Skolebyråden i Oslo raser mot politiet:

– Man sender ikke bevæpnet politi etter småunger

REAGERER: Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen mener politiet er med på å skape mer utrygghet i måten de uttrykker seg på, og agerer på hendelser på barneskoler i Oslo.
REAGERER: Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen mener politiet er med på å skape mer utrygghet i måten de uttrykker seg på, og agerer på hendelser på barneskoler i Oslo. Foto: Montasje/NTB Scanpix
Inga Marte Thorkildsen er kritisk til Oslo-politiets håndtering av voldshendelser hvor barn er involvert. «Politiets framferd forårsaker at ting er ute av kontroll», skriver hun.

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), retter krass kritikk mot politiet i en melding på Facebook onsdag:

«Nok en gang har politiet twitra om hendelser på skoler der det er snakk om små barn i krise. De bruker ord som «gjerningsperson» og «mistenkte», og sender av gårde uniformert og bevæpnet politi - noe som selvfølgelig skremmer vannet av både unger, foreldre og ansatte. Ting kommer ut av kontroll, og det er politiets framferd som forårsaker det» skriver hun i innlegget.

Til TV 2 sier Thorkildsen at det var to twittermeldinger på kort tid som fikk henne til å reagere.

– En ting er hvordan politiet omtaler vold mellom gjenger og større ungdommer, men her er det snakk om barneskoleelever. Å bruke begreper som «gjerningsperson» og «mistenkte» og voldsmenn gir et inntrykk av at situasjonen ved skolen er mye farligere enn den er, sier Thorkildsen til TV 2.

– Mange blir skremte

Hun mener også at det er feil å sende bevæpnet og uniformert politi for å få kontroll på småbarn.

– Jeg får mange fortvilte henvendelser fra foreldre og søsken til skolebarn og ansatte på skolene som sier de blir livredde. Jeg er veldig bekymret for at politiets framferd skaper en mer utrygghet i befolkningen, sier hun.

Hun påpeker at barn som utagerer trenger hjelp og oppfølging.

– Vi skal ikke sende bevæpnet politi mot små barn i en sårbar situasjon, sier hun.

Vold og trusler i skolen er en økende tendens flere steder. Og det er ikke noe noen ønsker å ta lett på.

– Mener du det er feil av skolen å ringe etter politiet når en trusselsituasjon oppstår?

– Det er det ikke noe enkelt svar på. Jeg tar inn over meg at det er et problem med voldelig utagering i skolen. Men da er det på tide å ta diskusjonen og være ydmyk i forhold til praksisen vår. Jeg forventer at politiet, vi fra kommunen og representanter fra skolen kan sette oss ned og finne trygge måter å stoppe denne utageringen på, sier skolebyråden.

– Skal vi sende inn bevæpnet politi, eller finne eller finne annen måte å løse situasjonen på som ikke stempler disse barna som voldsmenn?, spør hun.

Thorkildsen sier hun kommer til å ta opp politiets twitring og utrykninger med politiledelsen.

– Vi må klare å utvikle fornuftige måter å samarbeide på, som gjenoppretter tilliten i befolkningen, sier hun.

– Mange hensyn å ta

Politiet har registrert kritikken fra Thorkildsen, men sier det er flere hensyn å ta i situasjoner som oppstår og utvikler seg raskt.

– Når vi får en melding inn om en hendelse må vi aksjonere raskt. Vi kan ikke bruke lang tid på å vurdere hvilken måte man skal gjøre det på. Hendelser utvikler seg fort og spres også i sosiale medier. Det gir også befolkningen en trygghet i å se at politiet reagerer og håndterer situasjonen, sier pressesjef i Oslo politidistrikt, Unni Grøndal, til TV 2.

Angående ordbruk fra operasjonssentralen på Twitter, sier Grøndal at politiet lytter til reaksjonene de får.

– Vi vil ta til oss reaksjoner og se om vi kan bruke andre formuleringer enn «mistenkt» og «gjerningsperson», men vi er også bundet av taushetsplikt, og det er ikke gitt av vi kan identifisere den som det varsles om som elev, for eksempel. Det er viktig å komme ut med så korrekt informasjon som mulig, blant annet fordi hendelser blir spredt veldig raskt i sosiale medier. Den fullstendige og korrekte informasjonen i saken har vi imidlertid ikke før saken er ferdig etterforsket, sier hun.

Uoversiktlige situasjoner

Politiet har plikt til å fortelle både medier og befolkningen om hendelser, og alle norske politidistrikt gjør dette over Twitter i korte meldinger.

– Meldingene legges ut mens situasjonen fremdeles er uoversiktlig. Vi ser det slik at det er del av den generelle trygghetsfølelsen at befolkningen ser at politiet reagerer på situasjoner, sier Grøndal.

– Thorkildsen er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Vi er alltid åpen for reaksjoner som vi må ta videre i vårt utviklingsarbeid. Politiet kan alltid bli bedre og det er viktig for oss å ikke skape mer utrygghet, sier Grøndal.

Må finne årsaken til problemet

Thorkildsen er opptatt av at man ikke må glemme at barna det gjelder i denne sammenheng har det vondt og trenger hjelp.

– Det betyr ikke at de ikke må stoppes når de mister kontrollen over seg selv, for det må de, men vi sender altså ikke bevæpnet og uniformert politi etter småunger. Det burde egentlig være unødvendig å si, sier hun.

– Vi må finne nye måter å gjøre dette på, ikke minst må vi snakke med barna for å finne ut av hva det er som skjer og hvorfor ting noen ganger går helt over styr, sier hun.

– Trygge barn utagerer ikke, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook