Drapsforskere: Dette har barn som dreper til felles

De siste fem årene har syv personer blitt drept av barn i Norge. Forskerne mener mangel på impulskontroll og empati er blant trekkene barn som dreper, har til felles.

På onsdag begynner rettssaken mot den nå 18 år gamle mannen som står tiltalt for å ha drept Sunniva Ødegård (13) på Varhaug i juli i fjor.

Mannen risikerer å bli den tredje personen som får forvaringsdom for et drap begått som barn i Norge.

Tiltalte har i avhør forklart at han lette etter et vilkårlig drapsoffer da han slo Sunniva i hjel med hammer ute på gaten.

Siden 2014 har seks barn innrømmet eller blitt dømt for drap her i landet (se faktaboks).

Dette er sakene

  • I oktober 2014 ble Anna Kristin Gillebo Backlund drept på en barnevernsinstitusjon i Vollen i Asker. En 15 år gammel jente ble dømt til 9 ni års forvaring.
  • 29. august 2015 ble Alma Gabriela Knutsen funnet død i Søgneelva. En 14 år gammel gutt erkjente at han drepte henne.
  • 5. desember i 2015 ble Tone Ilebekk og Jakob Hassan drept på Lund i Kristiansand. En 15 år gammel gutt tilsto dobbeltdrapet i avhør. I juni 2017 ble han dømt til 11 års forvaring.
  • 26. juli i 2016 ble Marie Skuland knivdrept på Sørlandssenteret, mens en annen kvinne ble forsøkt drept på Coop Obs. Gjerningspersonen var en 15 år gammel kvinne, som ble dømt til fengsel i 12 år.
  • 29. juli 2018 ble Sunniva Ødegård drept av en 17 år gammel gutt på Varhaug. Han har erkjent straffskyld og saken opp for retten på onsdag.
  • 31. oktober i 2018 ble en 16 år gammel jente knivdrept på Vinstra. Gjerningsmannen, som har erkjent straffskyld, var 16 år. Rettssaken skal opp i juni.

Lite planlegging

TV 2 har snakket med tre eksperter, som alle påpeker at tallgrunnlaget er for lite til å si noe om fellestrekkene for norske barn som har begått drap.

Internasjonal forskning viser imidlertid at unge som dreper, skiller seg fra voksne på noen punkter.

– Bagatellmessige krangler kan komme ut av kontroll, så kan det trigge en aggresjon hos barnet. Barn har ikke den samme evnen til å tenke konsekvenser eller til selvkontroll, også mangler de ofte noe empati, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Hun lar seg bekymre av det hun mener er en økning i bruken av kniv blant unge.

– Selv litt eldre barn er ofte ikke fysisk kapable til å drepe et annet menneske. Det er når de har tilgang på kniv at det blir veldig farlig, sier hun.

Psykologspesialist Pål Grøndahl deler Bjørnebekks oppfatning av barns manglende impulskontroll.

Han sier opplevelser med vold eller krenkelser over tid kan være faktorer som er med på å utløse voldelig atferd.

– Men psykiske problemer i seg selv er ikke en årsak til at barn tar liv. Det må være en situasjon som oppstår, og ofte er det tilfeldigheter som fører til at det ender med drap og ikke for eksempel drapsforsøk eller vold, sier han.

Vanskelig å forutse

Grøndahl ga nylig ut boka «Om drap», der det ene kapittelet er viet nettopp til unge som dreper.

Han mener det er nærmest umulig å forutsi hvilke barn som i verste fall kan komme til å begå drap.

– La oss si at det er barn med psykiske forstyrrelser, kognitive problemer og vanskeligheter i barndommen, som er profilen for dem som har begått drap. Da har vi identifisert 100.000 barn, sier Grøndahl.

– Så hva kan vi gjøre som samfunn for å forhindre slike saker?

– Gode barnehager, gode skoler og flinke foreldre er helt uvurderlig. Flinke lærere og medelever som skaper et godt miljø, er den beste måten vi kan forebygge på. Vi kan aldri identifisere en person som vil komme til å begå drap ut fra deres atferd, sier han.

Det samme mener drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Bergen.

– Vi legger ofte dette ansvaret på fagpersoner, og det er riktig. Men vi har alle et ansvar, vi som er i nære relasjoner, og nettverket ellers, til de som har det vanskelig, sier hun.

På offentlig sted

Felles for drapssaker med barn som gjerningsperson er også at de oftere enn andre drapssaker finner sted i det offentlige rom, mener Bjørnebekk.

I tillegg forteller hun om forskning som viser at barn vanligvis ikke dreper familiemedlemmer, men heller bekjente og andre personer i fjernere omgangskrets.

EKSPERT: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har erfaring som sakkyndig i flere alvorlige voldssaker mot barn.
EKSPERT: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har erfaring som sakkyndig i flere alvorlige voldssaker mot barn. Foto: Erik Manshaus / TV 2

– Det er et annet mønster enn det vi kjenner igjen fra voksne som begår drap, sier hun.

Blant drapsdømte barn mellom 15 og 18 år er omkring 90 prosent gutter, mener Bjørnebekk. For de yngre barna, mellom 10 og 15 år, er kjønnsbalansen mye jevnere, forteller hun.

Når barn under 10 år begår drap, regnes det i de aller fleste tilfeller som en ulykke.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook