– Synes du denne var fin?

Mamma Anita Skaret og datteren Isabelle blar gjennom de såkalte festdraktene på stativet inne på Coop OBS på Jessheim.

Isabelle vokser fremdeles, og de synes ikke det er særlig fornuftig å bruke store summer på en bunad, i likhet med Isabelles venninner.

Produsert i Kina

– Det er ingen jeg kjenner som har bunad, sier hun, alle har festdrakt.

– Og så er det jo mye rimeligere da, istemmer moren før de to velger seg en drakt og forsvinner inn i et prøverom.

Festdraktene, et svært så rimelig alternativ til den tradisjonelle bunaden, er produsert i Kina. De selges av Nille, Sparkjøp og Coop og koster noen hundrelapper. En tradisjonell bunad vil koste mellom 20 000 og 40 000 kroner.

Salget skyter i været

Informasjonssjef i Coop Norge, Harald Kristiansen, forteller at de ser at etterspørselen øker.

– Vi har i år utvidet sortimentet til ungdomsdrakter, og til drakt for voksen dame. Vi har solgt over 10.000 drakter til nå, og regner med å lande rundt 17.000 drakter i løpet av mai. Det er en økning på fem prosent fra i fjor, sier Kristiansen.

Nille selger slike festdrakter for første gang i år, og regner med å selge rundt 4.500 drakter, opplyser markedssjef Camilla Steinberg, markedssjef i Nille.

Bunad-kopi?

FESTDRAKT: Isabelle prøver sin nye festdrakt. Foto: TV 2/Sveinung Kyte
FESTDRAKT: Isabelle prøver sin nye festdrakt. Foto: TV 2/Sveinung Kyte

SparKjøp, som selger mange av disse draktene på nettet, hevder at de øker salget med 20 prosent. Ivan Knutsen i SparKjøp antyder at salget i år kan bikke 20.000.

Debatten om at de kinesisk-produserte draktene likner for mye på en bunad og bidrar til å vanne ut den norske tradisjonen, blusser dermed opp igjen.

– Det er stor forskjell på en bunad og en festdrakt, bedyrer Harald Kristiansen i Coop.

Men, konfrontert med sømmer, mønstre, brosjer og merkenavn som Solveig og Troll, medgir han at de nok minner en del om bunaden.

– Gir tilhørighet

– Det skal jo være et flott festplagg, så da er det naturlig at det ligner på en bunad eller en festdrakt, sier han før han henter frem et par barnesko i samme avdelingen som han mener faktisk er ekte bunadssko.

Ut fra prøverommet på Coop på Jessheim kommer Isabelle i en si drakt i sort, grått og sølv og med matchende sorte sko.

– Er du fornøyd? spør vi.

– Ja, veldig, smiler hun og ser ned på antrekket hun skal ha på seg i 17.mai-toget.

Forståelig alternativ

I systuen Sidserk midt i Oslo sentrum sitter Siri Sveen Haaland og syr om en bunad fra vest-Telemark. Hun og moren Kari har tatt over bunadsbedriften som har sin opprinnelse fra slutten av 1800-tallet.

– Bunaden gir jo en tilhørighet da. Det følger liksom alltid en historie bak en bunad.

De to har lite imot konkurransen fra festdraktene, og skjønner godt at mange ikke kan eller vil bruke store penger på et plagg som kanskje må skiftes ut etter få år.

– Det er jo synd om bunaden blir et statussymbol som skal vise at du har penger. Derfor er jo disse festdraktene så fine som alternativ, sier Haaland.