Valglistene foran høstens kommune- og fylkestingsvalg domineres, som vanlig, av menn. Særlig menn over 40 år.

Det viser en oversikt fra Statistisk Sentralbyrå over de 54.254 personene som står oppført på en valgliste i år.

Frp færrest kvinner

23.258 av kandidatene er kvinner, noe som tilsvarer 43 prosent. Det er omtrent det samme som ved valget for fire år siden.

SV er det eneste partiet med flest kvinner, med en andel på 55 prosent. Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet ligger litt under 50 prosent.

Og også i år ligger Fremskrittspartiet lavest, med en kvinneandel på 28 prosent.

Blant listekandidatene under 40 år er kjønnsbalansen ganske jevn, Men i aldersgruppene over 40 år er det en klar overvekt av mannlige kandidater. Ifølge statistikken er de eldste kandidatene som står på valg 88 år gamle. seks menn og fire kvinner.

Likestillingsombudet håpet på mer

Assisterende likestillingsombud Mads Harlem sier seg fornøyd med at kvinneandelen ikke i hvert fall ikke går ned.

– Enkelte partier er gode på å jobbe systematisk med rekruttering av kvinner, og hadde alle partiene gjort det slik så hadde nok økningen fra forrige valg trolig også vært større enn 0,3 prosent, påpeker Harlem.

Antall kvinner og menn på valglistene, etter kjønn og alder. Kilde: Valgstatistikk, SSB
Antall kvinner og menn på valglistene, etter kjønn og alder. Kilde: Valgstatistikk, SSB

Politikerne på listene til lokalvalget har høyere utdanning enn befolkningen de skal representere. Nesten halvparten, 47 prosent, av listekandidatene har universitets- eller høgskoleutdanning. I befolkningen totalt har litt over en tredel, 37 prosent, utdanning på dette nivået.

Bare 14 prosent har kun grunnskoleutdanning, mot 26 prosent i befolkningen generelt.

Arbeiderpartiet stiller flest kandidater til lokalvalget, fulgt av Senterpartiet og Høyre. Antallet kommuner er redusert fra 428 til 356 siden forrige gang. Og antallet fylker er nesten halvert , fra 18 til 10.

– For dårlig!

5 prosent av årets listekandidater har innvandrerbakgrunn. Det er en oppgang på 0,8 prosentpoeng i forhold til 2015-valget. For dårlig, mener likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Når det kommer til listekandidater med minoritetsbakgrunn så mener jeg vi har en lang vei å gå, selv om det er en liten økning sammenlignet med lokalvalget i 2015. Når 17 prosent av Norges innbyggere har innvandrerbakgrunn så er det synd at ikke flere enn fem prosent er listet som kandidater til kommunestyrevalget. Her må partiene gjøre en mye bedre rekrutteringsjobb. Det er viktig at valglistene gjenspeiler det mangfoldige samfunnet vi lever i, både når det gjelder kjønn, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsettelse og alder, sier Mads Harlem til TV 2.

Kilde: Valgstatistikk, SSB
Kilde: Valgstatistikk, SSB