Det er femten år siden daværende helseminister Dagfinn Høybråten stod i sitt livs storm. Han ble et slags hatobjekt da han ville innføre røykeloven. Og det fikk det til å renne over for folk.

– Det var kampanjer á la: Sørg for Guds skyld for at denne mannen ikke slipper inn på Stortinget, til det som ikke kan oppfattes som noe annet enn en trussel om at livet måtte avsluttes.

– Så noen ønsket å ta livet ditt fordi du ville ha et røykfritt samfunn?

– Ja.

Måtte ha politibeskyttelse

Høybråten sier det var en svært vanskelig tid for ham og familien. Drapstruslene førte til at han over en lang periode måtte leve med politibeskyttelse.

– Det var forferdelig. Man gjør jo det man mener er rett som politiker, og alle norske kommunalpolitikere står i et daglig arbeid for å forbedre samfunnet til det de mener er best. Det er lov å mene og ha sterke meninger, men det er uakseptabelt når det kommer til trakassering og drapstrusler.

– Følte du at du var en slags folkefiende nummer én?

– Det kunne nesten se sånn ut. Mitt beste råd er å ikke ta inn disse meldingene og kommentarfeltene, for det er jo ikke personen det handler om, men en sak.

Synes synd på Klepp-ordføreren

Den tidligere KrF-lederen sier han føler med ordføreren på Klepp og hennes familie som nå har opplevd hets og trakassering på grunn av bompengesaken.

– Jeg synes synd på henne og familien. Vi må slå ring rundt demokratiet og verne om de gode, saklige samtalene.

Men Høybråten kan også forstå at enkelte politiske saker vekker sterke følelser i folk.

– Saker som kommer nær innpå den enkelte, som beveger seg inn i privatsfæren, det kan jo røre ved det indre.

– Er det ikke slik at politikken noen ganger griper inn i folks liv og at det blir en slags detaljstyring av hverdagen?

– Det kan det være og derfor må man som politiker tenke seg om når man avveier disse tingene.

– Var verdt det

Denne uken er det femten år siden røykeloven ble innført. Dagfinn Høybråten er glad han orket å stå i det og sier det var verdt det.

– Jeg har lagt de vonde minnene bak meg og har mange gode minner. Men et av de sterkeste minnene er de mest beinharde motstanderne som senere har kommet og sagt unnskyld. Og de har fått tilgivelse.