Pripyat var byen som huset arbeiderne ved kjernekraftverket i Tsjernobyl. I april 1986 bodde drøyt 49.000 mennesker i byen.

Klokken 01.23.40 den 26. april 1986 eksploderte reaktor nummer 4 ved atomkraftverket, og historiens verste atomulykke var et faktum.

Dagen etter ble Pripyats innbyggere evakuert på grunn av strålingsfaren. Befolkningen måtte forlate i all hast, og fikk kun ta med seg de mest nødvendige eiendelene.

I byens restauranter sto det dekkede bord. På skolene lå bøker oppslått på pultene. Rundt om i folks hjem så det ut som om beboerne bare hadde stukket en tur til naboen.

FORLATT I ALL HAST: En lekeplass i Pripyat fotografert i 2012. (AP Photo/Efrem Lukatsky)
FORLATT I ALL HAST: En lekeplass i Pripyat fotografert i 2012. (AP Photo/Efrem Lukatsky)

Åpen for turister

Slik har byen stått i 33 år, mens forfallet har tiltatt og naturen tar over mer og mer av bygninger og infrastruktur. Fortsatt er Pripyat en del av eksklusjonssonen rundt Tsjernobyl-kraftverket, men de siste årene er byen åpnet for turister i organiserte grupper.

HBO-serien «Chernobyl» har ført til en voldsom økning i interessen for hendelsene i 1986. I år melder ukrainske myndigheter om en 30 prosents økning i turisttrafikken til de rammede områdene. Det ventes omkring 150.000 turister til eksklusjonssonen, melder AFP.

HBO-seriens beskrivelse av handlingsforløpet den fatale dagen omtales som veldig realistisk av Ole Reistad, reaktorsjef for atomreaktoren på Kjeller og avdelingsleder ved Institutt for energiteknikk.

– Det er som å være i et kontrollrom, som jeg er i hver dag, sier Reistad til TV 2 Nyhetskanalen mandag.

NATUREN TAR OVER: Slik ser det ut i Pripyat i juni 2019. (Photo by Genya SAVILOV / AFP)
NATUREN TAR OVER: Slik ser det ut i Pripyat i juni 2019. (Photo by Genya SAVILOV / AFP)

Tilbakeholdt informasjon

Ulykken skjedde idet man skulle gjennomføre en test som krevde at man måtte koble ut en del sikkerhetsfunksjoner og kjøre reaktoren på veldig lav effekt. Men testen gikk fryktelig galt, forklarer Nils Bøhmer, fag- og utviklingssjef i Norsk nukleær dekommisjonering.

– Det operatørene ikke visste, for dette var hemmeligstemplet informasjon, var at når man tok inn kontrollstavene for å starte dette, så kunne det gå veldig galt. Og det gjorde det. Man fikk voldsomt mye energi utløst på veldig kort tid, og man fikk en kjempeeksplosjon, sier Bøhmer.

Testen skulle egentlig funnet sted på dagtid, når de mest kompetente folkene var på jobb. Men så ble den utsatt til nattskiftet, og gjennomført av folk som ikke ante hva de skulle gjøre eller hvorfor de skulle gjøre det de gjorde.

Eksplosjonen førte til en voldsom brann og at store mengder radioaktivitet ble sluppet ut. Fortsatt den dag i dag kontrollmåles norske sauer som har gått på beite for å sjekke at de ikke har for høye doser av radioaktivitet fra Tsjernobyl.

  • Se intervjuet med Bøhmer og Reistad: