Kulturminner i Arktis spises opp

Under et tokt på Svalbard nylig fikk forskerne nedslående nyheter. Ny undervannsteknologi avslørte at ukjente kulturminner er i ferd med å bli spist opp som følge av klimaendringene og høyere temperatur i havet.

I en fjord på Svalbard er arkeologer og forskere på sporet av den tyske hvalfangstskuta «Figaro» som brant og sank i 1908. I dag er dette et kulturminne som få har sett før.

– Ja, slik har den ligget helt frem til nå. Relativt uforstyrret på mellom 27 og 30 meter, sier Øyvind Ødegård.

Han er marinarkeolog ved NTNU, og på vei til vraket i en lettbåt fra forskningsskipet «Helmer Hanssen».

Brant og forsvant

Ødegård forteller at «Figaro» ble bygd i Tyskland i 1879 og var bygd i tre. Det var trolig laget for å være et flytende hvalkokeri i 1904, og hadde sin første sesong på Svalbard.

Undervannsdroner finner ukjente kulturminner. FOTO: UiT
Undervannsdroner finner ukjente kulturminner. FOTO: UiT

– 25. juli 1908 klokken halv fem på morgenen tok det fyr. En kort intens brann oppstod, og så sank den rett til bunns, forteller Ødegård.

Det er mange slike historier som aldri har kommet fram.

På 1600- og 1700-tallet var det flere hundre hvalfangstskuter på Svalbard. Mange forsvant og er aldri funnet igjen.

Ny undervannsteknologi derimot gjør det nå mulig å kartlegge skjulte kulturskatter. Samtidig setter ikke autonome farkoster avtrykk i naturen og gjør forskningen langt mer effektivt og tryggere.

Forskere tar i bruk ny teknologi for å finne ukjente kulturminner på havbunnen. FOTO: Jørn Berger-Nyvoll
Forskere tar i bruk ny teknologi for å finne ukjente kulturminner på havbunnen. FOTO: Jørn Berger-Nyvoll

Unike muligheter

– Dette gir oss innsikt og innblikk i en verden som man rett og slett ellers ikke kan se eller studere, sier Jørgen Berge professor ved UiT, Norges arktiske universitet.

– Med tanke på klimaendringer og det som skjer her er det viktig å se hva disse betyr for næringskjeden, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT, Norges arktiske universitet.

Det pågår nå et samarbeid mellom blant annet NTNU, universitetene på Svalbard og i Tromsø samt andre fagmiljøer som kan gi forskerne mange svar om både klima og kulturhistorie i arktiske strøk.

Anne Husebekk, Rektor, UiT, Norges arktiske universitet FOTO: Jørn Berger-Nyvoll
Anne Husebekk, Rektor, UiT, Norges arktiske universitet FOTO: Jørn Berger-Nyvoll

– Hvis vi nå klarer å jobbe sammen med å forene våre krefter, så tror jeg vi har en helt unik mulighet til å være internasjonalt ledende til å utvikle plattformer og systemer som gjør oss i stand til å gå inn i disse vanskelige områdene, både under isen og der isen trekker seg tilbake, sier Berge,

– På denne måten kan man forstå hvordan dette systemet fungerer og endres i fremtiden, sier han.

Nedslående nyheter

– Både teknologer, biologer, arkeologer og historikere må samarbeide for å få informasjonen korrekt innsamlet og vurdert, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT.

Toktet på Svalbard ga også nedslående nyheter.

For så langt har man trodd at lave sjøtemperaturer og is har holdt kulturminnene i god forfatning.

– Når vi kunne gå ned med godt utstyr så kunne vi se på vrakene. Da så vi helt tydelig at vrakene er i ferd med å bli spist opp av som kryp som ikke har vært så langt nord tidligere. Dette er også en del av klimaforandringene, sier Husebekk.

Pælemark og sprer seg raskt

– Dette er pælemark, et trespisende bløtdyr som er i slekt med blåskjell, og som ble registrert på Longyearbyen for kun tre år siden, forteller Jørgen Berge professor ved UiT, Norges arktiske universitet.

Jørgen Berge, Professor, UiT, Norges arktiske universitet FOTO: Jørn Berger-Nyvoll
Jørgen Berge, Professor, UiT, Norges arktiske universitet FOTO: Jørn Berger-Nyvoll

– Den sprer seg nordover. Det er bekymringsfullt at den nå angriper kulturminner som vi trodde lå trygt på havets bunn, sier Berge.

Derfor vil det være viktig å kartlegge havbunnen rundt Svalbard både under isen og i områder som nå kommer frem i dagen etter at isen nå trekker seg tilbake.

– Det haster med å få registrert kulturminnene før de forsvinner, sier Berge.

– Ubemannede fartøyer gir oss nye muligheter som vi må bruke godt, sier Husebekk.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook