Store endringer i bioteknologiloven:

Ap mener regjeringen svikter kvinnene

De fire regjeringspartiene er enige om å endre bioteknologiloven på 22 punkter. Hverken Ap eller Sp er begeistret.

En av de største endringene flertallsregjeringen har kommet til enighet om er å åpne opp for å fjerne den nedre aldersgrensen for bruk av prøverør. Det samme gjelder muligheten til å hente ut egg. Foto: Kallestad, Gorm
En av de største endringene flertallsregjeringen har kommet til enighet om er å åpne opp for å fjerne den nedre aldersgrensen for bruk av prøverør. Det samme gjelder muligheten til å hente ut egg. Foto: Kallestad, Gorm

– Vi syns det er sørgelig at man har gått bort fra eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, som det også var flertall for i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Dessuten er vi veldig skeptiske til at det fortsatt ikke tas inn i lovverket mulighet for tidlig ultralyd, i tråd med anbefalinger fra fagmiljøet, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet i en melding til NTB.

– Oppsummert svikter regjeringen kvinnene og Stortinget ved å vrake flere av endringene som komiteen gikk inn for, sier Kjerkol.

Kan få prøverør tidligere

Regjeringspartiene er enige om 23 endringer i loven. Blant annet skal den nedre aldersgrensen for prøverørsbehandling fjernes. Barnet skal få rett på å få vite sæddonors identitet fra de er 15 år, ikke 18 år som i dag. Det skal bli enklere for en familie å få samme donor til alle barna. Dessuten skal vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige, oppheves.

Endringsforslaget inneholder ikke noe punkt om å åpne for eggdonasjon, slik det egentlig er flertall for på Stortinget. Dette punktet fikk Kristelig Folkeparti (KrF) innvilget vetorett på i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden tidligere i år.

Senterpartiets Kjersti Toppe er enig med Kjerkol i at endringene er gammelt nytt.

– Alt som her blir fremstilt ble jo vedtatt da Stortinget vedtok bioteknologimeldingen i fjor vår, og var stort sett enstemmig, skriver hun i en epost.

Hun påpeker at Sp ikke støtter kravet om politiattest for par som skal få assistert befruktning, en av endringene som nå blir del av loven.

– Ellers kan vi stort sett slutte oss til alle punktene. Der er ingen historisk liberalisering eller endring, dette er en helt naturlig justering av loven og det ligger lite politikk i dette, mener hun.

Mer forskning, bedre medisin

Helsepolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre mener enigheten åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin, ifølge en felles pressemelding fra de fire regjeringspartiene.

Også Venstres Carl-Erik Grimstad er glad for at det legges til rette for økt forskning på gen- og bioteknologi.

KrFs Geir Jørgen Bekkevold mener enigheten viser at hans parti ikke er noen bremsekloss.

– Bioteknologi gir oss mange muligheter. De vil vi bruke for å gi mennesker et bedre liv, sier han.

Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp, mener partiet har vært en sterk pådriver for liberalisering av loven og fått gjennomslag for endringer som er viktige for unge kvinner og ufrivillig barnløse.

– Samtidig setter vi også tydeligere krav til de som skal få offentlig hjelp til å bli foreldre, med innføring av omsorgsattest og en øvre aldersgrense, sier hun.

Se alle endringene her:

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF er enige om:

  • Åpner for å fjerne nedre aldersgrense for prøverørsbehandling
  • Utvide lagringstiden for befruktede egg
  • Utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder
  • Endre ordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna
  • Vurdere grensen for antall barn per donor 6. Inseminasjon(assistert overføring av sæd) skal ikke regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning
  • Opprettholde ikke-anonym sæddonasjon, og innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning, for å ivareta barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav
  • Formålet med genetiske undersøkelser skal avgjøre om den skal defineres som prediktiv eller diagnostisk. Noen diagnostiserende undersøkelser reguleres i dag svært strengt
  • Forenkle reglene for bioteknologisk forskning
  • Forenkle og rydde opp i reglene om genterapi
  • Vaksiner som brukes innenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven
  • Sette ned aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet fra 18 år til 15 år
  • Presisere at det er straffbart å teste andre, unntatt privatpersoner som gjør dette på vegne av og etter samtykke fra den opplysningene gjelder
  • Oppheve vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige
  • Klarlegge regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd
  • Kravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser bør justeres slik at det kreves tilpasset genetisk veiledning. I dag kreves veiledning før, under og etter testen. Kravet til veiledning bør kunne tilpasses behovet i det enkelte tilfelle
  • Dagens krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for oppheves, da det er tilstrekkelig at virksomhetene som skal bruke testene, må godkjennes
  • Klargjøre at loven bare gjelder for prosjekter der deltakerne får helsehjelp eller skal få individuell tilbakemelding om resultatene av prediktive genetiske undersøkelser
  • Videreføre vilkåret om skriftlig samtykke og at genterapi på barn under 16 år ikke kan gjøres uten skriftlig samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar
  • Innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for å godkjennes for assistert befruktning
  • Dersom det er forhold ved søker av assistert befruktning som gjør at legen er i tvil om søkerparets omsorgsevne, skal legen kunne innhente råd fra en annen instans
  • Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om par som søker assistert befruktning
  • Gi sentrale føringer i forskrift eller nasjonale retningslinjer for vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning