Verdenskjent professor til TV 2: – Ser bare én løsning på klimakrisen

STAVANGER/TRONDHEIM (TV 2): Den tsjekkiske energieksperten Václav Smil tror hverken på en utslippsfri verden i 2050, eller på karbonfangst og lagring som redningen.

Václav Smil setter seg, noe utilpass, ned på stolen fotografen har satt fram til ham, i de gamle og karakteristiske lokalene på Tou Scene, øst i Stavanger.

Den meritterte professoren er ikke spesielt glad i å snakke med pressen. Dette er det første TV-intervjuet han gjør på mange år.

– Jeg foretrekker å la bøkene snakke for meg. Folk burde lese flere bøker, sier han.

Det har etter hvert blitt mange bøker som tar seg av snakkingen for ham. Flere titall, i tillegg til hundrevis av vitenskapelige artikler, samt foredrag han holder over hele verden.

Hylles av Gates

Smil er én av verdens fremste eksperter på energisystemer og store skifter i samfunnet.

Bill Gates, grunnlegger av Microsoft og én av verdens rikeste menn, har tidligere skrevet at professoren skiller seg fra andre intellektuelle fordi han har en unik evne til å gå både dypt og bredt, på tvers av ulike disipliner i akademia.

En nyttig egenskap å ha med seg dersom man studerer kompliserte energisystemer.

Noen venter på den neste Star Wars-filmen. Bill Gates venter på Václav Smils neste bok.

Og da TV 2 treffer 75-åringen, sammenligner han måten vi snakker om klimaforandringene på, med nettopp science fiction.

– Vi lurer oss selv fullstendig, fordi vi ikke er i nærheten av å være realistiske når vi snakker om dette, sier han.

– Blir bare ikke kvitt fossilt brennstoff

Tsjekkeren var nylig på besøk i Norge, i forbindelse med klimainvesteringsselskapet Nysnøs konferanse «Driva» i oljehovedstaden.

Her fortalte han at han tviler på at menneskeheten har det i seg å stoppe den globale oppvarmingen, fordi vi har blitt avhengige av ting vi ikke klarer å slutte med.

– Hvem i helvete tenkte for 30 år siden at vi kunne fly herfra til Kypros for 280 kroner? Nå ser folk på det som en rettighet og vil ikke akseptere at noen tar det fra dem, sier han.

Slik han ser det er det kun én ting som virkelig kan hindre at vi flyr forbi 1.5 og 2.0 grader, slik det ble bestemt på klimatoppmøtet i Paris i 2015.

– Et radikalt endret forbruk.

Vi lever i en verden hvor olje, kull og naturgass er overalt. Flytransport, containerskip og tungtransport. Produksjon av stål, sement og plast. Det gjennomborder samfunnet fullstendig, forklarer Smil.

– Vi kommer bare ikke til å bli kvitt fossilt brennstoff i løpet av de neste 30 årene.

Men utslippene må ned, og det må gå rasende fort.

I de fleste scenarier en finner i FNs Klimapanel (IPCC) sine rapporter, må verdens utslipp være nede på null rundt 2050.

Og ikke nok med det – mot slutten av det 21. århundret skal utslippene også være negative. Vi skal altså bruke avansert teknologi til å suge klimagassene ut av atmosfæren.

En vanvittig utfordrende oppgave. Noen vil si nesten umulig. Som den tsjekkiske professoren.

UREALISTISK: Vaclav Smil besøkte nylig Nysnøs klimainvesteringskonferanse «Driva» i Stavanger. En fossilfri verden i løpet av 30 år er utopisk, mener han.
UREALISTISK: Vaclav Smil besøkte nylig Nysnøs klimainvesteringskonferanse «Driva» i Stavanger. En fossilfri verden i løpet av 30 år er utopisk, mener han. Foto: Sondre Oldereide Michaelsen / TV 2

Vil bli Europas CO2-lager

Mange har dermed i årevis tatt til orde for at verden, i tillegg til å gå helt over til fornybar energi i alle sektorer, plante enorme områder med skog, spise mindre kjøtt og justere forventninger til forbruk – må ha en velutviklet industri for det som kalles karbonfangst og lagring.

Et tema som tidvis har vært hett i Norge også. Mange husker tidligere statsminister Jens Stoltenbergs månelanding i 2008.

Tanken er egentlig ganske enkel.

Ved hjelp av avansert teknologi fjerner man karbondioksid (CO2), enten før eller etter forbrenning, og lagrer klimagassene langt, langt under bakken.

Dette gjøres allerede på storskala karbonfangstanlegg rundt omkring i verden, og Norge er verdensledende på teknologien.

Nils Anders Røkke er bærekraftdirektør i SINTEF, og er blant Europas fremste eksperter på karbonfangst og lagring.

Han har forsket på dette i en årrekke og mener Norge har en gylden mulighet til å markere seg som en internasjonal bauta på karbonhåndtering.

– Vi ser for oss at Norge kan bli et lager for Europas CO2, og på en måte ta tilbake den karbondioksiden vi eksporterer ut gjennom gass og olje, sier han.

Den nye oljen?

Denne uken holdt Røkke åpningstalen under den tiende utgaven av Trondheim CCS Conference (TCCS-10).

Her var rundt 500 forskere fra hele verden på plass, for å dele kunnskap seg i mellom.

Røkke mener karbonfangst og lagring kan komme til å skape mange nye arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge i fremtiden.

– Det er åpenbart at vi trenger dette. Problemet er bare at ingen er villige til å betale for klimareduksjoner, sier han.

EUROPEISK LAGER: Klimadirektør i SINTEF, Nils A. Røkke, mener Norge og Europa er for trege. Han etterlyser villighet fra myndigheter til å virkelig investere penger i karbonfangst og lagring. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
EUROPEISK LAGER: Klimadirektør i SINTEF, Nils A. Røkke, mener Norge og Europa er for trege. Han etterlyser villighet fra myndigheter til å virkelig investere penger i karbonfangst og lagring. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix

Og om det likevel skulle være noen som er villige til å ta regningen, vil den bli massiv, forklarer eksperten.

– Vi snakker milliarder. Kanskje over ti milliarder. Men hvis vi tenker på inntektene vi har fra olje og gass i dag, på rundt 200 milliarder bare fra gasseksport – så er det kanskje snakk om ti prosent av ett års inntekt fra denne aktiviteten. Det er en veldig god investering for fremtiden, sier han.

– Fremtidens velgere gir meg håp

En av dem som har tilgang på lommeboka heter Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Olje- og energiministeren er glassklar på at karbonhåndtering er en forutsetning for en bærekraftig morgendag.

– Skal vi nå målene i Parisavtalen er vi nødt til å få på plass karbonfangst og lagring, sier han til TV 2.

Han har imidlertid ikke ti milliarder å gi til Røkke.

– Det er snakk om veldig mye penger, og skal vi lykkes med dette er vi helt avhengig av at det er noen som ønsker å ta i bruk denne teknologien, sier statsråden.

EN FORUTSETNING: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener karbonfangst og lagring må være på plass om verden skal nå klimamålene. Men regningen kan ikke bare tas i Norge. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
EN FORUTSETNING: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener karbonfangst og lagring må være på plass om verden skal nå klimamålene. Men regningen kan ikke bare tas i Norge. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

For regningen må tas av flere, minner ministeren om.

– Skal vi bruke pengene dette vil koste, vil det være et ganske mislykket prosjekt hvis vi har brukt de pengene, og industrien ute i verden ikke etterspør teknologien. Vi må bygge stein for stein, sier han.

Røkke mener imidlertid det blir langt dyrere å gjøre ingenting, og etterlyser en helt annen villighet til å handle, enn den han ser i dag.

– Min store bekymring er at dette tar veldig lang tid. Takten er for treg, rett og slett. Men nå ser vi ungdommen marsjere i gatene. De vil ha en mer progressiv klimapolitikk. Det gir meg håp. Dette er fremtidens velgere og det kan gi politikere en god backing for å gjør mer kraftfulle klimatiltak, sier klimadirektøren.

– Vanskelig å selge

Det er altså håp og optimisme i Trondheim. Men det er et helt annet spørsmål om karbonfangst og lagring i realiteten vil komme til å utgjøre en forskjell for klimaet, forklarer Václav Smil.

– Det koster bare penger og det er ingen umiddelbar avkastning. Mannen i gata, som kanskje ikke forstår vitenskapen bak det, vil tenke at dette er noe som kanskje forebygger noe som kanskje rammer deg i 2065. Det er vanskelig å selge, sier han.

– Kan karbonfangst og lagring bli en stor næring i Norge?

– Si at det hadde kommet på plass en global avtale, hvor alle land hadde vært nødt til å fange og lagre CO2. Da kunne Norge hatt en jobb å gjøre. Den ekspertisen finner du ikke i land som, for eksempel, Østerrike. Men noen må være villig til å betale for det på forhånd, sier Smil.

I tillegg mener professoren det i alt for stor grad undervurderes hvor mye karbonfangst og lagring verden faktisk trenger, for at det skal utgjøre en signifikant forskjell.

– Vi snakker om 37 milliarder tonn CO2. 37 milliarder tonn. Hvordan gjemmer du unna så mye CO2? Hvordan gjemmer du unna bare en tiendedel av det, spør han retorisk.

Må bli større enn oljeindustrien

Men i de fleste scenariene som presenteres i IPCCs rapporter, spiller karbonfangst og lagring en nøkkelrolle.

Mye tyder altså på at Røkke og Freiberg har rett i at dette er noe vi må ha.

Samtidig har Smil mye forskning i ryggen når han sier at denne industrien må bli vanvittig stor for å begrense den globale oppvarmingen.

– Det handler om kollektiv handling. Er vi villige til å handle eller ikke, sier han.

Eksempelvis slår en ny rapport i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature fast at karbonfangstindustrien må bli hele to til fire ganger så stor som den globale oljeindustrien.

Det er vi milevis unna i dag.

Ifølge IPCC må det anslagsvis bygges et sted mellom tre og 14 såkalte storskala anlegg hver eneste uke, de neste 30 årene.

Kontrasten blir da stor når det, ifølge den internasjonale databasen Global CCS Institute, finnes 18 slike storskala anlegg i drift på verdensbasis. To av dem finner vi på gassplattformer utenfor den norske kysten.

Vi trenger med andre ord langt, langt flere storskala anlegg – men i dag er det ikke mer enn fem under produksjon på verdensbasis.

Ikke hver eneste uke.

Totalt.

– Det er ingenting. Det er ingenting. Jeg klarer bare ikke å se hvordan karbonfangst og lagring en gang vil kunne bremse denne prosessen. Glem det å stoppe den, sier Smil.

– Må vi glemme togradersmålet da?

– Ja.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook