Lokalvalget 2019:

Større kommuner kan true lokalhelter

Her fra et valglokale i Oslo under kommunevalget i 2015.
Her fra et valglokale i Oslo under kommunevalget i 2015. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix
119 kommuner skal bli 47. Dermed må mange kandidater i høstens valg konkurrere mot langt flere enn de tidligere har gjort.

I mai meldte P4-nyhetene at flere valgforskere mener at oppslutningen til årets valg kan bli lavere enn vanlig fordi mange ikke kjenner kandidatene.

Spesielt trekkes kommunesammenslåingen frem. 119 kommuner skal bli til 47 nye og mange kandidater vil dermed få flere konkurrenter.

Større kommuner fører til flere kandidater å forholde seg til for velgerne, og dermed flere kandidater som blir ukjent for folk flest.

Flere kandidater

Grenseendringene i forbindelse med sammenslåingen trer først i kraft i 2020, men valget i høst skal skje som om endringene allerede er gjennomført.

Dermed må kandidatene i de aktuelle kommunene konkurrere mot flere enn tidligere allerede i år.

Samfunnsforsker Jon Helge Lesjø påpeker at størrelsen på kommunen kan ha noe å si, kanskje først og fremst med tanke på antall partier velgerne har å velge mellom.

– I store kommuner kjenner man gjerne ikke kandidatene så godt, men i små kommuner vil det ofte være slik at man kjenner kandidatene man stemmer på, sier han.

Lokalsakene som gjelder

Professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tor Bjørklund, forteller at de siste lokalvalgsundersøkelsene tyder på at lokale faktorer generelt betyr mer i valg enn man tidligere har trodd.

– Tidligere har man sagt at lokalvalg bare er en form for mellomvalg for stortingsvalgene, men når man spør velgerne hva som betyr mest er det gjerne de lokale sakene som gjelder, sier han.

Tendensen over tid er dessuten entydig. Fra valget i 1995 til 2015 har stadig flere velgere sagt at det er lokale forhold som er utslagsgivende for partivalget.

Lokalvalg 2019:

Valgdagen er mandag 9. september 2019 (og 8. september i kommuner med todagers valg).

Du stemmer i kommunen der du er manntallsført, som er kommunen du er folkeregistrert som bosatt 30. juni 2019.

Det er mulig å forhåndsstemme fra og med 10. august til og med 6. september.

Se valglister og kandidater her.

Kilde: Valg.no

I tillegg forteller han at et trekk ved de siste lokalvalgene, er at det er en kraftig økning i personvalg, eller kumulering, av kandidater.

– Det er en kurve som går rett til værs. Oslo hadde et par prosent kumulering på 60-tallet og i 2015 var det 49 prosent av Oslo-velgerne som benyttet seg av anledningen til å gi en kandidat en ekstrastemme, noe som skulle bety at kjente folk har det bedre i politikken nå, sier han.

Samtidig understreker han at det også er personstemmegiving som tar utgangspunkt i spesifikke egenskaper som kjønn og etnisitet.

I tillegg trekker han frem at kandidater som er fullstendig ukjente på nasjonalt nivå kan være lokalkjendiser i mindre kommuner. I større kommuner blir det noe annerledes.

– En person som er lokalkjent på Lambertseter er ikke nødvendigvis kjent i hele Oslo, sier han.

Lavere deltakelse

Ifølge Jon Helge Lesjø er det normalt lavere valgdeltakelse ved lokalvalg enn det er ved stortingsvalg.

– Jeg tror årsaken kan være at den nasjonale mobiliseringen som er knyttet til et stortingsvalg blir større med tanke på at valgmaskineriet er større, sier han til TV 2 og legger til:

– Og så er det dette med at man identifiserer partiene med nasjonale kandidater, og deler av velgerne har kanskje ikke så stor kjennskap til de lokale kandidatene.

– Vil det si at det er en fordel å ha et kjent ansikt?

– Ja, det er det nok. Personfaktor betyr alltid noe, og det betyr nok mer i lokalvalg fordi velgerne her er mer frikoblet fra partilojaliteten enn man er ved nasjonale valg, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook