Norsk Everest-klatrer: – Får vondt inni meg

På få uker har elleve mennesker mistet livet i enorme køer opp til toppen av Mount Everest. Inge Meløy besteg fjellet selv i 2017, og mener utviklingen er skremmende.

Klatrere har frosset ihjel, og flere har omkommet både av høydesyke og mangel på oksygen.

Alt for å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest, som ligger på 8848 meter over havet.

Elleve klatrere har i løpet av noen uker omkommet i den såkalte «dødssonen», som er den siste etappen opp til toppen av fjellet.

Bilder som går verden rundt på sosiale medier viser enorme køer av klatrere på vei oppover det siste strekket for å oppnå drømmen om Everest.

– Husker ikke turen slik

Inge Meløy besteg Mount Everest i 2017. Han sier at utviklingen er skremmende, og at han ikke opplevde de samme enorme folkemassene da han besteg fjellet for to år siden.

– Jeg husker ikke turen sånn som dette, og jeg kjenner jeg får vondt inni meg når jeg ser disse bildene. Dette er ikke en god utvikling, sier Meløy til TV 2.

Han forklarer at grunnen til at folk omkommer er den tynne luften.

– Det er ca. en tredjedel av oksygen og trykk der oppe. Så de aller fleste bærer med seg ekstra oksygen i ryggsekkene, men når det er tomt, så vil de fleste omkomme.

– Jeg så flere døde

Meløy forteller at han selv var vitne til flere døde mennesker.

NEDOVER ER VERST: Inge Meløy besteg Mount Everest i 2017. Han forteller at den store tunge turen begynner på vei nedover igjen, og det er her de fleste omkommer.
NEDOVER ER VERST: Inge Meløy besteg Mount Everest i 2017. Han forteller at den store tunge turen begynner på vei nedover igjen, og det er her de fleste omkommer. Foto: Inge Meløy

– En del av de mentale forberedelsene er å vite at det ligger igjen døde folk der. Jeg gikk også forbi døde mennesker. Det er jo ikke greit i form av at det noen sin drøm som blir liggende igjen der –noen sin sønn, datter, mor eller far.

Han refererer til noe som kalles «summit fever», som er en slags tanke man får om at man må til topps uansett hva.

– Mange legger mye tid og penger i dette, og enhver klatrer har sin egen indre motivasjon. Og når du da er så nære som 8000 meter og kun har litt over 800 meter igjen, blir det vanskelig å snu.

– Det er som en låsning man får på at det er toppen som er alt og ingenting annet gjelder, sier Meløy, men legger til at det er turen nedover igjen som virkelig er den store utfordringen.

For Meløy var drømmen om Mount Everest allerede på plass som barn.

– Vestlige klatrere som meg er stort sett drevet av en indre driv og en egoisme. Personlig så var det et livsprosjekt, med å gå de tre polene, Nordpolen, Sydpolen og Everest. Sistnevnte har vært en drøm siden jeg var liten gutt, sier han.

Koster over 100 000 kroner

41 grupper med til sammen 378 klatrere fra hele verden har fått tillatelse til å bestige verdens høyeste fjell under årets klatresesong i april og mai. Og summene man må betale for å få løyve er ikke lave.

– Det koster rundt 100 000 kroner å få tillatelse til å bli med, som går til nepalske myndigheter, og tre-fire tusen til selskapene hvor sherpaene er ansatt, som også er de som forvalter dette, sier Meløy.

Og det er nettopp sherpaene som er de mest utsatte i denne businessen.

UTSATTE: Sherpaene som jobber med å frakte klatrere opp på toppen av Mount Everest er ifølge Meløy de mest utsatte. Foto: Inge Meløy
UTSATTE: Sherpaene som jobber med å frakte klatrere opp på toppen av Mount Everest er ifølge Meløy de mest utsatte. Foto: Inge Meløy

– Det er sherpaene som tar den største risikoen for at vestlige klatrere, som meg og alle de andre, skal nå sine mål. Selv gjør de det for å forsørge familien sin, og risikerer i mellomtiden både liv og helse.

– De gjør det kun for pengene

Jon Gangdal, fjellklatrer, forfatter og journalist, har vært på fire Everest-ekspedisjoner. I 2005, på fjerde forsøk, stod han endelig på toppen av verdens høyeste fjell.

Gangdal besteg Mount Everest i 2005 etter fire forsøk.
Gangdal besteg Mount Everest i 2005 etter fire forsøk. Foto: Roald, Berit

– Det å pushe livet ut til det ytterste har for meg vært mer som en forskningsferd. Det er ikke så mange andre steder hvor du kan pushe det så hardt som der oppe.

Men også Gangdal er bekymret for sherpaene som har har dette som en arbeidsplass.

– For dem er ikke dette moro. De gjør det bare for pengene, som er den eneste måten de kan overleve på. Jeg tok for fem år siden til orde for at nå må man begynne å tenke HMS.

– Dette er ikke lenger noen lekeplass for rikinger fra Vesten, men faktisk en arbeidsplass for fattige mennesker som ikke har noe annet inntektsgrunnlag.

– Everest er deres olje og laks

Everest klatres enten fra Nepal-siden, som bildene viser, eller fra Tibet-siden. Og på sydsiden, som er den klassiske originalsiden, er det nepalske myndigheter som gir løyvene.

Kommersialiseringen av turene på 90-tallet har ført til mye penger i omløp.

– Everest er jo som Nepal sin olje og laks. Og dette kommer de nok til å fortsett å melke. Kapitalen som tilflyter spesielt denne regionen har ført til det beste skolevesenet og et økende helsevesen. Så det er jo sider av denne saken som gjør debatten om kommersialiseringen vanskelig, sier Meløy.

– Det blir en utvikling, men prisen er at både vestlige klatrere, og ikke minst de som jobber der, risikerer liv. Vi som kommer støtter oss jo hundre prosent på sherpaene.

Mange leser seg opp på nett

I over 100 år har Everest tiltrukket seg vestlige klatrere og kapital. Ifølge Meløy var det ikke dette som møtte pionerene.

TRE POLER: For Meløy var drømmen om Mount Everest allerede på plass da han var barn. Nå kan han sjekke av både Sydpolen, Nordpolen og Everest på lista. Foto: Inge Meløy
TRE POLER: For Meløy var drømmen om Mount Everest allerede på plass da han var barn. Nå kan han sjekke av både Sydpolen, Nordpolen og Everest på lista. Foto: Inge Meløy

Han forklarer at med kommersialiseringen av Everest på 90-tallet, har turismen eksplodert. Sosiale medier gjør det også lettere for folk å lese seg frem til oppskriften på å bestige det høye fjellet.

– Da den norske ekspedisjonen i 1985 klatret der, med Arne Næss i spissen, var det så vidt jeg vet bare én eller to løyver på sydsiden av fjellet som tilhører Nepal. Det vil si at de så å si var alene på fjellet.

– Mens nå kan klatrere fra hele verden som har penger til det, og som har lest oppskriften på Internett, bare sette i gang. Og det er kanskje folk som egentlig ikke burde ha vært der.

Døde mennesker og søppel

Mount Everest flyter over av søppel etter mange tiår med klatreekspedisjoner med mennesker fra hele verden.

Forsøplingen er så ille at verdens høyeste fjell av onde tunger har blitt kalt for «verdens høyeste søppelhaug».

– Mennesket er jo ikke skapt for å tilbringe tid over syv-åtte tusen meter, vi kaller det jo «dødssonen». Og det letteste er å slippe det man har og skynde seg ned igjen. Det gjorde jeg også da jeg hadde vært på toppen, da er det å se på klokka og skynde seg som bare det.

– Og da er det ofte sånn at ting blir liggende igjen, og de som dør over 8000 meter, de blir stort sett liggende. Det er også veldig risikofylt å sikre en kropp ned der, det krever veldig mange mennesker.

Søppelproblemet på Everest har vært et tilbakevendende tema, og det har også blitt igangsatt egne ekspedisjoner for å rydde opp, men det er også farlig, understreker Meløy.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook