INGEN INFO OM PERSONVERN: Tyrkiske Ali er rystet over at personlige opplysninger publiseres på nett.
INGEN INFO OM PERSONVERN: Tyrkiske Ali er rystet over at personlige opplysninger publiseres på nett. Foto: Martin Berg Isaksen

Asylsøker kjøpte sim-kort i Norge – ante ikke at person-opplysninger lå åpent på nett

– Vi som søker asyl i Norge får opplæring i hvordan vi skal bruke toalettet og hvordan vi kan resirkulere søppel. Men hvorfor får vi ingen informasjon om at mobilselskapene bruker personinformasjonen vår på nett, spør Ali.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste asylsøkere som har kommet til Norge har problemer med staten og etterretningstjenesten i sine hjemland.

Derfor er personvern viktig for asylsøkere som ønsker å være anonyme.

– Jeg søkte asyl i Norge og personvern var viktig for meg. Selv ikke vennene mine visste at jeg søkte asyl her. Etter å ha bodd på asylmottaket i ti måneder så jeg plutselig at adressen til mitt første asylmottak, telefonnummeret og navnet mitt var synlig på nett. Det kom som et stort sjokk på meg, sier Ali.

Kjøpte sim-kort

Den tyrkiske asylsøkeren TV 2 intervjuer, ønsker ikke å bruke sitt ekte navn. Vi har valgt å kalle ham «Ali».

Han kom til Norge og søkte asyl i 2017. Han bodde på Hvalsmoen Transittmottak, som er et av de første mottakene mange asylsøkere bor på.

– Jeg var veldig forsiktig med mitt personvern på grunn av den politiske situasjonen i Tyrkia. Jeg sa ingenting til familie og venner om hva slags liv jeg hadde i Norge. En dag kom et mobilselskap til Hvalsmoen asylmottak for å gi oss gratis sim-kort. Jeg ble skeptisk og lurte på hvorfor vi skulle få gratis det, sier Ali.

– Mannen fra mobilselskapet svarte at de kunne gi våre personopplysninger til andre selskaper. Jeg bestemte meg derfor for å takke nei til dette tilbudet. Jeg valgte heller å gå til en telefonbutikk for å kjøpe mitt eget sim-kort med norsk telefonnummer, sier Ali.

Han ga sine personalia til mobilselskapet og var fornøyd. Endelig kunne han ringe til venner og familie.

I en periode flyttet han flere ganger fra mottak til mottak. Han fikk innvilget politisk asyl i begynnelsen av 2018.

Ti måneder

– Å publisere navn, telefonnummer eller adressen er ikke vanlig i Tyrkia. Jeg visste ikke at det var vanlig i Norge. Jeg fikk vite at jeg kunne få det fjernet, men da hadde jo opplysningene ligget på nett lenge. Jeg oppdaget det først etter ti måneder.

Han mener det er viktig at alle får vite dette - inkludert asylsøkere.

– Jeg fikk ingen advarsel om at mine personlige opplysninger skulle publiseres på nett, sier Ali.

– Hvordan kan asylsøkere som ikke kan norsk, og ikke vet at dette er vanlig i Norge, vite dette når vi ikke får informasjon? Da vi kom hit som asylsøkere, fikk vi opplæring om hvordan vi skulle bruke toalettet og hvordan vi kunne resirkulere søppel, for eksempel. Men hvorfor vi får ingen informasjon om at mobilselskapene kan publisere vår personinformasjon på nett, spør Ali.

Han fikk sjokk

Flere asylsøkere TV 2 har vært i kontakt med forteller at de har opplevd det samme. En syrisk asylsøker, som også ønsker å være anonym, forteller at han fikk sjokk da han oppdaget at personinformasjon om ham var tilgjengelig på nett.

Han søkte asyl i Norge i 2016, flyttet flere ganger før han innvilget beskyttelse i 2017. Også han var veldig opptatt av personvern.

– Jeg flyktet både fra staten og opprørene på grunn av min politiske overbevisning. Derfor var jeg ekstra forsiktig med mine personopplysninger.

Etter at han flyktet fra Syria, fortalte han ikke til noen hvor han var.

– Når jeg snakker med min mor som fortsatt er i Syria, advarer jeg henne: Hvis noen spør om meg, må du ikke si at jeg er i Norge. Du må si at jeg er i et annet land.

Men etter en stund oppdaget han et nettsted som hadde publisert hans personopplysninger og adressen til asylmottaket han bodde på. Han fikk sjokk og ble skuffet.

– For meg betydde Norge trygghet. Men plutselig følte jeg meg utrygg. Det var helt forferdelig. Flere asylsøkere opplever det samme, adressene til asylmottakene vi bor på blir publisert på nett uten at vi vet det.

– Stor kulturell forskjell

Asgeir Ohr er administrerende direktør for 1881-gruppen. Han sier Norges praksis med åpenhet rundt nummer og adresse, kan være forskjellig til hva asylsøkere er vant med fra hjemlandet.

– 1881 har ikke selv noe kundeforhold til dem som står oppført i databasen, men vi ser alltid etter muligheter for å gjøre info lettere tilgjengelig for dem som søker den hos oss.

Asgeir Ohr, direktør i Digitale medier 1881. Foto: 1881
Asgeir Ohr, direktør i Digitale medier 1881. Foto: 1881

Ohr sier det er raskt og enkelt å reservere seg mot å stå oppført i 1881-basen, men da må man kjenne til reglene.

– Det må vi være bevisst på å informere dem om. Hvem som skal ha dette ansvaret er det vanskelig for oss å si, sier han.

Han kommer likevel med noen forslag til tiltak:

  • Tydeligere informasjon fra teleoperatør, asylmottaket kan avtale med teleoperatør eller opplysningstjeneste om tilrettelegging.
  • UDI kan, i de tilfeller det er nødvendig, hjelpe personen til å søke om hemmelig adresse hos politiet etc.

Kunder med beskyttelsesbehov

Anders Krokan, som er kommunikasjonssjef for Telenor, sier denne problemstillingen ikke har vært kjent for dem.

Anders Krokan som er kommunikasjonssjef for Telenor. Foto: Telenor
Anders Krokan som er kommunikasjonssjef for Telenor. Foto: Telenor

– Vi må erkjenne at det er kunder med beskyttelsesbehov, og som kanskje ikke får kommunisert dette grunnet språkutfordringer eller av andre årsaker.

Krokan sier de vil se på rutinene med formål å fange opp om bestilleren har adresse på transittmottak eller lignende.

Aktiv handling

Arve Andreassen er sjef for salg og produkt i Chili Mobil. Heller ikke i Chili Mobil har de kjent til problemstillingen før nå.

– Dette er det mulig å reservere seg mot nummeroppføring, men da må det foretas som en aktiv handling fra bestilleren av abonnementet.

Andreassen legger til at dette kan være en vanskelig særlig for mennesker som ikke forstår norsk.

– Vi vil derfor sjekke om det er noe vi kan gjøre for at dette skal bli enklere å forstå. Samtidig ønsker vi å påpeke at det er kundens ansvar å få hjelp til å sette seg inn i informasjonen, selv om det står oppført på norsk språk, sier Andreassen.

– Bør ikke offentliggjøres

Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Hun mener personsensitive opplysninger ikke bør offentliggjøres.

– Det at en person søker om asyl er i utgangspunktet taushetsbelagt informasjon. Men når en person har oppgitt bostedsadresse på et asylmottak og man vet at der bor det asylsøkere/flyktninger, er det ikke vanskelig å legge to og to sammen, sier hun.

Ifølge Austenå kan dette sammenlignes med å publisere en liste med personer som har søkt asyl i Norge.

Janne Stang Dahl er kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Hun undrer seg over at mobilselskapene ikke gir nok informasjon til sine kunder om hvordan man kan reservere seg for publisering av kontaktinformasjon.

Janne Stang Dahl er kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet
Janne Stang Dahl er kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet

– Det står som sagt helt klart i ekomforskriften at man skal kunne reservere seg, men det må da gjøres ved en aktiv handling. Det er derfor viktig at alle som benytter seg av tjenestene, bli gjort klar over reservasjonsretten og blir informert om det, sier Janne Stang Dahl.

Hun legger til at asylsøkere er en sårbar gruppe, og at det derfor er viktig med tydelig og lett tilgjengelig informasjon slik at de vet hva som skjer med personopplysninger når de inngår en avtale med mobiloperatørene.

– Det kan høres ut som mobilselskapene og Nkom bør se nærmere på om den informasjon som gis til brukerne i dag, er god nok.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.