Diskusjonene om CO2-utslippenes påvirkning av klimaet startet allerede på 80-tallet. I 1989 vedtok Stortinget for første gang en målsetting om at norske klimagassutslipp skulle stabiliseres på 1989-nivå innen 2000. Det skar seg.

Siden den gang har politikerne kommet med mange planer, blant annet Kyotoavtalen som ble vedtatt i 1997. Den sa at norske utslipp skulle reduseres med 20 prosent innen 2012. Det skar seg også.

Så i 2008 og på nytt i 2012 lovet alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, at man skulle senke utslippene med 20 prosent innen 2020. Det kommer også til å skjære seg. Selv om klimaminister Ola Elvestuen ikke har gitt helt opp.

– Klimaforliket sier at vi skal ned på 48.6 millioner tonn i 2020, og det jobber vi mot, sier Elvestuen.

– Klarer Norge det?

– Det er vanskelig.

– Du vet jo innerst inne at dette ikke går?

– Det er vanskelig, men vi må jobbe for at vi skal komme så nær dette som mulig, sier Elvestuen til TV2.

Oljen har skylda

Men klimaministeren er mer opptatt av å snakke om målene for 2030. Da skal man ha kuttet 40 prosent av utslippene. Det skal Norge klare i samarbeid med EU og ved å kjøpe seg ut av problemene, ved kjøp av utslippskvoter.

Statistikken viser at Norge, etter 30 år med en aktiv klimapolitikk, slapp ut mer klimagass i 2017 enn vi gjorde i 1990. Utslippene har gått opp med tre prosent. Ingenting har skjedd med norske utslipp på 30 år.

Årsaken er oljen.

– Vi har hatt en stor utvikling i olje og gass-sektoren i Norge på 90-tallet og utover på 2000-tallet. Det er der de nasjonale utslippene har økt, sier Elvestuen, som ikke vil legge om oljepolitikken.

Stjørdal 20190308.Venstres landsmøte 2019 er i gang. Ola Elvestuen under landsmøtet.Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Stjørdal 20190308. Venstres landsmøte 2019 er i gang. Ola Elvestuen under landsmøtet. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Foto: Alley, Ned

Han vil heller at man kutter utslipp under produksjonen av olje og gass, elektrifiserer noen plattformer og reinjiserer CO2 tilbake i reservoarene. I dag er det bare Miljøpartiet De Grønne som vil gjøre noe drastisk med oljepolitikken. De vil stanse åpning av nye olje og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode, forteller nasjonal talsperson Arild Hermstad til TV2.

– Det er tre ting dette handler om. Det første er stans i nye oljefelt, så vil vi satse 65 milliarder kroner i året til klimatilpasning i sør og så er det minst 55 prosent kutt i utslippene umiddelbart, sier han.

Har en plan

Men til tross for manglende resultater etter 30 år med ulike tiltak har ikke Elvestuen gitt opp. Han lover nå at innen to år så skal utslippene kraftig ned:

– Jeg skal få ned utslippene i Norge.

– Så når vi snakker med deg om 2 år så garanterer du at utslippene er lavere?

– Min plan er at utslippene skal ned, avslutter klimaministeren, som ser fram til tallene for 2018.

Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå kommer 3 juni. I årene fra 2015 til 2017 gikk utslippene litt ned. Om denne trenden fortsetter får vi altså vite i juni.