Storviltjeger: – Jeg har skutt 5000 elefanter og angrer ikke et sekund

Ron Thompson fra Zimbabwe forklarer i flere videoer på hvorfor han mener elefantbestanden i Afrika må holdes nede.
Ron Thompson fra Zimbabwe forklarer i flere videoer på hvorfor han mener elefantbestanden i Afrika må holdes nede. Foto: Youtube
Jeger-veteran (80) sier at bestanden må holdes nede.

– Det var ikke blodtørst. Det var bare en jobb.

Det sier storviltjegeren Ron Thompson fra Zimbabwe i et intervju med The Independent.

80-åringen skryter over å ha skutt 5000 elefanter og 50 neshorn og sier han ikke angrer ett sekund.

Thompson, som kommer fra Zimbabwe, blir i en rapport fra kampanjen «Ban Trophy Hunting» utpekt til en av de «verste» troféjegerne.

Rapporten og Thompsons uttalelser har fått medieomtale verden over.

Ingen skyldfølelse

Thompson har drevet lovlig jakt gjennom et langt liv som «game ranger» i afrikanske nasjonalparker.

Han fnyser av kritikken og sier han tvert imot har gjort en viktig jobb med å holde bestanden nede.

– Jeg hadde ingen skyldfølelse. Jeg angrer overhodet ikke på noe av jakten jeg har gjort. Jeg har gjort det fordi det ikke er noe problem. Problemet er at vi har en haug av såkalte eksperter fra Vesten som forteller oss hva vi skal gjøre. Jeg er en universitetsutdannet økolog – og bør vite hva jeg driver med, sier han.

En soldat fra luftforsvaret i Botswana ser på et elefant-kadaver i Chobe i september, 2018. Botswana har en stor elefant-bestand med over 100.000 dyr i Chobe-nasjonalparken nordøst i landet.
En soldat fra luftforsvaret i Botswana ser på et elefant-kadaver i Chobe i september, 2018. Botswana har en stor elefant-bestand med over 100.000 dyr i Chobe-nasjonalparken nordøst i landet. Foto: Monirul Bhuiyan / AFP

Han har lagt ut flere videoer på Youtube der han sier at elefanter ikke er en truet dyreart.

Thompson mener at elefantbestanden sett under ett har det helt utmerket, og at en årsak til dette er at den blir holdt nede ved jakt.

– Ikke tro på alt du hører. Den afrikanske elefanten er ikke i nærheten av å være utryddet. Mennesker som sier dette jobber for organisasjoner som ber om penger ved å fortelle løgner. Når du har en sunn bestand, må du sørge for at den ikke økes ut over kapasiteten i området, sier han til The Independent.

Thompson skryter også over å ha drept 800 bøffelokser, 60 løver og 40 leoparder.

Én million elefanter forsvunnet

Siden 1980-tallet er det forsvunnet rundt én million elefanter i Afrika, og ved forrige opptelling i 2016 var det bare drøyt 350.000 savanneelefanter igjen, skriver National Geographic.

Opptellingen «Great Elephant Census» viser at elefantbestanden hadde falt med 90 prosent de siste 50 årene og 30 prosent de siste sju årene i 18 afrikanske land. I 15 av disse landene ble 144.000 elefanter tapt som følge av elfenbens-krypskyting på under ett tiår.

Samtidig er det mange som driver regulert «troféjakt», og en rapport fra kampanjen «Ban Trophy Hunting» slår fast at jegere fra rundt omkring i verden har tatt med seg 100.000 «elefant-trofeer» siden 1980-tallet.

– Troféjakt er et skalkeskjul

Grunnlegger av kampanjen «Ban Trophy Hunting», Eduardo Gonçalves, sier på sin side at den siste tids økning i elefantjakt vitner om at jaktindustrien er ute av kontroll.

Han kaller troféjakt for et «ondskapsfullt gufs» fra kolonitiden, og jobber for at det skal forbys.

– Den afrikanske elefantbestanden som helhet er i alvorlig tilbakegang. Å «kontrollere bestanden» blir ofte brukt som et skalkeskjul for troféjakt. Jakten kan skape mer konflikt mellom mennesker og dyreliv enn den løser. Hvis du fjerner en elefantokse fra en flokk, kan dette utløse dårlig oppførsel hos unge hanner, noe som kan føre til mer konflikt og forfølgelse fra lokalbefolkningen, sier han til The Independent.

Konflikt med lokalbefolkningen

Norske Ole Tobias Rannestad sier at Thompson har rett i at det til en viss grad er nødvendig med regulert jakt av elefanter i enkelte afrikanske land.

Ole Tobias Rannestad er enig i at elefantbestanden i enkelte afrikanske land bør reguleres gjennom jakt. Foto: Privat
Ole Tobias Rannestad er enig i at elefantbestanden i enkelte afrikanske land bør reguleres gjennom jakt. Foto: Privat

– Zimbabwe og Botswana er land med veldig høye bestander. Det stemmer at man ikke kan ha for mange elefanter på ett sted. De spiser mye, krever stor plass, men blir grunnet befolkningsvekst, jordbruk og industri presset inn i mindre og mindre lommer. Da må man drive jakt for å holde bestandene innenfor bærekraftige rammer, ellers blir det problemer. Elefanter kan ødelegge mye dyrket mark på svært kort tid, noe som utløser konflikter med lokalbefolkningen, med ulovlig jakt som følge, sier Rannestad til TV 2.

Rannestad har mastergrad i økologi og naturforvaltning, og er aktiv jeger. Han har bodd 15 år i Øst-Afrika og jobbet som forsker i en nasjonalpark i Uganda og flere år ved et landsbruksuniversitet i Tanzania. Han har selv drevet regulert jakt i Tanzania, og har også jobbet som guide for en jaktoperatør i Etiopia.

Nordmannen synes imidlertid det er unødvendig at Thompson skryter over antallet dyr han har skutt, særlig siden tallene er så ekstremt høye.

– De fleste jegere liker å fortelle om sine jakter, og ta bilder med byttet, men med det antallet Thompson sier han har felt, er det nødt til å skape reaksjoner. Det er likevel viktig å merke seg at det aller meste av Thompsons jakt foregikk i statlig regi for mange tiår siden, i en tid da Afrika hadde en betydelig lavere befolkningstetthet enn i dag, og da statlige og private jordbruksprosjekter fjernet naturlig vegetasjon og desimerte populasjoner av ville dyr for å etablere større plantasjer og lignende. Mange dyr ble også skutt for å brødfø arbeiderne på disse farmene, sier han.

– Jeg er likevel tilhenger av at man kan drive jakt av alle arter så lenge det er økologisk forsvarlig. Det innebærer at det må være nok dyr innenfor et gitt område, og jakten må følge bestandsplaner utarbeidet av eksperter slik at man ikke skyter for mye og at man skyter riktig dyr, fortsetter Rannestad.

– Kan komme noe godt ut av jakt

Rannestad mener det er en tendens at folk blir mer og mer negative til jakt generelt, men mener mange har et for svart-hvitt-bilde av jakt i Afrika.

Ole Tobias Rannestad avbildet en nasjonalpark i Tanzania. Foto: Privat.
Ole Tobias Rannestad avbildet en nasjonalpark i Tanzania. Foto: Privat.

– Folk har problemer med å skille mellom lovlig jakt som troféjakt, hvor jaktoperatørene har alle incentiver for å bevare intakte og funksjonelle økosystemer, og ulovlig jakt og krypskyting. I vanlig troféjakt er det i mange land forbudt å skyte hunndyr, mens hanndyr skal være over en viss alder. Kvotene satt av myndighetene er som regel også svært konservative, men det er vanskelig å beregne tap til krypskyting. Det foregår selvfølgelig ting som mannen i gata reagerer på og som jeg også reagerer på, men i sum så er jakt i Afrika en viktig del av naturforvaltningen så lenge det drives lovlig og økologisk sett riktig.

– Naivt

Danske TV 2 har snakket med senterleder for Afrikastudier ved Københavns Universitet Stig Jensen. Han er også av den oppfatning at troféjakt kan være en god måte å regulere bestanden på, og mener et totalt forbud mot dette er et naivt forslag.

– Troféjakt gjør at dyrene plutselig får verdi. Hvis jakten settes i system og administreres riktig, kan det faktisk komme noe godt ut av det i lokalsamfunnet, sier Jensen.

Rannestad peker også på dette.

– Logikken bak bærekraftig troféjakt er i prinsippet enkel: Man skyter noen, for å bevare mange. Mange steder i Afrika hadde det vært svært få ville dyr igjen hvis ikke jaktoperatørene hadde vernet naturen og drevet med arbeid mot krypskyting. Summene en gjennomsnittlig troféjegere legger igjen er som regel betydelig høyere enn det en annen turist legger igjen, og dette er med på å betale for bevaringen av jaktområdene, mener han.

NOAH reagerer: – En myte

Veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, reagerer på argumentasjonen om at troféjakt kan ha en positiv innvirkning på afrikanske lokalmiljøer.

KRITISK: Siri Martinsen i NOAH.
KRITISK: Siri Martinsen i NOAH.

– IUCN beskriver troféjakt som økonomisk ubetydelig og potensielt problematisk for lokalmiljøene. Analysebyrået Economist at Large fant at bare 3 prosent av pengene ender lokalt, resten går til rike jaktoperatører. Troféjakt utgjør en svært liten del av turistinntekter, det er en ganske ugrei myte at rike vestlige troféjegere «redder» afrikanske lokalmiljøer.

– Det er også en myte at troféjakt kan hindre illegal jakt. Forskning har vist det motsatte: Lovlig jakt skaper større aksept også for illegal jakt når det gjelder dyr det er konflikt rundt, som det gjerne er rundt truede store pattedyr. Det er lovlig jakt som har skapt markedet for troféer, og som holder det ved like selv når dyrene er truet. Jakt er en av faktorene som har skapt utryddelse – det hindrer det ikke. Oryx-antilopen er for eksempel utryddet i naturen på grunn av jakt, og oppdrettes fortsatt til jakt på farmer i Texas, påpeker Martinsen.

NOAH-lederen mener et annet argument mot troféjakt er at det skaper et marked for enda flere dyr enn det finnes i naturen.

– Det finnes flere «løvefarmer» hvor løver oppdrettes i bur under ulidelige forhold – for å ende opp som troféer på en jaktfarm. Troféjakt utgjør selve kjernen av problemet – en holdning om at dyrene er til for oss og deres verdi måles kun i penger. Det som trengs er en erkjennelse av dyrenes og naturens egenverdi, og det får man ikke så lenge troféjakten eksisterer, sier Siri Martinsen.

I Botswana er imidlertid elefantbestanden nå blitt så stor at landet vurderer å oppheve et fire år langt jaktforbud. Det er nå beregnet å være 130.000 elefanter i landet, og en ekspertrapport foreslår at jaktforbudet bør oppheves og bestanden bør reguleres, skrev BBC tidligere i år.

I nasjonalparken Garamba i Kongo har de motsatt problem. Siden 1976 har 95 prosent av elefantene blitt borte. Krypskyttere har skylden, skriver BBC.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook