11 av 13 russevoldtekter ble henlagt: – Veldig skremmende

SKAM: Psykologer tror skammen og skyldfølelsen hos de fornærmede øker dersom saken blir henlagt. Illustrasjonsfoto: Hans O Torgersen / NTB Scanpix
SKAM: Psykologer tror skammen og skyldfølelsen hos de fornærmede øker dersom saken blir henlagt. Illustrasjonsfoto: Hans O Torgersen / NTB Scanpix
13 russ anmeldte voldtekter i forbindelse med fjorårets russefeiring, men mangel på bevis og ukjente gjerningsmenn gjør jobben svært vanskelig for politiet.

I alle de 13 russevoldtektene som ble anmeldt i 2018 var samtlige fornærmede kvinner, og gjerningspersonene menn.

Det viser en gjennomgang Kripos har gjort.

I over halvparten av sakene var fornærmede kraftig påvirket eller bevisstløs som følge av eget alkoholinntak.

TV 2 har kartlagt alle de 13 anmeldte russevoldtektene i 2018. Der kommer det frem at hele 11 av sakene ble henlagt.

Kun én av sakene endte i en tiltale, og én sak er fortsatt under etterforskning.

– Ord mot ord

Det er høy grad av rus som ofte gjør jobben svært utfordrende for politiet.

– Rus er av stor betydning, da det kan gjøre at de fornærmede husker dårligere. Det er også sjeldent øyevitner, som fører til at det ofte blir ord mot ord, sier Per Thomas Omholt, politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt.

Distriktet har selv etterforsket tre russevoldtekter fra 2018. To av sakene ble henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson og mangel på bevis, og den tredje er fortsatt under etterforskning.

– Politiet håper at folk som blir utsatt for overgrep kommer til politiet, slik at vi får foretatt en etterforskning. Det er forebyggende å etterforske, selv om det ikke medfører straffereaksjoner, sier Omholt til TV 2.

Unngår å varsle

Marianne Vinjevoll, psykologspesialist ved senter for krisepsykologi, sier til TV 2 at hun synes det er veldig skremmende at så mange av voldtektene blir henlagt.

– Det er fare for at enda færre anmelder, når så mange saker henlegges. Det er allerede høye mørketall. Det å oppleve at man ikke blir trodd er en stor tilleggsbelastning og fører ofte til forverring av symptomer, sier Vinjevoll.

Russevoldtekter i 2018

Trøndelag - To anmeldelser, begge ble henlagt.

Agder - En anmeldelse, saken ble henlagt.

Sør-Vest - To anmeldelser, begge ble henlagt.

Nordland - Tre anmeldelser, to saker ble henlagt og én tiltale er tatt ut.

Øst - En anmeldelse, saken ble henlagt.

Sør-Øst - Tre anmeldelser, to ble henlagt og én er under etterforskning.

Oslo - En anmeldelse, saken ble henlagt.

Psykologen viser til at russetiden ofte er forbundet med et høyt alkoholinntak. I tilfeller hvor fornærmede har vært beruset under voldtekten, kan dette ofte bidra til økt skyldfølelse. Dersom saken deretter blir henlagt, forsterkes skyldfølelsen ytterligere.

– Fornærmede kan sitte igjen med en følelse av å selv bli dømt.

Én tiltale

Vinjevoll sier at fornærmede etter en voldtekt reagerer svært ulikt, men mange har et sammensatt symptombilde. De føler seg ofte utrygge og urolige, sover dårlig og kan ha påtrengende bilder og inntrykk fra voldtekten.

– Mange opplever en frykt for å møte på gjerningspersonen. De sliter ofte med å stole på folk og de bebreider seg selv. Vinjevoll mener at samfunnet har en viktig jobb å gjøre ved å plassere ansvaret hos overgriper.

Kun én av de 13 anmeldte russevoldtektene endte i en tiltale.

En 18 år gammel gutt står under tiltale ved Salten tingrett for å ha hatt seksuell omgang med noen som var ute av stand til å motsette seg handlingen.

Hendelsen skjedde natt til 17. mai i fjor på en russecamp i Bodø. I tiltalen står det at den fornærmede jenta på grunn av beruselse ikke klarte å motsette seg handlingen.

– Ikke overrasket

Jentas bistandsadvokat, Kristin Fagerheim Hammervik, sier til TV 2 det siste året naturlig nok har vært en vanskelig periode for hennes klient.

– Dette skjer i en periode av livet til en ung dame hvor hun skal ha det artig og få gode opplevelser, også skjer noe slikt. Da får det negative konsekvenser for henne, uten at jeg ønsker å gå i dybden på det, sier bistandsadvokaten.

At kun én av 13 anmeldelser endte i en tiltale viser ifølge Hammervik, kompleksiteten i disse sakene.

– Bevisbildet er alltid vanskelig, og særlig når det er rus inne i bildet, sier hun.

– Samtidig er det ikke overraskende at så mange ender i en henleggelse, nettopp fordi beviskravet er så sterkt, sier Hammervik videre.

Saken kommer opp i Salten tingrett 7. mai.

Samfunnsproblem

Elin Mæhle er psykologspesialist ved senter for krisepsykologi, og har blant annet arrangert flere voldtektsgrupper. Hun mener det er et samfunnsproblem at så mange av sakene ender med en henleggelse.

– Av 100 voldtekter blir ti anmeldt og kun én prosent dømt. Dette er noe vi må jobbe med og forandre, sier Mæhle til TV 2.

Hun sier det handler mye om holdninger og myter knyttet til seksuelle overgrep og voldtekt.

– En av disse mytene er at kvinnene lyver når de forteller om voldtekt, og at det ikke er så alvorlig, sier Mæhle.

Psykologen sier at de helsemessige konsekvensene for voldtektsutsatte er veldig store, men at disse kan bli enda større dersom man opplever å ikke bli trodd.

– Det handler om å møte kvinner som har blitt voldtatt med respekt, og la de få snakke og formidle det de har opplevd, uten at det blir stilt masse kritiske spørsmål, sier Mæhle.

– Jeg forstår at politiet må etterforske en sak, men de må ta seg tid til å høre og anerkjenne det kvinnen kommer og forteller, sier hun videre.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook