#

2SITERT

Massakren som gjorde alt vanskeligere

Eric Harris og Dylan Klebold i kantinen på Columbine High School.
Eric Harris og Dylan Klebold i kantinen på Columbine High School.
Påskeaften er det tyve år siden en 18-åring og en 17-åring drepte 12 ungdommer, en lærer og den amerikanske våpendebatten.

20. april 1999 ble en skole i Littletown, Colorado åsted for datidens verste skoleskyting i amerikansk historie. De to tenåringene Eric Harris og Dylan Klebold hadde opprinnelig tenkt å sprenge flere bomber på Columbine High School, for å så skyte elever idet de flyktet ut av lokalet. Da bombene de hadde plassert i skolens kafeteria ikke gikk av, gikk guttene inn i skolen og drepte 12 elever og en lærer.

Selv om massedrapene på Columbine ikke var den første skoleskytingen i USA, ble de kroneksempelet på en type vold som siden har herjet landet.

En mor og hennes datter gjenforent utenfor Columbine like etter massakren der 13 ble drept.
En mor og hennes datter gjenforent utenfor Columbine like etter massakren der 13 ble drept. Foto: Ed Andrieski

Ifølge avisen Washington Post har 226 000 barn på 233 ulike steder opplevd en form for skyting på skolen siden 1999.

143 har blitt drept i slike voldshendelser. Den voldeligste av alle i moderne tid er massakren ved universitetet Virginia Tech i 2007, der 33 mennesker døde, inkludert drapsmannen.

Flere enn soldater

Men det er ikke bare barn og ungdom som har mistet livet sitt til et skytevåpen. Faktisk har flere amerikanere mistet livet som følge av våpenvold, enn antall soldater som har dødd i alle USAs kriger.

Der de nylige grusomme terrorangrepene i New Zealand førte til umiddelbare våpenlovinnstramninger, er imidlertid ikke USA nærmere å stramme inn i sin omdiskuterte, liberale lovgivning. Tvert imot har de nasjonale våpenlovene blitt mer liberale de siste årene.

Debatten i etterkant av Columbine gir oss en pekepinn på hvorfor det har blitt slik. Våpenlobbyen lærte trolig mye av denne debatten.

Overlevende fraktes ut fra skolen etter skytingen.
Overlevende fraktes ut fra skolen etter skytingen. Foto: Kevin Higley

I rettssaken uttalte Mark Manes' forsvarer (mannen som solgte våpnene brukt i skolemassakren) at problemet ikke var hva som ble lagt i hendene på drapsmennene, men hva som ble puttet i hodene deres. Med andre ord var det ikke våpnene som lå i kjernen av problemet, men heller utbredelsen av voldelige dataspill, eller utfordringer knyttet til psykisk sykdom og mobbing.

Etter en skoleskyting nå til dags beveger debatten seg fort bort fra våpenregulering til tiltak for å bedre mental helse. Som våpenlobbyister elsker å si, «våpen dreper ikke folk, folk dreper folk».

Blomster og hilsner utenfor skolen dagen etter massakren.
Blomster og hilsner utenfor skolen dagen etter massakren. Foto: Hector Mata

Harris og Klebold fikk dessuten tilgang på sine våpen ved å omgå loven. 22-årige Mark Manes, en kompis av drapsmennene, ble dømt for å ha solgt dem våpnene som de brukte i massakren. Både Harris og Klebold var nemlig mindreårige og kunne ikke selv kjøpe våpen. Dette oversettes i dag til argumentet at massedrapsmenn alltid vil klare å skaffe seg våpen uansett hvilket regelverk som er på plass. For våpenforkjempere var dermed lærdommene fra Columbine at det ikke vil hjelpe noe å innføre strengere våpenlover. Argumentet om at færre våpen i færre hender vil føre til mindre vold, ble skjøvet bakover i rekken.

Sterk støtte til strengere våpenlover

Ser man våpendebatten utenfra kan man få inntrykk av at få amerikanere støtter strenger våpenlover i USA. Det er feil. Her er imidlertid lobbyistene i utakt med folket.

Støtten er nemlig stor i befolkningen for en rekke tiltak. En fersk Reuters/Ipsos-måling viser at hele åtte av ti støtter opprettelsen av en nasjonal oversikt over våpeneierskap, strengere bakgrunnssjekker ved kjøp, og et forbud som hindrer psykisk syke å eie våpen. Syv av ti vil forby salg av høykapasitetsmagasiner og såkalte halvautomatiske angrepsvåpen. Nesten like mange ønsker å stoppe nettsalg av ammunisjon.

Politiet på vei for å gjennomsøke skolen etter massakren.
Politiet på vei for å gjennomsøke skolen etter massakren. Foto: Ed Andrieski

Det er likevel få tegn på at folkekravet om strengere regulering vil få gjennomslag. NRA er en av de mest suksessfulle interessegruppene i USAs historie, og har i dag et jerngrep om Det hvite hus.

Både Donald Trump og Mike Pence talte til årsmøtet i 2018. Politikere på lokalt og nasjonalt nivå er alle bundet til organisasjonen gjennom en kombinasjon av gulrot og pisk. Gulroten kommer i form av pengedonasjoner og offentlig støtte til kandidater, mens pisken består i offentliggjøring av terningkast på hvor våpenvennlige politikere er.

Eric Harris (venstre) og Dylan Klebold i en video som ble spilt inn noen måneder før massakren som del av et skoleprosjekt. Videoen ble sluppte av politiet i tiden etter massedrapene
Eric Harris (venstre) og Dylan Klebold i en video som ble spilt inn noen måneder før massakren som del av et skoleprosjekt. Videoen ble sluppte av politiet i tiden etter massedrapene Foto: Ho

Organisasjonen unnser seg ikke for å ty til offentlige svertekampanjer mot dem som ikke holder seg til innenfor visse grenser, og ethvert forsøk på å stramme inn våpenloven betraktes som et svik.

For sent å gjøre noe?

Skulle demokratene seire ved neste presidentvalg kan dette endre seg. Men det paradoksale er at hvis de folkevalgte ved et mirakel skulle klare å innføre strengere våpenlover, så er det trolig for sent til å hjelpe.

Våpenprodusentene har nemlig for lengst har skjønt hvordan det politiske spillet funker. Flere av våpentypene som Eric Harris og Dylan Klebold brukte i Columbine-skytingen i 1999 var egentlig blitt forbudte allerede i 1994.

Tenåringen Patrick Ireland blir reddet ut av skolen. På direkten kunne TV-seerne se Ireland klatre ut av vinduet og bli dratt i sikkerhet av tungt væpnet politi. Ireland ble skutt tre ganger, men greide å ta seg ut for egen hjelp. Han overlevde skadene.
Tenåringen Patrick Ireland blir reddet ut av skolen. På direkten kunne TV-seerne se Ireland klatre ut av vinduet og bli dratt i sikkerhet av tungt væpnet politi. Ireland ble skutt tre ganger, men greide å ta seg ut for egen hjelp. Han overlevde skadene.

Loven gjaldt imidlertid ikke våpen som allerede var i omløp, ei heller nyproduserte våpen som produsentene bare hadde modifisert ørlite.

I et land der det nå finnes flere våpen enn innbyggere vil derfor et forbud trolig ha liten effekt, med mindre staten begynner å samle inn våpnene som allerede finnes ute i samfunnet. Det skjer trolig aldri.

I tillegg til å være skyldig i drapene på 13 mennesker, har Eric Harris og Dylan Klebold trolig inspirert flere massedrapsmenn i de 20 årene siden Columbine. Men arven deres stopper ikke der.

De grufulle handlingene ga grobunn for en dysfunksjonell offentlig debatt som mer eller mindre har stått stille siden 20. april 1999. Amerikanerne feirer i dag et trist og unødvendig jubileum.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook