Forskere med varsko:

Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår

OVERFLOD MED INFORMASJON? Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere.
OVERFLOD MED INFORMASJON? Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere. Foto: Colourbox
Behovet for å holde seg oppdatert overvelder oss, mener forskere.

Smarttelefonen har på rekordtid snudd opp ned på verden vi lever i.

Ny forskning indikerer at smarttelefonens tidsalder også har innvirkning på hvordan hjernen vår opererer.

Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span). Folk mister rett og slett interessen for store hendelser raskere.

Stor tilgang til informasjon, enten via sosiale medier eller døgnkontinuerlige nyhetstjenester, fører til at vinduet for toppene i vår kollektive oppmerksomhet har blitt stadig brattere og mer kortvarig.

– Mister interessen raskere

Et team med europeiske forskere har undersøkt data fra innlegg på sosiale medier, websøk, bøker, salg av kinobilletter, akademiske studier og Wikipedia.

Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Communications, skriver Phys.org.

Forskerne satte opp en matematisk modell bestående av tre hovedingredienser: Hvor «hot» et tema er, hvor gammelt det er og tørsten etter noe nytt.

– Ideen bak studien var en fornemmelse av at nyhetene går hurtigere og hurtigere. Det er ikke opplagt hvordan man kan måle dette, og vi brukte lang tid på å finne en modell. Vi kikket på de tingene som er veldig populære, og fant at det går hurtigere og hurtigere før de blir populære, og samtidig mister vi interessen raskere, sier professor Sune Lehmann ved Danmarks Tekniske Universitet til TV 2.

De mener at behovet for å holde oss oppdaterte på et bredt spekter av saker, har begynt å overvelde hjernens kapasitet til å fokusere på ting de interesserer seg for, skriver Daily Mail.

Kortere levetid på Twitter

En av tingene de sammenlignet var de globale daglige topp 50 emneknaggene på Twitter mellom 2013 og 2016. I 2013 forble topp-emneknaggene i topp 50 i 17,5 timer i snitt, men snittet ble gradvis svekket og var nede i 11,9 timer i 2016.

– Dersom brannen i Notre-Dame hadde skjedd for noen år siden i stedet for i 2019, ville den trolig blitt værende i medier og sosiale medier over lengre tid enn det som kanskje blir tilfellet nå, sier Lehmann.

Grafene viser gjennomsnitts-kurven for de topp 50 emneknaggene på Twitter mellom 2013 og 2016. Basert på forskernes modell er toppene i vår felles oppmerksomhet har blitt brattere og mer kortvarig i 2016 sammenlignet med 2013. Foto: Philipp Lorenz-Spreen, Bjarke Mørch Mønsted, Philipp Hövel, Sune Lehmann
Grafene viser gjennomsnitts-kurven for de topp 50 emneknaggene på Twitter mellom 2013 og 2016. Basert på forskernes modell er toppene i vår felles oppmerksomhet har blitt brattere og mer kortvarig i 2016 sammenlignet med 2013. Foto: Philipp Lorenz-Spreen, Bjarke Mørch Mønsted, Philipp Hövel, Sune Lehmann

Forskerne tolker resultatene de kom frem til som at jo mer innhold som produseres på kort tid, jo tidligere svekkes vår felles oppmerksomhet.

Den felles interessen for en sak har et kortere toppunkt, og blir raskere avløst av en ny sak på grunn av den tøffe konkurransen om nyhetens interesse, skriver de i studien.

Den direkte konsekvensen av dette er at folk blir tidligere klar over at det skjer noe, og at de på samme måte tidligere mister interessen for det som skjer.

Gjelder ikke Wikipedia

De så også på empirisk data for hvordan man konsumerer vitenskaplige artikler og Wikipedia-artikler. Her fant de imidlertid ikke den samme tendensen.

Porfessor Sune Lehmann. Foto: Danmarks Frie Forskningsfond
Porfessor Sune Lehmann. Foto: Danmarks Frie Forskningsfond

– I disse systemene ser vi ikke denne akselerasjonen. Vi tror det handler om at man går målbevisst inn der og undersøker noe man lurer på og bruker den tiden vi trenger for å finne ut av det. Det er noe vi oppsøker selv, ikke noe som blir pushet på oss, sier Sune Lehmann.

Forskerne understreker at de har sett på vår felles evne til å fokusere på noe over tid, og oppfordrer til mer forskning på temaet på individ-nivå.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook