Vurderer å endre brannforbyggendeforskriften:

– Førte til misforståelser og direkte uaktsom adferd

SKOGBRANN: To større branner herjet i Rogaland lørdag og søndag. Så langt i år har det allerede vært 100 skogbranner i Norge i år. Foto: Tor Andre Johannessen
SKOGBRANN: To større branner herjet i Rogaland lørdag og søndag. Så langt i år har det allerede vært 100 skogbranner i Norge i år. Foto: Tor Andre Johannessen
I fjor var det rekordmange skogbranner i Norge. Kostnadene estimeres til å være på over 100 millioner, kommer det frem i ny rapport.

For brannvesenet gjorde det uvanlig varme været, 2018 til et svært travelt år.

Skogbrannsesongen startet allerede i mars, og nådde sin topp 13. juli da Norge stod i brann på 113 steder samtidig.

I tillegg til alle brannene som oppsto av lynnedslag, startet mange branner etter brenning av gress, bål og grilling på engangsgriller i naturen.

Nå mener brannvesenet og DSB at det er på tide å diskutere hvor vidt brannforebyggende forskriftens paragraf tre skal endres.

Paragrafen slår fast at det er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark under et bålforbud. Loven inneholder så et unntak fra reglen som sier at det kan tillates å gjøre opp ild når det åpenbart ikke kan medføre brann.

Det er dette unntaket som nå er oppe til diskusjon.

– Den enkeltes skjønn om hvor og når det var trygt og innenfor rammen å tenne bål/grille i skog (...) viste seg i fjor å føre til misforståelser og fra noen direkte uaktsom adferd, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i en ny rapport.

– Tar sjanser

15. april starter det generelle bålforbudet som varer frem til 15. september. I Rogaland så brannvesenet seg nødt til å starte forbudet allerede lørdag, etter flere store branner i fylket.

– Vi har allerede registrert over 100 branner i Norge enda vi er tidlig på sesongen, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS).

Direktoratet står bak rapporten «Skogbrannsesongen 2018». Her argumenteres det at det må gjøres en juridisk vurdering av behovet for endringer i brannforebyggendeforskriften som omhandler bålforbudet.

– Det var en stor diskusjon i fjor om brannsjefens myndighet til å nedlegge det som ble kalt totalforbud. Det vi vurderer nå er om det er mulighet til å gi større hjemler lokalt, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som står bak rapporten.

Bakgrunnen for ønsket er at det er stor usikkerhet knyttet til unntaket.

– Vi opplevde at det var en usikkerhet blant innbyggerne i forbindelse med hvilke situasjoner og på hvilke steder det åpenbart ikke er brannfare. Usikkerheten gjør at folk tar større sjanser enn det de burde, sier Rygh Pedersen.

I Oslo var det totalforbud mot grilling i marka. Det var heller ikke lov å tenne opp bål på vanligvis godkjente bålplasser eller å tenne opp små kaffebål. TV 2 skrev i fjor sommer om at brannvesenet fortvilte over at folk ikke tok grillforbudet på alvor.

– Opplever du at vi undervurderer brannfaren under bålforbudet?

– Veldig mange blir overrasket over hvor plutselig flammer kan ta tak og hvor kraftig det fort blir. Det er all grunn til å ikke utfordre skjebnen, sier hun.

Et annet viktig punkt DSB trekker frem i rapportene er at helikopterberedskapen i Norge bør bedres.

Få unntak

Tilfeller da det er forsvarlig å gå imot bålforbudet, er i realiteten svært få forteller avdelingsdirektøren.

– Tilfellene loven sikter til er steder der det ligger meter med snø eller har vært kraftig nedbør over tid. Det skal ikke finnes tvil om at noe kan ta fyr i nærheten, sier Rygh Pedersen.

Hun forteller at de avdekket bålrester inne i flere av brannene i fjor.

– Da var det jo så tørt at selv det å kaste fra seg en sigarett var nok til å starte en brann, sier hun.

Ved bålbrenning er det den som antenner ilden som er ansvarlig for at det iverksettes sikkerhetstiltak og at ilden er slokket før stedet forlates.

Uforsiktighet med åpen ild eller brannfarlige gjenstander, kan medføre straffeansvar og erstatningsansvar.

– Det var en del anmeldelser i fjor i forbindelse med uaktsomhet og ild. Vi dro også frem noen ordentlig store bøter, da vi mener det er viktig at politiet følger opp den type saker. Slik vil det også bli i år, sier Rygh Pedersen.

BRANN: Dette ble tatt ved en skogbrann i Telemark i juli i fjor. I løpet av de to første ukene av måneden ble det registrert 416 branner i Norge Foto: Johannes Morland / TV 2
BRANN: Dette ble tatt ved en skogbrann i Telemark i juli i fjor. I løpet av de to første ukene av måneden ble det registrert 416 branner i Norge Foto: Johannes Morland / TV 2

Kostet over 100 millioner

Det brant mest i Telemark, hvor det brant 187 ganger i fjor. I Akershus brant det nest mest med 173 branner i løpet av året.

En usedvanlig tørr sommer med mange både små og store branner, har ikke vært kostnadsfritt. Antatt samlet kostnadsbilde påløper seg til over 100 millioner.

– Dette er et fryktelig høyt tall, vi har nok ikke hatt en tilsvarende sesong tidligere. Dette er også bare et foreløpig anslag, så det kan øke, sier Rygh Pedersen.

Den største posten er kostnaden til skogbrannhelikoptere, som har kostet DSB i underkant av 56 millioner.

Det foreligger foreløpig ikke fullstendig informasjon om hvor store arealer som ble skadet i fjorårets branner.

Spekemat på tur

DSB gjennomførte etter sommeren en befolkningsundersøkelse der 72 prosent av de spurte svarte at de tok forhåndsregler sommeren 2018.

– 72 prosent fikk med seg myndighetenes råd, og det er veldig gode resultater. Vi ser gjerne at det blir enda høyere i år, sier Rygh Pedersen.

Hun forteller at de sjeldent mottar klager på at man ikke får grille ute i naturen i løpet av sommersesongen.

– Folk har vært veldig forståelsesfulle. Vi opplever at pølseprodusentene er litt bekymret, men ellers er folk flest flinke til å ta med seg spekemat i stedet for grillmat på tur, sier hun.

60 prosent av befolkningen svarte at de fikk tilstrekkelig informasjon om skogbrannfaren, og Rygh Pedersen innrømmer at tallet burde vært høyere.

– Vi skulle gjerne nådd alle, og satser på at dette skal bli bedre i år. Vi tror også tallet kan skyldes at flere ikke snakker norsk eller engelsk. Derfor skal vi oversette informasjonen til flere språk i år enn tidligere, sier hun.

9 av 10 branner er menneskeskapt, og oppstår ikke naturlig. DBS oppfordrer derfor alle innbyggere til å ta ansvar for sin egen brannsikkerhet.

– Nå som vi går en ny sommersesong i møte er suksesskriteriet et samarbeid mellom myndigheter og innbyggere for å hindre at branner oppstår, avslutter avdelingslederen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook