Høytid for alkohol rundt barn:

– Alle klappet og lo, men jeg var bare veldig redd

40 prosent har sett berusede voksne sammen med barn på hotell i «Syden». Elisabeth Nordhus Lied (40) lærte tidlig å lese farens kroppsspråk for å opprettholde inntrykket om at alt var bra.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Generalsekretær Randi Hagen Eriksrud i alkovettorganisasjonen Av-og-til forteller at sommeren og julen er de tidene på året hvor nordmenn drikker mest i barnas nærvær.

Det er flere grunner til at sommeren er en utsatt periode, forteller hun.

– Det handler om at voksne drikker mer alkohol, at barna er lenger oppe om kvelden så de får med seg mer av det som skjer og at barna mister litt av voksennettverket de har i hverdagen, sier hun.

I tillegg mister barn på ferie muligheten til å fjerne seg selv fra ubehagelige situasjoner.

– De kan ikke gå på rommet sitt eller ringe på hos naboen, de er mer avhengige av foreldrene sine – på godt og vondt, sier hun.

Uansett om man bruker ferien sin i Norge eller utlandet er sommeren en belastet periode hva gjelder nordmenns alkoholkonsum.

– Én av fire har for eksempel sett berusede voksne sammen med barn på campingplasser, sier Eriksrud.

Men det er noe spesielt med «Syden». Der drikker vi enda mer.

– Det skjer noe med oss når vi reiser gjennom Tax-Freen på Gardermoen, sier hun.

– Det tipper over

Elisabeth Nordhus Lied (40) vokste opp med en far som var alkoholiker. Sinnsstemningen hadde mye å si for hvordan alkoholen slo ut, og Elisabeth lærte seg tidlig å lese kroppsspråket hans og finne ut hvordan hun skulle forholde seg til det.

Han kunne være fraværende, sint eller lei seg. Eller glad, slik det gjerne kan bli på ferie.

– Han hadde veldig god humor og var veldig morsom, og da skulle han alltid gjøre seg ekstra til, fortelle ekstra morsomme historier og lage litt sirkus. Men det som skjer er at det tipper litt over, det blir liksom ikke så morsomt likevel. Som barn visste jeg at det var viktig å bare le med og leve i hans verden, for da var stemningen tilsynelatende god. I ettertid har jeg kjent på at det var en ganske stor sorg i å måtte late som at det var morsomt, sier hun.

Nordhus Lied forteller at faren ikke nødvendigvis var overstadig beruset og at situasjonen nok kunne se fin ut utad.

– Andre folk som har sett oss har antakeligvis tenkt at det var god stemning, men for meg var det ikke det, sier hun.

– Hva tenker du om at ferier er en slags høytid for å drikke alkohol?

– Jeg tenker at for noen mennesker går det greit, men for de ekstra sårbare blir det bare enda mer galt. Det gir bare rom for enda mer drikking for de som ikke tåler det. For min pappa som drakk for mye, ble det bare unnskyldninger for å drikke enda mer. Jo lettere det er å drikke, jo mer drikker man, enten det er snakk om sydentur eller båttur, sier hun.

– Barna er livredde

I dag driver Nordhus Lied Ventilene, et tilbud for unge pårørende i Kirkens Bymisjon. Hun har hørt historier som at mor og far ikke finner veien tilbake til hotellet når de er på ferie.

– Selv synes de det er kjempemorsomt, mens barna er livredde. Det er småting for oss voksne som vi synes er festlig, mens barna opplever det på en helt annet måte. Når vi drikker blir sansene våre bedøvet og vi oppfatter gjerne ikke hvor redde barna er, sier hun.

Blant annet beskriver hun en Tyrkia-tur hun var på med familien som «ganske ille». Elisabeths far drakk seg full for seg selv, mens resten av familien holdt på med sine egne ting.

– Det jeg husker best var at vi var redd han ikke skulle komme seg hjem med flyet. I dag hadde det ikke vært like skremmende, men som ung var det kjempeskummelt, jeg var jo redd for at han aldri skulle komme seg hjem, sier hun.

Hun forteller også om minner fra en båttur. Heller ikke da var faren kjempefull. Men han var full.

– Han var god på å stupe og svømme, men det blir litt annerledes når du har høy promille. Han skulle hoppe fra båten og fra fjellkanter. Alle andre var imponerte og klappet og lo, mens jeg var bare veldig redd. Jeg tror familien og barna ser hvor full man faktisk er fortere enn hva andre voksne kanskje gjør, sier hun.

Alarmtelefonen for barn og unge er et tilbud for barn og unge som trenger noen å snakke med, og for voksne som er bekymret for barn eller ungdom.

Ringer man alarmtelefonen får du snakke med en fagperson. Står man midt i en vanskelig situasjon kan Alarmtelefonen også ta kontakt med politi eller legevakt i nærheten av ditt bosted.

Telefonnummer: 116 111

Telefonnummer fra utlandet: +47 954 11 755

Klikk her for å lese mer om Alarmtelefonen.

Kilde: www.116111.no

Tilbyr hjelp

Kommunikasjonssjef Sissel Myklebust Mæland i Sjømannskirken sier at det ikke er ofte de får inn bekymringsmeldinger fra reisende angående voksnes alkoholforbruk i samvær med barn, men at det hender.

– Når vi kobles på slike saker er det ofte fordi noen ringer og er fortvilet over hva de ser, for eksempel på en restaurant, og lurer på hva de kan gjøre med det, sier hun og legger til:

– Da kan vi gi råd til den som ringer eller vi kommer selv dersom vi har mulighet. Men vi har ikke myndighet til å ta med oss barnet, så det eneste vi kan gjøre er å samtale med foreldrene og tilby hjelp.

Sjømannskirken har ikke myndighet til å ta med seg barna, men samtaler med foreldrene og tilbyr hjelp.

– Vi forteller at vi kommer fra Sjømannskirken og at vi kommer fordi noen rundt er bekymret. Hvis vi ikke klarer å bidra til en trygg situasjon for barnet, må vi ringe politiet. De har myndighet til å ta seg av barnet, og vår opplevelse er at politiet, spesielt i Spania, tar saker hvor barn er involvert på største alvor, sier hun.

Skal man på familieferie oppfordrer Sjømannskirken til å la ferien skje på barnas premisser.

– Ikke ta med barn ut på bar sent på kvelden. Selv om du ikke drikker, kan det jo oppstå situasjoner med andre som ikke er egnet for barn å være med på. Og så er det jo alltid en god ting å drikke med måte, sier Mæland.

Rask endring

Selv om de voksne mener de har kontroll på alkoholkonsumet og drikker med måte, er det ikke sikkert at barna er enige. Eriksrud forteller at barn som regel merker endringer i mor og fars adferd før mor og far gjør det selv.

– Det vi voksne opplever som positive effekter av alkoholen, oppleves som utrygt og vanskelig for barn. De ønsker seg voksne som er sånn som de pleier, men vi endrer oss raskt når vi drikker alkohol, sier hun.

Eriksrud tror mange kvier seg for å gripe inn dersom man ser noe som virker ugreit.

– En historie jeg hører veldig ofte fra barn som har vokst opp med foreldre med alkoholproblemer, er at de ikke forstår hvorfor ingen valgte å gripe inn og vise at de faktisk så hva som skjedde, sier hun og legger til:

– Det tenker jeg er en oppfordring til oss voksne om å alltid handle på den dårlige magefølelsen dersom man er bekymret for et barn.

– Er det noen spesielle signaler man bør være obs på når man er på ferie?

– Det kan være barn som er overlatt til seg selv, barn hvor du ser at voksne er tydelig beruset rundt dem eller barn som ikke blir lagt i tide. Men jeg tror de aller fleste kjenner igjen denne typen situasjoner og skjønner hva som foregår. Det handler nok mer om å faktisk tørre å ta inn at det er noe som skjer og at man må handle deretter, sier hun.

Vanskelig å gripe inn

For det kan være vanskelig å ta tak i en situasjon ut fra en magefølelse. Terskelen for å blande seg inn i en annen familie kan føles høy, uansett om man kjenner dem fra tidligere eller ikke.

Eriksrud sier at man for eksempel kan ta kontakt med betjeningen på hotellet dersom man er bekymret.

– Man skal ha veldig stor forståelse for at det er vanskelig å gripe inn, men så hører man disse historiene om at ingen grep inn når alle så hva som skjedde. En annen historie vi hører ofte er de som nå er voksne, som vokste opp med foreldre med alkoholproblemer og som takker den ene personen som faktisk valgte å gjøre noe. Man må tenke på de historiene og gripe inn, sier hun.

Det første man bør gjøre dersom man mistenker at ikke alt er som det skal, er å ta kontakt med barnet selv, sier Eriksrud.

– Spør hvordan han eller hun har det og vis at du er tilgjengelig, sier hun.

I tillegg avhenger det litt av hvor godt man kjenner barnet, men det kan være en god idé å tilby seg å ta det med på en annen aktivitet.

– Og så tenker jeg at man bør varsle noen dersom man er bekymret. Man kan for eksempel kontakte Alarmtelefonen for barn og unge for å få rådgivning, sier hun.

Ber voksne gripe inn når foreldre blir beruset i barnas nærvær

Prøvde å få hjelp

Elisabeth Nordhus Lied forteller at hun var i situasjoner der hun ønsket at andre voksne skulle vise at de så hva som foregikk, men at hun samtidig hadde et ambivalent forhold til at noen skulle gripe inn.

– Jeg prøvde å få hjelp på forskjellige måter da jeg var yngre. Samtidig var jeg redd for konsekvensene som kunne komme. Jeg vet ikke hva jeg hadde svart hvis noen kom bort og spurte om jeg trengte hjelp, for jeg hadde vært så redd for konsekvensene, sier hun og legger til:

– Men jeg husker jo også at jeg kunne finne på å ringe til venner av foreldrene mine som jeg stolte på, og prøve å lokke dem til å komme på besøk når det var ille, slik at de skulle skjønne hvordan det var.

Hun understreker at hvordan man bør gripe inn kommer veldig an på hva slags situasjon det er snakk om.

– Om far hadde vært veldig full og noen kom bort og grep inn der og da, kunne situasjonen blitt veldig ille for oss. Jeg hadde følt på en kjempeskam, sier hun og fortsetter:

– Men selvfølgelig, dersom det er snakk om for eksempel omsorgssvikt eller mishandling, må man kontakte politi eller barnevern. Men det er jo gjerne ikke det man ser. Det man ser er som regel foreldre i lystig lag.

Det Nordhus Lied derimot skulle ønske at noen hadde gjort, var å strekke ut en hånd til moren.

– Hvis man er et par og den ene har et problem, føler ofte den pårørende seg utrolig alene. Det er mye skam og skyld rundt det og jeg tenker at det å gå inn til den andre voksne og si at «her kan det kanskje være vanskelig, hva kan jeg gjøre for å hjelpe», det tror jeg hadde vært det beste.