STERKE MINNER: Jim Radford (90) topper hitlistene med sangen «Shores of Normandy».
STERKE MINNER: Jim Radford (90) topper hitlistene med sangen «Shores of Normandy». Foto: NTB scanpix

D-dag-veteranen Jim (90) suste inn på hitlistene

Jim Radford (90) har tilegnet sangen til de som aldri kom tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Han var bare 15 år gammel under den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike.

75 år etter etter D-dagen opplever Jim Radford (90) at han har sust inn på hitlistene i Storbritannia, foran artister som Ed Sheeran, Taylor Swift og Justin Bieber, melder ABC News.

– Jeg er overveldet av responsen, sier 90-åringen i et intervju med TV-kanalen.

Han skrev sangen «Shores of Normandy» for femti år siden.

Nå er den utgitt på nytt av et fond som skal samle inn midler til et nytt minnesmerke der landgangen fant sted.

D-dagen var starten på «Operasjon Overlord», den største invasjonen som noensinne er gjennomført fra sjøen. Mer enn 130.000 allierte soldater deltok i operasjonen, som ble begynnelsen på slutten for Adolf Hitler og Nazi-Tyskland.

Grunnen til at byssegutten Jim Radford kunne delta i invasjonen som 15-åring, var at mannskapet på slepebåter var unntatt fra handelsflåtens 16-årsgrense.

– Jeg visste ikke at invasjonen skulle bli min første reise. Sangen er for å minnes alle de tapre mennene som ikke kom tilbake, sier 90-åringen til ABC News.

Ifølge Normandy Memorial Trust var det 22.442 av dem.

– Den største bekymringen i en krig er å ikke svikte kameratene dine. Du tenker ikke på konge, fedreland eller demokrati, men at «mine kamerater stoler på meg som jeg på dem». Alle som var i Normandie, følte det. Spesielt om de som aldri kom tilbake, sier han.

Mer enn 300 veteraner over 90 år deltar når 75-årsdagen for D-dagen markeres i Storbritannia og Frankrike onsdag og torsdag.

Ble hedret

Veteranene og ofrene ble onsdag hedret av USAs president Donald Trump og en rekke europeiske ledere.

Trump leste utdrag fra en tale daværende president Franklin D. Roosevelt holdt 6. juni 1944, en bønn for soldatene som deltok i den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike.

Frankrikes president Emmanuel Macron takket de allierte på vegne av sitt land før han leste et brev fra en fransk motstandskjemper, som ble henrettet bare 16 år gammel. Utdrag fra et brev fra en britisk kaptein ble lest av britenes avtroppende statsminister Theresa May. Veteranenes minner og soldatenes ofre ble markeringens viktigste innslag.

Tysklands statsminister Angela Merkel var blant tilhørerne. Det var også vår egen statsminister Erna Solberg (H).

Mellom tekstutdragene var det framføring av dans og slagere fra 1940-tallet, og skuespillere framførte utdrag fra planleggingen av landgangen.

Dronningen: Vi er seige

Britenes dronning Elizabeth var naturligvis også til stede. 93-åringen jobbet som ung bilmekaniker under krigen og påpekte i sin tale at mange nok trodde at 60-årsmarkeringen ville bli den siste hun kom til å delta i.

75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Philippe Wojazer/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Tolga Akmen/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Philippe Wojazer/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Philippe Wojazer/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Guillaume Souvant/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Maxence Piel/NTB scanpix
75-årsmarkeringen i Normandie.
75-årsmarkeringen i Normandie. Foto: Mandel Ngan/NTB scanpix

– Men krigsgenerasjonen, min generasjon, er seig, og jeg gleder meg over å være sammen med dere i Portsmouth i dag, sa hun.

For mange av dem blir det siste gang. Vissheten henger tungt over markeringene om at tida snart vil komme der ingen er igjen.

Da hviler det et større ansvar på alle andre for å holde krigshistorien levende, understreker statsminister Erna Solberg.

– For meg er det en stor ære å få være med på dette og representere Norge. Dette er ett av de store øyeblikkene i det som er vår moderne historie, starten på det som ble frigjøringen av Norge i 1945, sa hun onsdag til NTB.

– Når tidsvitnene forsvinner, er det viktig at resten av oss holder dette levende, for det første store allierte samarbeidet dette var.

Måtte takke nei

To norske veteraner ble invitert til å være med i Portsmouth, men måtte av helsemessige årsaker takke nei.

Under torsdagens markering i Normandie i Frankrike deltar derimot én norsk veteran, 97 år gamle Trygve Hansen. Han sluttet seg til den norske marinen da han var på vei hjem fra hvalfangst i Antarktis i april 1940.

Solberg understreker at det transatlantiske forholdet har vært veldig viktig for Europas frihet gjennom to verdenskriger.

– Det transatlantiske forholdet betyr ekstremt mye for Norge. Vi har et tett militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med USA, Storbritannia og andre land som er atlanterhavsorienterte, fremholder hun.

Solberg mener slike markeringer er viktig for å styrke de sikkerhetspolitiske forbindelsene.

– Under Trump er det egentlig tettere sikkerhetspolitisk samarbeid enn det har vært de senere årene med andre. Han er mye til stede i NATO og i det europeiske samarbeidet, sier hun.

Norge deltok med både luftskvadroner og skip, og en rekke nordmenn måtte også bøte med livet.

Den norske jageren «Svenner», som var søsterskipet til «Stord», ble senket av en tysk torpedo tidlig om morgenen på D-dagen. Av en besetning på 230 mistet 33 livet.

En minneplate over de norske falne skal avdukes i Hermanville-sur-Mer i Normandie fredag. (TV 2/NTB)