Dette bør du gjøre hvis du brenner deg på en manet
Det er mange kjerringråd som verserer rundt det å lindre brennmanet-sår, men ikke alle er like gode.
Når fellesferien er i gang og man har fri, er det ingenting som hjelper like godt mot sommervarmen som et avkjølende bad i det friske saltvannet langs kysten.
Men du kan raskt ende opp med å måtte svømme i sikksakk for å unngå å komme borti brennmaneter, som også dukker opp i takt med at det blir varmere i været.
Au!
Men hvordan blir man kvitt den irriterende kløen hvis man først har kommet til skade for å ta borti en brennende, geléaktig manet?
Det er flere gode, men også mange dårlige råd, om hva man kan gjøre. Hva som faktisk fungerer, er mer usikkert.
Fagredaktør i Apotek 1, Xuan Nguyen, sier til TV 2 at de fleste rådene som verserer ikke har noe for seg.
Av de mest kjente kjerringrådene er å påføre potetmel, tannkrem, yoghurt, urin eller å smøre glassmanet på huden.
– At tannkrem, yoghurt eller til og med urin skal kunne bidra til lindring, er nok dessverre usant. Det vil sannsynligvis bare føre til at plagene blir verre, så det vil jeg ikke råde noen til å prøve. Å gni en glassmanet på såret vil heller ikke ha noe for seg, sier Nguyen.
Styr unna eddik
Et annet kjent og kjært triks skal være å påføre eddik på huden der man har brent seg. Det skal ikke være så lurt, ifølge Nguyen.
– Eddik er et råd jeg har hørt om, men det vil jeg fraråde. Tidligere var det et velkjent råd, men det forverrer bare irritasjonen. Det får faktisk bare neslegiften til å løsne bedre fra manet-trådene og gjøre vondt verre, sier Nguyen.
Dette fungerer
Selv om mange råd ikke fungerer, er det visse ting man kan gjøre som har en effekt.
– Hvis du brenner deg på huden er det lurt å skylle rikelig med saltvann. Da får man bort det meste av neslegiften. Det er viktig å ikke skylle med ferskvann, for det kan føre til at giften sprer seg ytterligere og plagene bare blir verre, forklarer Nguyen.
– Det er også viktig å sørge for at det ikke henger noen manettråder igjen, så å få renset huden skikkelig er lurt. Bruk gjerne pinsett eller hansker for å fjerne de. Om tråden er vanskelig å få bort, kan det være et triks å gni saltvann med sand i for å få bort rester av nesle-tråder, sier Nguyen.
Hvis man skulle være så uheldig å bli brent i øye kan det føre til ekstra ubehag, men skulle det skje bør du følge disse rådene.
– Da bør du forsøke å få skylt øyet i lunkent vann. Da er det viktig å ha en myk stråle med vann og gjøre dette i hvert fall i 20 minutter, så man får skylt det skikkelig. Å bli brent i øyet byr jo på mer ubehag enn på huden, så det kan være lurt å oppsøke lege for å få undersøkt det skikkelig, sier Nguyen.
– Det er viktig at man ikke får skittent vann i øynene, så å benytte seg av rent springvann er best. Det skal være dekkende når man skyller så lenge som i 20 minutter, forklarer Nguyen.
Nguyen legger til at kremer og salver med smertestillende midler også er å få tak i, og de kan være til hjelp om svien skulle bli for uutholdelig.
Vokser fort
De to vanligste brennmanet-artene vi har her til lands trives i kystvann og langs fjærekanten. De er relativt små om våren, men de vokser seg raskt større utover sommeren.
Det er ikke uvanlig at manetene kommer samlet i større grupper. Maneten kommer seg hovedsakelig rundt ved hjelp av havstrømmene, men kan stige opp og ned for egen maskin. Det hender også at de hoper seg opp i viker og inne i fjorder på grunn av havstrømmene.
De to brennmanet-sortene vi har flest av i Norge er den klassiske røde brennmaneten, og den litt mindre slektningen som er blå i fargen. Den røde er den vi har mest av, og den blir også størst av vekst. Den blå brennmaneten er også litt mer varmekjær enn den røde.
Glassmaneten som vi også har i Norge har faktisk nesletråder den også. Altså de trådene som man kan brenne seg på, men på glassmaneten er disse mindre kraftfulle og de brenner bare litt i forhold til de røde og blå.
Manet-år?
Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet sier til TV 2 at det er vanskelig å vurdere om det er manet-år eller ikke.
– Det er lite kvantitativ forskning på manet-forekomster i Norge så sammenligningsgrunnlaget er dårlig. Men vi har fått inn flere tips om at det er observert mye maneter i Oslofjorden, Rogaland og spesielt i Stavanger så langt i sommer, sier Falkenhaug.
Hvis forekomsten av brennmaneter blir stor kan det forårsake problemer, ikke bare for badeglade.
– Tilbake i 2010 husker jeg det ble observert veldig mange tilfeller av store manet-forekomster. Det ført blant annet til problemer for rekefiskere, som fikk trålenett fulle av maneter. Det var også flere ferger på vestlandet som fikk problemer med maneter i kjølvannet, sier Falkenhaug.
