Natt til onsdag denne uken ble gatene rundt Youngstorget i Oslo forvandlet til elver, da gamle vannrør fra 1800-tallet sprakk og forårsaket en stor vannlekkasje.

Og skal man tro ekspertene, er det grunn til å være bekymret over tilstanden til rørene i hovedstaden.

– Det er ganske dårlig. Oslo kommune har tatt et krafttak, men det er mye nett og mange rør som skal fikses, sier administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen til TV 2.

Tusen milliarder kroner

Store deler av rørene i Oslo er fra helt tilbake til 1800-tallet, mens gjennomsnittsrøret på landsbasis er mellom tredve og seksti år. Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt.

– Det er ganske stort. Vi snakker om over tusen milliarder kroner. Vi har et forfall som bare øker. Det ligger også et kommunalt ansvar her, men det virker som om mange politikere ikke vet hvor dårlig det står til, sier hun.

Dårlige norske rør gjør at vi har flere vannlekkasjer her enn i veldig mange andre land.

– Norge er på en jumboplass i Europa. I Europa har vi en vannlekkasjeprosent på åtte prosent, mens i Norge er den på tredve prosent. En tredjedel av det rene vannet faller ut fordi det er lekkasjer - store og små, sier Skudal Hansteen.

Kloakk blandes med rent vann

Og lekkasjene kan få store konsekvenser for landets innbyggere.

– Det har en helsekonsekvens. Vi ser at vi har et veldig dårlig avløpsnett, det er faktisk enda dårligere enn vannledningene. Så når det er brudd på vannledningen, og det ligger i samme grøft, er det lett at vi får noe som kalles undertrykk. Da får vi altså kloakken vår inn i det rene vannet vårt. Sånn sett har det en helsemessig konsekvens at vi ikke har et godt nok nett, sier hun.

– Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp?

– Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. Det er fordelt mellom alle departementene og vi har ingen vannminister og det gjør at ansvaret pulveriseres, sier direktøren.

Skudal Hansteen sier det vil ta nesten hundre år før rørene våre vil ha en akseptabel standard. Og det vil koste.

Innbyggerne må ta regninga

– Regningen må du og jeg og hver innbygger i kommunene ta. Og den blir stor når man må ta igjen etterslepet, sier hun.

– Mange mener sikkert at den regningen er høy nok som den er?

– Grunnen til at den blir så stor, er at vi må ta igjen etterslepet. Men det er lurt å ta igjen etterslepet. I stedet for å stadig måtte grave opp og reparere gamle rør, så er det bedre å legge nye rør som holder skikkelig, sier Skudal Hansteen.

Oslo kommune har ikke besvart TV 2s henvendelser i denne saken.