fire av ti lokalpolitikere opplever hat og trusler:

Ordfører ble sykmeldt etter langvarig netthets

ER ÅPEN: Ordfører i Vågsøy kommune, Kristin Maurstad (Ap) ble sykmeldt etter å ha blitt hetset over lengre tid.
ER ÅPEN: Ordfører i Vågsøy kommune, Kristin Maurstad (Ap) ble sykmeldt etter å ha blitt hetset over lengre tid. Foto: TV 2
43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd å utsettes for hat og trusler. Ap-ordfører Kristin Maurstad ble sykmeldt etter å ha blitt utsatt for netthets over lengre tid.

– Jeg har flere ganger tenkt på om det er verdt det å være politiker, sier Vågsøy-ordfører Kristin Maurstad (Ap) til TV 2.

Årsaken var at ordføreren ble utsatt for hatefulle ytringer over lengre tid. I valget som kommer stiller hun ikke som kommunepolitiker, men hun har valgt å stille som fylkestingspolitiker.

– Det satt langt inne og jeg gikk noen runder med meg selv, men vi kan ikke la de kreftene bestemme om vi skal være politikere eller ikke. Det høres kanskje pompøst ut, men hvis jeg lar de kreftene som har skremt meg definere om jeg skal engasjere meg politisk eller ikke, så har jeg tapt, sier hun.

Maurstad er ikke alene. Ifølge en rapport utført av Ipsos på oppdrag av KS har over fire av ti lokapolitikere opplevd hat og trusler.

Av disse har halvparten vurdert å gi seg i politikken på grunn av det og 15 prosent har sluttet. Flere forteller at de holder seg unna saksfelt som de vet vil bli belastende.

Seksualiserte skjellsord

For Kristin Maurstad begynte det for rundt to år siden. Selv mener hun det begynte i forbindelse med et politisk vedtak som handlet om kommunesammenslåing, skolenedleggelse og grensejustering.

– Jeg la tidlig merke til at det ble skrevet mye om meg på nett, men tenkte at jeg måtte finne meg i det og at det var en del av jobben, forteller hun.

Etter hvert ble det verre, men Maurstad holdt det fortsatt for seg selv.

– Jeg begynte å se at de rundt meg reagerte, men jeg holdt det veldig lenge for meg selv at det begynte å bli vanskelig. Jeg ville ikke fremstå som et offer, for jeg har jo valgt å være politiker og å gjøre vedtak som jeg visste ville bli diskutert, sier hun.

Ordføreren forteller at mye av de hatefulle ytringene kom via sosiale medier. Foto: Kristin A. Oldeide. Montasje: TV 2
Ordføreren forteller at mye av de hatefulle ytringene kom via sosiale medier. Foto: Kristin A. Oldeide. Montasje: TV 2

Hun forteller at hun ikke har mottatt direkte trusler, men at det i stor grad dreier seg om hatefulle ytringer.

– Det var «hore» og «fitte» og den slags seksualiserte skjellsord. Det var ting som at jeg var «faen ikke god», «diktator», «selvopptatt» og «arrogant». Det ble også satt ut rykter om at jeg bare var ordfører for å sove på hotell med mine mannlige kolleger, og det var anklager om korrupsjon, forteller hun.

Maurstad viser flere skjermdumper fra sosiale medier til TV 2. «Send ordføraren til helvete», skriver en mann i et kommentarfelt på Facebook.

I en annen Facebook-post har en annen blant annet skrevet: «Her er ein link som kanskje Kristin Maurstad i Vågsøy kan lytte til: Korleis det er i helvete... Det er vel ein del som ynskjer ho dit no etterkvart.»

Mister kontrollen

Ifølge KS-rapporten, som over 1700 folkevalgte fra hele landet har deltatt i, får lokalpolitikere hatefulle ytringer gjennom forskjellige kanaler, men de fleste kommer via internett, gjerne via sosiale medier. Kommentarfelt og nettfora blir også hyppig brukt.

Maurstad forteller at hun har fått noen direktemeldinger, men det meste har kommet via sosiale medier.

– Når du får en melding er det bare du som ser den, men når det for eksempel skrives på Facebook ser alle det, og det er ikke så kjekt å lese sånt om seg selv, sier hun.

Hun forteller at mange av kommentarene kommer på lenker til nyhetssaker som blir delt.

– Lokalavisen og media har moderatorer, men når sakene deles videre, mister man kontrollen. Jeg har ikke oppsøkt det selv, men jeg har sett nok allikevel, sier ordføreren.

Ble syk

Maurstad fant stadig på nye unnskyldninger om at hun måtte tåle kommentarene, men så sa kroppen stopp.

– Jeg våknet opp en morgen og hadde ingen krefter. Jeg kastet opp, blødde neseblod og ble sendt på sykehus for en sjekk, sier hun.

På sykehuset konkluderte de med at det var stress som hadde slått ut i fysiske plager. I januar 2018 ble ordføreren sykmeldt i to uker.

– Jeg tror nok at det at jeg ble syk gjorde at jeg våknet opp litt og var mer åpen om hva jeg følte. Jeg åpnet opp for familie, venner og politikerkolleger, sier hun.

– Dette må vi faktisk snakke om, legger hun til og forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger fra andre politikere som har slitt med det samme.

Trusler og vold

Den siste tiden har også andre lokalpolitikere fortalt om ubehagelige episoder, spesielt i forbindelse med bompengesaken.

Klepp-ordfører Ann Mari Braut Nesse (H) fortalte i slutten av mai om trusler mot både seg selv og hele familien på grunn av hennes standpunkt i bompengedebatten.

Kort tid etter kunne Ap-byråd i Bergen, Anna Elisa Tryti, fortelle at hun lever med voldsalarm og at hun er redd for å gå alene på gaten på grunn av trusler.

Vågsøy-ordfører Kristin Maurstad mener kommunepolitikken av natur gjerne er preget av at det gjennomføres endringer som skaper konflikter og sterke følelser.

– Kommunepolitikken er dessverre slik at vi i stor grad må diskutere hva vi må kutte i stedet for hva vi kan løyve penger til, så det ligger gjerne i sakens natur at det blir negativt pregede saker med konflikter. Lokalavisene er flinke til å ta opp positive saker, men det er ikke alltid så lett, og vi kan jo ikke styre pressen, de må kunne skrive det de vil, sier hun og legger til:

– Jeg har full respekt for at folk mener noe, men det handler om måten man viser sinne på.

Konsekvenser

I tillegg til at hun ble syk, forteller ordføreren at hetsen har fått andre konsekvenser.

– Jeg sluttet å gå på butikken og holdt meg unna forsamlinger. I små bygder kjenner du folk, så du vet jo hvem som har skrevet disse tingene. Jeg ble rett og slett skyggeredd og det må jeg innrømme at jeg føler på ennå. Dette er ting som sitter i, sier hun.

Og den følelsen er ordføreren ikke alene om. I rapporten til KS forteller anonyme lokalpolitikere om konsekvenser både for seg selv og sine nære. En forteller at ytringene går hardest utover vedkommendes familie. En annen forteller om barnebarn som plutselig ikke blir invitert i barnebursdager lenger.

Nå håper Kristin Maurstad at hun ved å fortelle sin historie, kan bidra i kampen mot hetsen.

– Vi ønsker jo en offentlig debatt og at Facebook og andre medier skal være en plass hvor man kan mene noe, og vi som politikere må tåle å få kjeft, bli motsagt og til en viss grad bli kalt for tullinger, men vi skal ikke tåle å bli kalt alt mulig. Det handler om en grense som rett og slett går ved normal folkeskikk, sier hun.

Blant annet har hun fortalt om sine opplevelser på fylkestreff for AUF. Tanken på unge politikere som skal inn i bransjen var blant faktorene som gjorde at hun selv valgte å fortsette. Ifølge KS sin undersøkelse er det høyere sannsynlighet for å utsettes for hatefulle ytringer jo yngre man er.

– Skal jeg stå der og snakke til AUF om at de må stå på og så skal jeg selv stikke av fordi jeg har opplevd dette? Vi har ikke råd til å kaste vekk ungdomspolitikere på grunn av dette. Det er så skammelig at jeg har ikke ord for det, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook