strålevernet er bekymret:

– Vi oppdager hele tiden nye avvik i varslingssystemet for atomulykker

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det store utfordringer med varslingssystemet for atomulykker

Brannen om bord på en russisk atomdrevet ubåt i Barentshavet 1. juli kunne ha endt i en global katastrofe, ifølge en russisk militærrådgiver.

– De delte alle samme skjebne – å redde livet til sine kamerater, redde fartøyet og forhindre en katastrofe av globale proporsjoner gjennom å betale med sine egne liv, sa Sergej Pavlov, rådgiver til marinens befal, i minneordet om ubåtmannskapet ifølge det russiske nyhetsnettstedet Fontanka.

Men ifølge russiske myndigheter var dette ikke en atomulykke.

Derfor mente man at Norge ikke trengte å varsles om hendelsen, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til TV 2.

– Hvis det hadde vært en atomulykke i forrige uke, skulle vi vært varslet gjennom den bilaterale varslingsavtalen, sier fungerende avdelingsdirektør Øyvind Gjølme Selnæs til TV 2.

Ville ikke svare

Landets forsvarsminister Sergej Sjojgu har uttalt at atomreaktoren var «fullstendig isolert og ubemannet», og at «mannskapet gjorde alle nødvendige tiltak for å beskytte reaktoren».

Russland ville i forrige uke ikke svare Norge på om det hadde funnet sted en ulykke med en atomubåt i norske nærområder. DSA fikk vite om hendelsen ved å lese om den i mediene, forteller Selnæs.

Etter den forrige ubåtbrannen i Nordvest-Russland i 2015, ga norske myndigheter uttrykk for at de ville bli varslet av russerne om atomulykker, og ikke bli orientert om saken ved å lese nettaviser, ifølge Nord24.

I september 2015 undertegnet Norge og Russland derfor felles varslingsprosedyrer ved atomulykker. Prosedyrene skulle innebære at Norge fikk kvalitetssikret og rask varsling fra Russland.

– Dette er en ny bekreftelse på at atomsamarbeidet mellom Norge og Russland er basert på gjensidig tillit. Avtalen sikrer rask informasjonsutveksling ved atomhendelser og er en viktig milepæl i vårt samarbeid med Russland, sa DSA-direktør Ole Harbitz da avtalen ble undertegnet.

Flere ubåtbranner

Flere russiske atomubåter har blitt rammet av branner og ulykker de siste årene:

  • I april 1989 sank atomubåten Komsomolets. Overlevende fra ubåttragedien mener de avverget en atomeksplosjon, og sa nylig til TV 2 at norskekysten kunne blitt selvlysende.
  • I august 2000 sank atomubåten Kursk i Barentshavet.
  • Problemer med brannslukkingsutstyret i november 2008 kostet 20 personer om bord i en atomdrevet ubåt livet utenfor Vladivostok.
  • I desember 2011 brant atomubåten Jekaterinburg ved et verft utenfor Murmansk. Ubåten skal ha hatt langtrekkende atomraketter om bord.
  • I september 2013 brant atomubåten Tomsk ved et verft i Vladivostok.
  • I mars 2014 brant den utrangerte ubåten Krasnodar ved et verft i Snezjnogorsk.
  • I april 2015 brant atomubåten Orel ved et verft i Arkangelsk.

I tillegg til ubåtbrannene har trusselbildet endret seg, noe som har gitt nye utfordringer for det videre arbeidet med norsk atomberedskap.

Russiske ubåter gjennomfører jevnlig tokt og øvelser i Barentshavet og tilstøtende havområder, og Norge mottar 30-40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske atomubåter.

Forlis av reaktordrevne fartøy kan gi akutte stråleskader og andre helseeffekter for befolkningen i nærområdet, ifølge norske krisemyndigheter.

Den økte risikoen for radioaktive utslipp har ført til at nordmenn oppfordres til å ha jodtabletter hjemme. Salget ble, ifølge NRK, doblet etter premieren på HBO-serien «Tsjernobyl».

Viktig for Norges sikkerhet

Dersom det skjer en atomhendelse i Norge eller i utlandet er varslingssystemet av stor nasjonal sikkerhetsmessig betydning. Norge har ifølge DSA en permanent beredskap for å håndtere atomhendelser, med egen døgnvakt for varsel nasjonalt og internasjonalt.

Strålevernmyndighetenes oppgave er å sørge for en effektiv og hurtig håndtering etter en atomulykke, og vurdere tiltak for å få så små konsekvenser som mulig.

– Når varslingssystemene ikke fungerer som de skal, tar det lenger tid før vi får satt i gang dette arbeidet, sier fungerende avdelingsdirektør Øyvind Gjølme Selnæs til TV 2.

Aftenposten avdekket i januar alvorlige brudd i varslingssystemet. Norge hadde i høst 16 alvorlige avvik og sammenbrudd, og lå nede i opp til 12 timer hver gang.

Et nytt system for å håndtere varsel om atomhendelser var på plass 7. desember.

– Etter det er vi ikke kjent med noen nye avvik, sa direktør Håkon Grimstad i Norsk Helsenett til Aftenposten.

Fant nye avvik

Men TV 2 kan avdekke at norske myndigheter fremdeles har store utfordringer med varslingssystemet, tross forsikringene fra det statlige foretaket Norsk Helsenett, som har ansvaret for å drifte IKT-systemene i helsevesenet.

I begynnelsen av juni, altså litt under en måned før atomubåtbrannen i Barentshavet, slo en avdelingsdirektør i DSA alarm, og rapporterte om nye avvik til Norsk Helsenett (NHN). Direktør Ole Harbitz og avdelingsdirektør Per Strand ble også orientert om den fornyede bekymringen for varslingssystemet:

– Vi har fremdeles store utfordringer med varslingssystemet for atomhendelser, og DSA ser alvorlig på dette. NHN meldte på slutten av høsten 2018 at det nye varslingssystemet for atomhendelser nå var operativt og fungerte som det skulle. Dessverre har vi igjen hatt en periode med stadig nedetid og problemer med varslingssystemet. Vedlagt er en oversikt over 7 nye avvik som er registrert siden januar i år, heter det i en epost som TV 2 har fått innsyn i.

– Veldig alvorlig

Selnæs sier at etaten er i nær dialog med Norsk Helsenett, for å finne avbøtende tiltak på situasjonen.

– Vi ser veldig alvorlig på det. I verste fall har dette konsekvenser for vår beredskap, og hvor raskt vi er i stand til å håndtere ting som skjer, sier han.

Samtidig som DSA er bekymret over avvikene de har funnet, understreker Selnæs at disse avvikene ikke har vært under reelle atomulykker, men under tester og øvelser.

– Vi ser med største alvor på de avvikene som vi ikke oppdager. Vi vet ikke at avvikene er der før vi oppdager det under rutinetestene våre eller i en øvelse.

– Har det skjedd i år?

– Ja, det har skjedd. Vi har veldig ofte rutinetester for å sikre at disse systemene er oppe og går, og så blir vi overrasket når vi ser at systemene ikke fungerer som forventet, sier Selnæs.

Avdelingsdirektøren sier at det er funnet tre forskjellige typer avvik i varslingssystemet for atomhendelser.

– Det vi synes er bekymringsverdig, er at disse avvikene dukker opp hele tiden og må lukkes. Hver gang må det finnes nye løsninger og lukkes på nye måter. Mest alvorlig er det med avvik som vi ikke vet er der før vi oppdager dem når vi tester systemene, sier Selnæs som beskriver de ulike avvikene slik:

  • Det ene er at noen sender en melding om at noe har skjedd, men DSA mottar ikke meldingen og får dermed ikke varselet.
  • Det andre er at DSA får melding om at noe har skjedd, men alarmklokkene ringer ikke. Ingen fanger opp at meldingen har kommet, og den blir ikke videreformidlet slik som den skal.
  • Den tredje typen avvik er hvis deler av systemet faller ut, men ikke andre. Da blir det veldig «ruskete», og informasjonen går ikke den veien den skal.
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook