Massakrene verden ikke får høre om

Mennesker har blitt slaktet ned og landsbyer lagt i ruiner i grusomme massakre verden knapt har fått høre om.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Røyken stiger fortsatt opp fra ruinene i landsbyen Sobane Da. Ute mellom de nedbrente hyttene ligger likene. Mange av de døde er brent og er knapt nok gjenkjennelige. De fleste av de 95 som ble drept er skutt i ryggen.

24 av dem er barn.

Innbyggerne i landsbyen tilhører Dogon-folket, eller jegerne, som de også kalles. Massakren antas å være en hevnaksjon gjennomført av milits som tilhører Folani-folket.

De to gruppene har i århundrer levd fredelig side om side, men den siste tiden har situasjonen eskalert dramatisk.

– Vi har ikke hatt dette nivået av antallet døde og antallet angrep på mange år, forteller generalløytnant Dennis Gyllenspore TV 2.

Svensken leder de 15 000 FN-soldatene som er utplassert i Mali. Klimaendringer har sørget for at folk i større grad flytter på seg i dette området. Dette skaper spenning. Men hovedårsaken til spenningen og de grufulle massakrene er at terrorgrupper som IS og Al Qaida har etablert seg i regionen.

– Dette er en regional krise. Det er flere nye elementer, ett av de er det økte antallet terrorister i dette området, forteller Gyllenspore.

De militante islamistene som har etablert seg i Mali og samarbeider med innbyggerne i landsbyer. De gir dem beskyttelse og rekrutterer nye soldater til terrorhærene sine. Terroristene gjennomfører også aksjoner i nabolandene Niger og Burkina Faso. I begge landene har landsbyer og kirker vært mål for terroristene.

Organisasjonen Armed Conflict Location and Event Data Project (ACLED) anslår at nærmere 2200 sivile har blitt drept og over 700 angrep har blitt gjennomført. Flere hundre mennesker har forsvunnet. Og i alle de tre landene er tusenvis av mennesker blitt drevet på flukt.

Flyktninger lever under enkle forhold i leirene Malis hovedstad Bamako. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
Flyktninger lever under enkle forhold i leirene Malis hovedstad Bamako. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

Født på flukt

Utenfor Malis hovedstad Bamako vokser det frem en liten landsby. Hver dag bygges det nye, enkle stråhytter som skal huse det stadig økende antallet flyktninger som kommer hit.

– Når de tok noen skar de strupen over på dem, forteller Tenin Tamboura TV 2. Utenfor hver hytte møter vi flyktninger som forteller oss om grusomhetene de har opplevd.

– Folkene våre ble drept, og min mann ble drept, forteller Aissata.

Mens Aissata mistet mannen, mistet Awa sønnene sine

– Tre av de drepte var mine sønner, og fire av dem var sønnene til broren min, forteller Awa.

– Når de tok noen, skar de strupen over på dem, forteller Tenin Tamboura.

Hun ramser opp navn etter navn på landsbyer hun vet har blitt angrepet. Over 15 landsbynavn lister hun opp.

Men Tenin nevner ikke den verste massakren av dem alle.

Væpnede grupper får fritt spillerom

160 mennesker ble drept i landsbyen Ogassagou. Byen ble lagt i ruiner, og likene ble brent før angriperne forsvant. Det grufulle angrepet skjedde i mars, og sørget for at hele regjeringen i Mali gikk av. På lik linje med FN, har ikke myndighetene i Mali lykkes med å bekjempe den eskalerende volden i de sentrale delene av landet.

De har hatt mer enn nok med å håndtere urolighetene som har pågått i flere år nord i landet. Derfor har maliske regjeringsstyrker vært lite tilstedeværende i de sentrale områdene, som nå rammes av de mange massakrene. Dermed får de væpnede gruppene som herjer i disse områdene nærmest fritt spillerom.

Denne lille gutten flyktet med familien sin til flyktningleiren utenfor Bamako, etter at landsbyen hans ble angrepet. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
Denne lille gutten flyktet med familien sin til flyktningleiren utenfor Bamako, etter at landsbyen hans ble angrepet. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

Flykter fra volden

Frykten terrorgruppene og volden de skaper, har ført til en kraftig økning i antallet mennesker som er på flukt i Mali, Burkina Faso og Niger.

Flyktningeleirene som settes opp er enkle, og mange steder må flyktningene sørge for seg selv. Det er ingen store internasjonale hjelpeorganisasjoner som hjelper menneskene som bor der, og det er stor mangel på mat og medisiner. Mange frykter at volden vil bidra til at flyktningestrømmen mot Europa vil øke dramatisk.

– Klarer vi ikke å skape stabilitet og utvikling, så er dette områder der det bor millioner av unge mennesker, som ikke er langt unna Europa. De kan begynne å gå. Da blir det en større flyktningestrøm dersom det blir en større konflikt her, sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte Mali i slutten av mai.