De flyr Forsvarets hemmelige spionfly

Den spente situasjonen i verden gjør at elektronisk krigføring igjen er blitt et viktig våpen i forsvaret av Norge. TV 2 fikk et unikt innblikk i hvordan 717-skvadronen jobber.

– Vi starter nå å jamme bakover, sier Sindre Sekkelsten, systemoperatør på Forsvarets Falcon Jet. Han får en rask bekreftelse fra pilotene fremme i cockpit om at flyet kommer til å svinge nordover.

Den elektroniske krigføringen er i gang.

Forsvarets spionfly

TV 2 er med Luftforsvarets ukjente angrepsvåpen som i mange tiår har drevet elektronisk krigføring over luftrom i både Norge og Europa. Det er svært få sivilister som har fått komme om bord, men under øvelsen ACE som pågår nå, er det gitt et sjeldent unntak.

Flyet er av typen DA-20, og er et Jet Falcon som representerer Norges kapasiteter innen luftbåren elektronisk krigføring.

På folkemunne blir det ofte kalt Forsvarets spionfly.

– Vi driver jo med innsamling i alle mulige former, så om noen da velger å kalle oss for et spionfly, så skal jeg ikke krangle på det, sier Sindre Sekkelsten, kaptein og systemoperatør hos 717-skvadronen.

Unikt innsyn

TV 2 Nyhetene har denne dagen fått være med på tokt 12.000 fot over Nord-Sverige for å få et unikt innblikk i hvordan man jobber for å lokalisere en fiende. Denne dagen er det over 100 fly i lufta fra mange nasjoner i forbindelse med den største øvelsen med jagerfly og støttefunksjoner i Europa i år.

– Det vi driver med, er å samle inn informasjon fra radarer og alle andre ting som benytter det elektromagnetiske spekteret. Ut fra denne informasjonen får vi et overblikk på hvordan situasjonsbildet er, forteller Tord Aslaksen, sjef for 717-skvadronen.

– Vi bruker den informasjonen vi har samlet inn mot motstanderen og jammer dem, eller slår de ut rett og slett, forteller Sekkelsten. Han sitter bak i det som er selve hjernen i flyet.

Elektronisk krigføring er høyaktuelt

Med dagens trusselbilder i verden er elektronisk krigføring økende og skvadronens kapasiteter og bidrag er etterspurt både internt i Forsvaret og i NATO.

GAMMEL TRAVER: Forsvarets Falcon Jet-fly er over 50 år gammelt, men er proppfullt av høyteknologi. Foto: Sigfinn Andersen
GAMMEL TRAVER: Forsvarets Falcon Jet-fly er over 50 år gammelt, men er proppfullt av høyteknologi. Foto: Sigfinn Andersen

– Det er svært motiverende å jobbe med elektronisk krigføring sammen med våre hær- og sjøstyrker. Dette er trening som gjør oss alle bedre. På samme måte får vi stort utbytte av samtreningen med allierte styrker og andre internasjonale samarbeidspartnere – slik vi gjør under denne øvelsen, forteller skvadronsjefen.

– Dette er gjensidig, og gjenspeiles av at vi er en etterspurt ressurs på mange NATO-øvelser. Det å delta der og gjennomføre EK-trening og trening på å forstyrre radar- og radiosendere er en god trening, sier Aslaksen.

– Behovet for oss har alltid vært til stede. Elektronisk krigføring er et satsingsområde. Det har vært litt mindre fokus på dette de siste årene, men det er på vei til å bli høyaktuelt igjen nå, forteller Sekkelsten.

TRANGT OM PLASSEN: Operatørene følger med på skjermene om bord i flyet. Foto: Sigfinn Andersen
TRANGT OM PLASSEN: Operatørene følger med på skjermene om bord i flyet. Foto: Sigfinn Andersen

Det er trange arbeidsforhold om bord.

Tre personer sitter på rekke og rad bak i flyet foran tre skjermer, mens to sitter fremme og flyr etter den informasjonen som blir samlet inn underveis. Det er en hektisk, men kontrollert aktivitet.

Informasjonen er viktig for jagerflyene som er på «vårt lag».

Må si nei til nasjoner

Via sambandet hører vi fortløpende og raske kommandoer fra fly fra ulike nasjoner med felles mål om å slå ut fienden.

Hele tiden blir det sendt ut signaler som skal forstyrre eller blokkere andre systemer som radar og radio-sendere og mottakere.

Alliert trening over Nord-Norge, Sverige og Finland har økt kraftig i størrelse de siste årene, mye på grunn av gode treningsfasiliteter, men ikke minst det unike ved å trene over flere landegrenser samtidig i nordområdene.

– Denne øvelsen, som har fått navnet ACE, er nå så stor at vi har måttet takke nei til nasjoner som har lyst til å delta. At det er en interesse for Nordområdene er det ingen tvil om, og det har vel litt med situasjonen som skjer i verden både i øst og vest, forklarer Vegard Bøthun, assisterende sjef for øvelsen for ACE.

Mye er hemmelig

Forsvarets Falcon Jetfly er over 50 år gammelt, men flyet er proppfullt av høyteknologi, og det er mye vi verken får vite eller filme om bord.

– Det at Norge og vi opererer et slikt type fly er ikke hemmelig, men innholdet og det vi spesifikt samler inn av data og driver med, kan vi godt skjule, sier Sekkelsten.

Han får god støtte fra skvadronsjefen.

– Forsvaret opererer i et åpent samfunn, men har flere hemmeligheter i både planverk og i forhold til hvilke egenskaper vi har. Det er helt nødvendig for å gjøre det vanskeligst mulig for en potensiell motstander å lykkes i et eventuelt angrep på Norge. Hemmeligheter er en bra ting for landet vårt, sier Aslaksen.

– Vi har flere ess i ermet som ingen vet om og slik må det være, forteller han kryptisk.

– Det er heller ingen hemmelighet at våre naboer er gode på elektronisk krigføring, sier et av besetningsmedlemmene, mens øvelsen rundt oss er i full gang.

Stor mannskapsmangel

Spionflyet skal fases ut og 717-skvadronen skal legges ned. Planen er at systemoperatørene og øvrig personell skal videreføres til de nye overvåkingsflyene P-8 Poseidon som skal overtar etter planen i 2022.

Skvadronsjefen innrømmer at han har bemanningsproblemer for tiden.

– Vi skal jo legges ned og vi skal flytte fra Gardermoen. Det er nok noe som jeg sliter med når jeg skal beholde folk. Vi har søknader ute nå for å få flere systemoperatører, som tross alt er de viktigste karene som gjør jobben bak i flyet, sier Aslaksen

– Vi må ha flere og lære opp de før de som er her forsvinner til andre jobber. Bemanningssituasjonen jobber vi med hver dag, og det er en utfordring som vi må ta alvorlig, forteller Aslaksen.

– Er det en krise?

– Jeg syns at det er ofte svingninger og spesielt i en organisasjon som oss som er avhengige av hver enkelt mann. I det øyeblikket vi mister en mann så er det litt krise, sier Aslaksen.

Russerne følger med

Oppe i luften over Nord-Sverige begynner dagens krigsscenario å gå mot slutten. Når så mange fly øver, blir det gjerne store komplekse jagerfly-operasjoner.

På vei tilbake til basen i Bodø er det fristende å spørre:

– Tror dere at russerne har fulgt med oss nå?

– Det er nok ikke usannsynlig, smiler Sekkelsten.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook