Askøy er blant de dårligste i landet

Hadde undersøkelsen vært gjennomført i dag, ville Askøy kommune høyst sannsynlig ligget alene på bunn.

Fornyer ikke ledningsnettet

Undersøkelsen tar også for seg i hvilken grad kommuner fornyer vannledningsnettet i forhold til behovet. I Norge i dag er det kjent at store deler av ledningsnettet er gammelt og modent for utskiftning.

Undersøkelsen viser at Askøy kommer desidert dårligst ut, sammenlignet med andre kommuner som leverer vann til 15.000 innbyggere eller mer.

Undersøkelsen viser at Askøy kommune ikke evner å fornye ledningsnettet i forhold til behov, og scorer dermed dårligst av alle kommunene.

I følge rapporten er det kun Askøy kommune, som eneste kommune av de som sammenlignes, som ikke fornyet ledningsnettet i perioden 2015 til 2017.

– Vi må ta dette til orientering

– Vi må bare ta dette til orientering. Vann og avløpsprosjektene er litt forsinket på grunn av veiprosjekter som igjen er forsinket, så har det slått ut og er én årsak til at planlagt fornyelse ledningsnettet ikke er gjennomført.

– Uten at dette er bortforklaring, presiserer Bård Espelid, varaordfører i Askøy kommune.

– Har dette med økonomi å gjøre?

– Finansiering av vann og avløp er frikoblet fra kommunens generelle finansielle drift. Det er et dilemma at en kan ikke operere med for høy VA-avgift.

Espelid forklarer at dersom en kjører i gang store fornyingsprosjekter, så må det dekkes av innbyggeren gjennom avgift. Og sier videre at det fort kan handle om 30.000 kroner i året, mot ti tusen som i dag i VA-avgift.

– Dette må bygge på en akseptabel VA-avgift for folk flest, alternativet er en alt for høy VA-avgift.

– Men andre kommuner sliter med de samme utfordringene?

– Vi ser kanskje at dette er konsekvensen av at vår kommune har hatt en svært høy vekst i innbyggertallet flere år. Vi har hatt en for høy vekst i forhold til at en ikke samtidig har oppgradert infrastrukturen, og det har også ført til slitasje samtidig som faren for feil øker, forklarer Espelid.

Tilstandsrapport

Tilstandsrapporten "bedreVANN" er utgitt av Norsk Vann, som er en nasjonal interesseorganisasjon for vannbransjen.

Askøy kommune sammenlignes med 80 andre kommuner, deriblant Oslo og Bergen, som tilsammen leverer vanntjenester til 65 prosent av alle de som mottar kommunale vanntjenester.

Datagrunnlaget for bedreVANN-undersøkelsen er hovedsakelig basert importerte data fra KOSTRA, Mattilsynet og Miljødirektoratet fra kommunenes pålagte rapportering til disse instansene.

Totalt utgjør dette drøyt tre millioner brukere. I alt ca. 4,5 millioner mennesker mottar drikkevann gjennom offentlige vannverk.

Et par runder rundt ekvator

Problemet i Norge i dag er at store deler av det kommunale ledningsnettet er gammelt og modent for utskiftning. Her er det et stort etterslep estimert til flerfoldige milliarder kroner.

For å sette ting i perspektiv: Det kommunale vannledningsnettet utgjorde i 2017 totalt 48.100 kilometer. Til sammenligning er distansen rundt ekvator ca. 40 tusen kilometer.

– Legger en til de private stikkledningene, så kan en nok komme to ganger rundt ekvator, uten at vi har eksakte tall på dette, sier Furuberg.

Siden 2003 har hovedfokuset i bedreVANN vært måling og vurdering av tjenestekvalitet.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk.

Norsk Vann representerer 365 kommuner med ca. 96 % av landets innbyggere.