Her er valgets første vinnere og tapere

VINNERE OG TAPERE: Listestilling i kommunene er første test på hvem som gjør det bra ved et kommunevalg.
VINNERE OG TAPERE: Listestilling i kommunene er første test på hvem som gjør det bra ved et kommunevalg. Foto: NTB scanpix
Rødt øker mest, mens Venstre går mest tilbake i andelen kommuner de stiller til valg.

Kampen om velgerne er godt i gang og 1. april var siste frist for å levere inn lister foran høstens kommunevalg.

Fordi det er en rekke sammenslåinger av kommuner har TV 2 valgt å operere med andelen kommuner hvor partiene stiller til valg, i stedet for å sammenligne antall som på grunn av sammenslåinger går ned for de fleste partiene.

Artikkelen er oppdatert med justerte tall, da noen lister har vist seg å være felleslister.

Rødt er vinneren

Bjørnar Moxnes leder et parti som ikke bare er i fremgang på målingene. Partiet stiller også til valg i en rekke nye kommuner i høst.

TV 2s oversikt viser at det ligger an til at Rødt stiller til valg i 139 kommuner. Det gir en dekningsgrad på 39,0 prosent av kommunene, mer enn en dobling sammenlignet med kommunevalget for fire år siden.

– Vi ligger an til et rødt gjennombrudd over hele landet. Vi skal bruke kommunene som en brannmur mot Frp og Høyres politikk, sier Bjørnar Moxnes.

– Det dukker opp nye lokallag hver uke, så dette er en effekt av at Rødt vokser landet rundt med rekordmange medlemmer.

Sp over hele landet

Senterpartiet stilte lister i mange kommuner ved valget for fire år siden, men fortsetter å øke. Partiet har levert lister i 343 kommuner. Det gir en dekningsgrad på 96,4 prosent, en økning på 6,4 prosentpoeng fra valget for fire år siden.

– Vi har aldri hatt bedre dekning enn vi har ved høstens valg. Det er viktig å ha tillitsvalgte nær folk i hele landet. Jeg har besøkt flere av de stedene vi har nye lister. Det er viktig for lokaldemokratiet at vi stiller partilister, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Også SV øker dekningsgraden med 3,9 prosentpoeng og har ifølge TV 2s tall levert lister i 241 kommuner, eller 67,7 prosent.

Arbeiderpartiet stiller som vanlig til valg i flest kommuner 348 av de 356, som gir en dekningsgrad på 97,8 prosent (- 0,6).

Venstre er taperen

Venstre stiller til valg i 223 kommuner i høst. Det gir en dekningsgrad på 62,4 prosent, ned hele 11,4 prosentpoeng fra forrige kommunevalg.

Partileder Trine Skei Grande sier de har prioritert å levere lister i store folkerike kommuner.

– Vi skulle alltid hatt flere lister, men med det utgangspunktet vi begynte arbeidet så er det gjort en formidabel jobb i partiorganisasjonen. Vi har prioritert å stille lister i folkerike kommuner, og dekker dermed en stor andel av befolkningen. Det er alltid noen små kommuner som forsvinner ut, sier Skei Grande.

Hun er bekymret over at det er mange kommuner hvor det er levert inn svært få lister, slik at folks muligheter til å velge blir begrenset.

– Det er en utfordring for lokaldemokratiet at det er så mange kommuner med få lister. Folk der får ingen som representerer seg i høyere organer på nasjonalt nivå og det er en utfordring for demokratiet, sier hun til TV 2.

Ned for alle regjeringspartiene

Også Kristelig Folkeparti går ned i dekningsgrad. Partiet har levert lister i 224 kommuner, som gir en dekningsgrad på 62,9 prosent (-6,0).

Høyre har levert lister i 313 kommuner, en dekningsgrad på 87,9 prosent (- 1,1), mens Fremskrittspartiet har 250 lister, en dekningsgrad på 70,2 prosent (-1,0,).

Partiet De Kristne ligger an til å stille lister i 53 kommuner (en dekningsgrad på 14,9 prosent), mens Liberalistene ser ut til å ha levert lister i 35 kommuner (9,8 prosent). Pensjonistpartiet ser ut til å stille i 41 kommuner (11,5) prosent. Så langt har TV 2 registrert 41 felleslister og 137 lokale lister/andre partier. Her kan det fortsatt finnes noen lister TV 2 ikke har fått opplysninger om.

Flest i Oslo

De som bor i hovedstaden får hele 21 partier å velge mellom, dersom alle de innleverte listene blir godkjent.I tillegg til alle partiene som sitter på Stortinget har følgende partier levert inn lister i Oslo: Alliansen, Demokratene, Feministisk Initiativ, Folkeaksjonen nei til mer bompenger, Helsepartiet, Kystpartiet, Liberalistene, Norges kommunistiske parti, Partiet de kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet og Selvstendighetspartiet.

I 11 kommuner har «Folkeaksjonen mot bompenger» levert lister. Det er Oslo, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Sandnes, Klepp, Sola, Bergen, Øygarden, Askøy og Alver. I tilleggstiller «Nei til bomring» i Drammen og «Nei til bompenger» i Tromsø.

Om tallene

TV 2 har samlet inn opplysninger om innleverte lister fra kommunene og lokale partier. I noen tilfeller er opplysningene hentet fra lokalaviser.

Tallene er sammelignet med partienes egne oversikter over hvor mange lister de mener å ha, da fristen gikk ut mandag 1. april klokken 12.

Det kan altså for enkelte partier ha blitt levert lister helt inn til fristen som ikke er fanget opp i oversikten.

NB! Antall lister blir oppdatert i grafikken når vi får oversikt over sent innkomne lister til alle landets kommuner.

Artikkelen er sist oppdatert 23. april etter en gjennomgang med flere kommuner. Det er enkelte endringer i tallene da noen lister har vist seg å være felleslister mellom ulike partier.

Her er kommunene uten Ap-lister: Flå, Bokn, Utsira, Modalen, Vevelstad, Rødøy, Røst og Moskenes.

Her er kommunene uten Sp-lister: Krødsherad, Engerdal, Bokn, Utsira, Modalen, Fedje, Hareid, Sula, Røyrvik, Vevelstad, Træna, Røst og Moskenes.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook