Abbasi-saken:

– Norge som nasjon har mislyktes

Tvangsreturen av Abassi-familien har ført til sterke reaksjoner i Norge. Sjefen for Politiets utlendingsenhet minner om at familien ikke har forholdt seg til domstolenes vedtak eller gjennomført en frivillig retur.

Abbasi-søsknene har nå landet i Norge etter at Afghanistan nektet å ta imot de tre søsknene. Saken har vakt sterke reaksjoner i lokalsamfunnet og på Stortinget.

Kort tid etter pågripelsen gikk de tre barnas mor, Atefa Rezaie, inn i en bevisstløs tilstand. Transporten til Istanbul fortsatte likevel, men i Tyrkia ble det bestemt at moren måtte sendes tilbake.

Politiets utlendingsenhet fortsatte returen av de tre barna, og har argumentert med at 22-årige Yasin Abbasi kunne være omsorgsperson for hans 16-årige bror Ehsan.

– Vi har gjennomført returen i tråd med opplysninger vi satt inne med før vi gjennomførte den. Vi var klar over helseutfordringene og at det ville bli vanskelig underveis. Vi har foretatt løpender vurderinger, både helsefaglig og politifaglig og forholdt oss profesjonelt til råd underveis, sier Arne Jørgen Olafsen, sjef i Politiets utlendingsenhet, til TV 2.

Politiet hadde under pågripelsen og uttransporteringen bistand av helsepersonell.

– Har du forståelse for reaksjonene på at dere fraktet ut en bevisstløs mor og at dere etterlot barna hennes i Tyrkia?

– Ja, det er ikke vanskelig å forstå at mange legger mer vekt på de menneskelige hensynene. Vi må huske på at det er lovlig fattede vedtak av domstolene og forvaltningsorganer, og det er politiets oppgave å gjennomføre disse når familiene velger å ikke forholde seg til vedtak gjort av norske domstoler og forvaltningsorganer.

Dette er Abbasi-saken

Abbasi-familien fra Afghanistan består av mor og de tre søsknene Yasin (22), Taibeh (20) og Ehsan (16).

De yngste søsknene har aldri vært i Afghanistan, mens den eldste forlot landet som treåring.

Abbasi-familien fikk midlertidig oppholdstillatelse i 2012, hovedsakelig fordi moren var enslig forsørger og oppga at de ikke visste hvor far befant seg. Da faren likevel dukket opp, mistet familien oppholdstillatelsen i oktober 2014.

Faren forsvart like etter, og familien har hevdet at de ikke vet hvor han er.

Utsendelse er utsatt en rekke ganger. Familien har fått avslag på flere nye søknader om oppholdstillatelse, og asylsaken er prøvd for retten i flere runder.

Kilde: NTB, Adressa, TV 2

Moren og de tre barna hadde utreisefrist 16. juli 2018, og var pliktig til å forlate landet innen den datoen.

Ser ikke at noe kunne vært gjort annerledes

PU-sjefen sier de skal evaluere og gjennomgå saken.

– Foreløpig kan jeg ikke se at det er mye vi kunne gjort annerledes, sier Olafsen.

– Norge som nasjon har mislyktes med å gjennomføre tvangsreturen. Det er uheldig. Det er avgjørende for hele asylinstituttet at vi har et returinstitutt som virker på sitt aller beste.

Han sier Afghanistan har gitt ni punkter til Justisdepartementet på hvorfor de har avslått å ta imot de tre søsknene.

Justisdepartementet har ikke besvart TV 2s henvendelse, men ifølge Adresseavisen er årsaken at Afghanske myndigheter var ikke enige i norske myndigheters vurdering om at de tre Abbasi-søsknene kunne uttransporteres uten mor. Det til tross for at to av barna er over myndighetsalder.

Olafsen sier man har varslet afghanske myndigheter via den norske ambassaden i Kabul om planlagte tvangsreturer to uker i forkant av uttransportene.

Dette gir afghanske myndigheter anledning til å se på saken og stille norske myndigheter de spørsmål de måtte ønske.

– Det var ingen innsigelser, og det er ganske vanlig at vi får det, men i denne saken fikk vi ikke det. Ethvert land har plikter mot å ta i sine egne borgere, sier Olafsen.

Støtter returen

Redaktøren i Minerva, Nils August Andresen, mener utsendelsen av familien var riktig.

– Saken er behandlet mange ganger av utlendingsmyndighetene og rettsapparatet, og man har gjennomgående konkludert med at det ikke finnes et beskyttelsesbehov. Da familien fikk opphold, var det fordi det var vanskelig å sende de tilbake fordi de manglet en mannlig person.

– Alle instanser som har behandlet saken har kommet frem til at det er gitt uriktig informasjon. Det er en krevende dilemma at det å trenere en sak og gi uriktige opplysninger fører til at man opparbeider seg den botiden som gjør at man kan peke på barnets neste, sier Andresen.

Frp: Foreldrene har tatt et valg for barna

Frps stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos minner om at det er mange som gjerne vil bli i landet, men ikke får den samme oppmerksomheten.

– Sånn engasjement ser man i enkeltsaker og det er fint for de det gjelder, men det er trist når man tenker på at vi de siste seks årene har uttransportert mer enn 36.000 mennesker. Det er mennesker som veldig gjerne vil være her, men som ikke får medienes oppmerksomhet, sier Kjønaas Kjos til TV 2.

SKEPTISK TIL REGELVERKET: Kari Kjønaas Kjos.
SKEPTISK TIL REGELVERKET: Kari Kjønaas Kjos. Foto: Heiko Junge

Hun viser til at familien i flere år har vist at en tvangsretur vil skje hvis de ikke returnerer frivillig.

– Man har visst i mange år at man ikke har lov til å være her og man får tilbud om frivillig uttransportering, som betyr at man får med seg kontakter og ved når man skal dra og hvordan. De får beskjed om at hvis man ikke velger frivillig uttransportering, så vil dette skje. Foreldrene må ta det ansvaret det er og ta valg for barna side, og her har man tatt valget at man ønsker å prøve alle muligheter.

Stortingsrepresenant for Venstre, Jon Gunnes, mener politikken er for streng, og peker på at barna er integrert.

Se debatten: Venstre og Frp på kollisjonskurs i Abbasi-saken

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook