet «Columbia», var det forberedt en tale for USAs president Richard Nixon som het «In the Event of Moon Disaster».
  • MÅNEN LUKTER: «Det luktet brent krutt», sier Apollo 17-astronauten Jack Schmitt, som er den nest siste som har gått på månen. Da Neil Armstrong fra Apollo 11 besøkte Norge i 2006, beskrev han månen som «en ørken som lukter som en våt peis».
  • RASISMEDEBATT: I borgerrettighetsbevegelsen var debatten om raser og klasse et hett tema. Armstrongs utsagn om «et gigantisk sprang for menneskeheten» ble problematisert av poeten og aktivisten Gil Scott-Heron i en tekst som viste hvordan spesielt afroamerikanere var rammet av fattigdom.
  • ASTRONAUTENE MÅTTE GÅ GJENNOM TOLLEN: Regler er regler, også for romhelter. På Honolulu flyplass måtte astronautene gå gjennom tollen, og skrive opp hva de hadde med seg inn i USA. «Månesteiner, månestøv og andre måneprøver» står det oppført i tollpapirene. Reiseruten er også ført opp: Avreise fra Cape Kennedy i Florida, ankomst: Honolulu og et mellomstopp på Månen.
  • FLAGGET VELTET: Da månelandingsfartøyet «Eagle» lettet fra månen og skjøt i været, lastet med måneprøver og filmkassetter, veltet flagget som Armstrong og Aldrin hadde plantet på månen.
  • FIKSET MED PENN: Da Armstrong og Aldrin entret «Eagle», kom førstnevnte uheldigvis borti en bryter slik at den gikk i stykker. Uten bryteren kunne de ikke starte motoren. Men Aldrin reagerte raskt, og improviserte med å bruke en penn som i dag er utstilt på flymuseet i Seattle.
  • EN AV ASTRONAUTENE TRODDE PÅ ALIENS: Apollo 14-astronauten Edgar Mitchell var 90 prosent sikker på at mange UFO-observasjoner skyldtes «besøkende fra andre planeter». Han hevdet at han hadde møtt utenlandske tjenestemenn som hadde møtt utenomjordiske vesener, og at myndigheter rundt i verden hemmeligholder opplysninger om utenomjordisk liv.
  • DE ORIGINALE APOLLO 11-OPPTAKENE ER FORSVUNNET: NRKs opptak fra månelandingen ble spilt over, og de originale Apollo 11-opptakene led trolig samme skjebne, noe som har gitt næring til konspirasjonsteorier om at månelandingen var forfalsket. I anledning 40-årsjubileet fant imidlertid NASA opptak som de forbedret ved hjelp av moderne bildebehandlingsteknologi.
  • REPARERTE MED DUCT TAPE: Da en av hjulskjermene til roveren ble ødelagt, hindret det ikke Apollo 17-astronautene Gene Cernan og Jack Schmitt i å utføre oppdraget sitt. De brukte fire kart og duct tape for å lage en ny hjulskjerm.
  • UNION JACK ER PÅ MÅNEN: Den britiske ingeniøren Keith Wright sier at han la igjen et britisk «visittkort» på ett av festene som ble brukt i et solcelle-eksperiment på Apollo 11-romekspedisjonen: «Jeg skrev navnet mitt der, og tenkte at jeg skriver 'UK'. Så tenkte jeg at jeg måtte tegne et lite unionsflagg.»
  • CIA VAR INVOLVERT: Et avgradert CIA-notat fra 1968 røper ifølge Sky News at etterretningsorganisasjonens visedirektør for forskning og teknologi kan ta æren for Apollo 8, som var den andre bemannede romferden i Apollo-programmet, og den første til å gå i bane rundt månen. NASA endret nemlig planene for Apollo 8 etter at CIA tipset dem om at det sovjetiske romprogrammet ønsket å gjennomføre en ferd i bane rundt månen før 1969. I den daglige briefingen president Lyndon B. Johnson fikk 2. november 1968, heter det at kunngjøringen om Apollo 8-ferden trolig skapte et dilemma for Sovjet. Et forsøk på å komme NASA i forkjøpet, ville være ekstremt risikabelt, ifølge CIA.
Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin venter på at et helikopter skal plukke dem opp.
Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin venter på at et helikopter skal plukke dem opp. Foto: Milt Putnam/US Navy/NTB scanpix
JoAnn Morgan (midt i bildet) var den første kvinnen som deltok i en oppskyting fra Kennedy Space Center i Florida. Foto: NASA/AP/NTB scanpix
JoAnn Morgan (midt i bildet) var den første kvinnen som deltok i en oppskyting fra Kennedy Space Center i Florida. Foto: NASA/AP/NTB scanpix
US Navy bistår etter at kapselen har landet.
US Navy bistår etter at kapselen har landet. Foto: Milt Putnam/US Navy/NTB scanpix
Neil Armstrong på vei ned til månens overflate. Foto: NASA/AP/NTB scanpix
Neil Armstrong på vei ned til månens overflate. Foto: NASA/AP/NTB scanpix
Disse tolv har gått på månen. Foto:AP/NTB scanpix
Disse tolv har gått på månen. Foto:AP/NTB scanpix
600 millioner så TV-bildene fra månelandingen. Foto: NTB scanpix
600 millioner så TV-bildene fra månelandingen. Foto: NTB scanpix
Astronaut Buzz Aldrin på vei ned stigen fra månelandingsfartøyet.
Astronaut Buzz Aldrin på vei ned stigen fra månelandingsfartøyet. Foto: Neil Armstrong/NASA/NTB scanpix
President Richard Nixon hilste på astronautene etter landingen. Foto: AP/NTB scanpix
President Richard Nixon hilste på astronautene etter landingen. Foto: AP/NTB scanpix
Buzz Aldrin poserer for fotografen.
Buzz Aldrin poserer for fotografen. Foto: Neil Armstrong/NASA/NTB scanpix
Apollo 11-astronautene hylles som helter i New York 13. august 1969. Foto:AP/NTB scanpix
Apollo 11-astronautene hylles som helter i New York 13. august 1969. Foto:AP/NTB scanpix
Fra NASAs Mission Operations Control Room 20. juli 1969. Foto: AP/NTB scanpix
Fra NASAs Mission Operations Control Room 20. juli 1969. Foto: AP/NTB scanpix
Månelandingsfartøyet «Eagle» på vei mot hovedfartøyet «Columbia».
Månelandingsfartøyet «Eagle» på vei mot hovedfartøyet «Columbia». Foto: Michael Collins/NASA/NTB scanpix
Dette bildet fra 20. juli 1969 viser Buzz Aldrins sko og fotavtrykk.
Dette bildet fra 20. juli 1969 viser Buzz Aldrins sko og fotavtrykk. Foto: Buzz Aldrin/NASA/NTB scanpix
Apollo 11-astronauten Buzz Aldrin gjennomfører solvindforsøk på månens overflate.
Apollo 11-astronauten Buzz Aldrin gjennomfører solvindforsøk på månens overflate. Foto: Neil Armstrong/NASA/NTB scanpix
Buzz Aldrin vandrer på månen.
Buzz Aldrin vandrer på månen. Foto: Neil Armstrong/NASA/NTB scanpix
I juli 1971 var Apollo 15-romekspedisjonen på månen.
I juli 1971 var Apollo 15-romekspedisjonen på månen. Foto: David R. Scott/NASA/AFP/NTB scanpix
Et kamera er blant tingene som er blitt igjen på månen etter Apollo-ekspedisjonene.
Et kamera er blant tingene som er blitt igjen på månen etter Apollo-ekspedisjonene. Foto: Handout/NASA/NTB scanpix
Apollo 15 roveren er blant tingene som forlatt på månen.
Apollo 15 roveren er blant tingene som forlatt på månen. Foto: Handout/NASA/NTB scanpix
Apollo 14-astronauten Edgar D. Mitchell poserer ved det amerikanske flagget.
Apollo 14-astronauten Edgar D. Mitchell poserer ved det amerikanske flagget. Foto: Handout/NASA/NTB scanpix
Buzz Aldrin gjennomfører forsøk.
Buzz Aldrin gjennomfører forsøk. Foto: Neil Armstrong/NASA/NTB scanpix