Landets ledende ingeniørforening slår alarm om vann- og avløpsnettet

– En tikkende bombe

SMITTEFARE: I Askøy kommune tyder alt på at drikkevannet er smittekilden
SMITTEFARE: I Askøy kommune tyder alt på at drikkevannet er smittekilden Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Landets vann- og avløpsnett er i dårlig stand og vedlikeholdsetterslepet er på flere hundre milliarder.

Epidemien i Askøy kommune fortsetter. Fremdeles er det uklart hva som er smittekilden, men alt tyder på at det er drikkevannet som er forurenset. Leder i Rådgivende ingeniørers forening, Liv Skudal Hansteen er ikke overasket dersom situasjonen i Askøy viser seg å være en drikkevannskandale.

– Dessverre er jeg ikke det. Vi har sett at dette har vært en tikkende bombe på landsbasis, og helt siden 2010 har vi varslet om vedlikeholdsetterslepet når det gjelder vann- og avløp.

– Ansvarspulverisering

En rapport utarbeidet av foreningen viser at det står dårlig til med landets vann- og avløpsnett. Vedlikeholdsetterslepet er enormt og på flere hundre milliarder kroner. Selv om det fortsatt er uklart hva som er årsaken til sykdomsutbruddene i Askøy, og i hvilken stand kommunens rørledningsnett er i, er det bekymringsverdig at ansvaret for rent vann faller på kommunene alene, mener Skudal Hansteen.

– Utfordringen er at ansvaret er pulverisert. Det er spredt over 11 ulike departementer og direktorater. Dermed har vi ingen "vannminister" og vi har heller ikke noen egen stortingsmelding på vann og avløp, sier hun.

– Vi har ingen vannminister

Hun stiller seg undrende til at Norge ikke har en minister for den infrastrukturen som er under bakken på samme måte som vi har en samferdselsminister for infrastrukturen over bakken.

– Ingen har det nasjonale ansvaret for vannet vårt, vi har ingen vannminister, konstaterer hun.

200 milliarder kroner i vedlikeholdsetterslep

Nå etterlyser hun en stortingsmelding, mens statsminister Erna Solberg sier det er kommunenes ansvar å sørge for rent drikkevann.

– Det er sånn at kommunene har en plikt til å sørge for at kvalitet og kunnskap nok til å gjøre dette, sier Solberg.

Skudal Hansteen stiller derimot spørsmål ved hvor godt rustet alle landets kommuner er til å håndtere de store utfordringene.

– Statsministeren har helt rett i at det formelle ansvaret er hos kommunene. Utfordringen er derimot at etterslepet er så enormt, på hele 200 milliarder kroner for vannledningsnettet. I tillegg kommer avløpsnettet som er i enda dårligere stand som også har store behov. Vi stiller spørsmål ved om alle landets kommuner er rustet til å håndtere dette.

Hun forteller at de dårlige rørene kan være en trussel mot folkehelse. I mange tilfeller ligger vann og avløp ved siden av hverandre i samme grøft, og får man brudd på begge rør vil vann og kloakk sammenblandet.

– Kommunene gjør det veldig godt

KS er ikke enig med Rådgivende ingeniørers forening i at staten å innblandes og mener det er helt rett at det er kommunene som skal ha ansvaret for drikkevannet.

– I det store bildet gjør kommunene dette veldig godt. I hvert fall hvis du ser på vannkvaliteten som leveres til innbyggerne hver eneste dag. Man kan likevel ikke slå seg til ro og si at det er godt nok og at man kan slappe av. Tilfellet i Askøy kommune viser at det er behov for å være skjerpet hele tiden og at man må jobbe med egne rutiner og systemer, sier Helge Eide, Interessepolitisk direktør i KS.

Han mener det i stor grad er forbrukerne som må ta regningen for vedlikeholdsetterslepet.

– Det er bare en måte å gjøre dette på og det er å øke vann- og avløpsgebyrene til innbyggerne. Det er jo meg og deg som til syvende og sist betaler for dette, fortsetter han.

– Det haster

Nå roper ingeniørforeningen igjen varsku og mener noe må skje snart. Skudal Hansteen holder frem epidemien i Askøy som et eksempel på hvor avgjørende det er med rent drikkevann.

– Nå haster det. Det å ha rent drikkevann er et primærbehov og noe som vi tar som en selvfølge. Det kan vi derimot ikke lenger gjøre hvis det fortsetter på samme måten.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook