– Norskekysten kunne blitt selvlysende

De som overlevde ubåtkatastrofen i Barentshavet i 1989 mener de avverget en atomeksplosjon.

Ubåttragedien utenfor Bjørnøya i 1989 krevde 42 menneskeliv, men konsekvensene kunne blitt mye større.

Det mener de overlevende fra Komsomolets.

Flere av besetningsmedlemmene ble værende ombord selv om ubåten brant og skroget ble fylt med giftig røyk.

Før evakueringen, rakk de å stenge atomreaktoren. Hadde ikke de gjort dette, ville resultatet blitt katastrofalt for Norge, sier Aleksander Kozjanov til TV2.

– Etter all sannsynlighet hadde det inntruffet en atomeksplosjon. Og kysten av Norge hadde i dag vært selvlysende. Mannskapet utførte sin plikt til det siste.

Atomtorpedoer

På 1700 meters dyp ligger i dag ubåtvraket og lekker radioaktivitet.

I tillegg til reaktoren, fins det to atomtorpedoer ombord.

Disse våpnene, som Sovjetunionen utviklet på 1950-tallet, skulle ikke bare kunne senke ett skip, men ødelegge alt liv innenfor en radius på flere kvadratkilometer.

Bellonas Frederic Hauge mener likevel Komsomolets i dag utgjør en relativt liten trussel mot miljøet.

– Den ligger så dypt at forurensningen vanskelig kommer så veldig inn i det økologiske systemet. Dessuten er det ikke er noen eksplosjonsfare eller noe akutt ulykkespotensial, sier Hauge til TV2.

IKKE AKUTT: Bellonas Frederic Hauge mener Komsomolets ikke utgjør noen akutt forurensningsfare. Foto: Aage Aune.
IKKE AKUTT: Bellonas Frederic Hauge mener Komsomolets ikke utgjør noen akutt forurensningsfare. Foto: Aage Aune.

Psykologisk effekt

Lørdag la Havforskningsinstituttet ut på tokt for å foreta tidenes hittil grundigste kartlegging av forurensningen fra vraket.

En avansert norsk-utviklet miniubåt skal ta levende bilder av båten, og ta prøver av både vann og havbunn.

Forrige store ekspedisjon til området var det russerne selv som gjennomførte i 2007. Den slo fast at det var lekkasjer av radioaktivitet gjennom en ventil i skroget. De norske forskerne skal nå undersøke om lekkasjene har blitt verre i løpet av de siste 12 årene.

Hauge mener årets tokt først og fremst er viktig for Norges gode navn og rykte i utlandet.

– Vi eksporterer enorme verdier og fisk fra Barentshavet, og det er fortsatt rent. Det er en veldig viktig forutsetning for den eksporten. Vi kan veldig fort få det vi kaller en renommé-effekt, sier Bellona-lederen.

- Vi må ha oversikt og vi må kontrollere.

Vil heve vraket

Komsomolets er i dag det eneste radioaktive vraket fra den kalde krigen som ligger i norske farvann.

De overlevende ønsker sommerens norske ekspedisjon velkommen, men skulle ønske at man gikk enda lenger.

OVERLEVDE: Aleksander Kozjanov mener Norge burde takke de overlevdende fra Komsomolets. Foto: Aage Aune.
OVERLEVDE: Aleksander Kozjanov mener Norge burde takke de overlevdende fra Komsomolets. Foto: Aage Aune.

– Man burde heve den. I alle fall de radioaktive elementene, slik som torpedoene. Det er ingen hemmelighet at de fortsatt ligger der nede, og hvis de går i oppløsning vil det føre til forurensning av havet, sier ubåtmannen Kozjanov, som unnslapp ulykken i live.

Frederic Hauge tror det er urealistisk, gitt den store dybden.

– Å heve den, det tviler jeg på går an.

De siste årene er over 100 russiske atomreaktorer fra den kalde krigen blitt hevet fra Barentshavet. Det er fortsatt mange igjen som utgjør en større fare enn Komsomolets.

Hauge mener den største bekymringen nå er at Russland igjen har startet en storstilt opprustning av sitt atomvåpenarsenal.

– Det er klart at vi er sterkt bekymret for de nye avfallsmengdene. Vi har fortsatt mange, mange år igjen med å rydde opp og sikre det som er der. Så det er en veldig bekymringsfull situasjon.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook