19-åringen Ville ikke leve lenger:

– De brydde seg ikke om hvorfor

INSTITUSJON: Glorija har tidligere bodd på barnevernsinstitusjon, og Dania bor nå på sin fjerde institusjon i rekken.
INSTITUSJON: Glorija har tidligere bodd på barnevernsinstitusjon, og Dania bor nå på sin fjerde institusjon i rekken. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
Dania (17) og Glorija (19) har begge bodd på barnevernsinstitusjoner. – Jeg følte ikke at de ansatte hadde noe fokus på å bli kjent med hva som var inni her, sier Glorija og peker mot hjertet sitt.

– Helsetilsynet sier at tre av fire barn i institusjoner har psykiske lidelser. Da tenker jeg: «Unnskyld meg! Tre av fire har hatt det vondt i oppveksten sin og får ikke snakke trygt nok om det på institusjon». Det burde vært overskriftene. Det er det det handler om, sier Glorija (19).

Statens helsetilsyns landsomfattende rapport avdekker lovbrudd ved 36 av 60 undersøkte barnevernsinstitusjoner. Det avdekkes i tillegg svikt i form av lovbrudd og/eller behov for forbedring i 45 av 60 institusjoner.

I 15 barnevernsinstitusjoner ble det verken funnet lovbrudd eller behov for forbedring.

– Vi ble ikke overrasket eller sjokkert da vi så de tallene, sier Glorija (19) og Dania (17) til TV 2.

Glorija har bodd ett og et halvt år på barnevernsinstitusjon. Dania bor for tiden på hennes fjerde barnevernsinstitusjon i rekken. Til sammen har hun bodd to og et halvt år på institusjon.

De er begge «proffer» i stiftelsen Forandringsfabrikken, og vil bruke gode og dårlige erfaringer fra barnevernet til å gjøre systemet bedre.

Begge har lest rapporten til Statens helsetilsyn. Begge forteller sine historier slik de selv har opplevd dem. Verken Glorija eller Dania ønsker å stå fram med etternavnet sitt.

Svikt i omsorgsarbeid

I rapporten legger Helsetilsynet vekt på at det er avdekket store mangler i bemanning og kompetanse ved mange institusjoner.

«Det ble avdekket at barn med problemer knyttet til rus og psykisk helse bodde i institusjoner uten ansatte med tilstrekkelig kompetanse på områdene.»

For Glorija og Dania er det største problemet på barnevernsinstitusjonene at for mange voksne har feil kompetanse. Rapporten viser at det var flere lovbrudd som omhandlet svikt i arbeidet med å gi forsvarlig omsorg. Det kjenner de to tenåringene seg igjen i.

– Jeg har vokst opp med veldig mange vonde ting, forteller Glorija.

VONDT: Glorija, til høyre, vil at flere ansatte ved barnevernsinstitusjoner skal bli flinkere til å lære barna å kjenne. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
VONDT: Glorija, til høyre, vil at flere ansatte ved barnevernsinstitusjoner skal bli flinkere til å lære barna å kjenne. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen

Hun ble flyttet til en institusjon som var spesialisert på det Glorija slet med, og de ansatte hadde mye erfaring innenfor psykisk helsevern.

– Det jeg følte da jeg flyttet dit, var at det ble for mye fokus på måtene jeg uttrykte at jeg hadde det vondt. De snakket om selvskadingen, dissosieringen og forsøkene på å ta livet mitt. Men det hjalp ikke. Jeg skulle ønske de var mest opptatt av hvorfor jeg hadde det så vondt.

– Jeg følte ikke at de ansatte hadde noe fokus på å bli kjent med hva som var inni her, sier hun og peker mot hjertet sitt.

For mye kompetanse

Tilsynet viser at det svikter flere steder i hvordan institusjonene gjorde seg kjent med barnet og systematisk fulgte opp og vurderte barnets uttalelser om egen situasjon.

Dania forteller at hun vet de fleste ansatte leste papirene hennes før hun kom til en ny institusjon, og at de voksne laget seg et bilde av henne ut i fra de papirene.

– Jeg følte at de ikke trengte å høre meg fortelle hva jeg trengte for å få det bedre, og det gjorde vondt, forteller hun.

Hun føler de hadde løsninger klare, bygget på det andre voksne hadde skrevet om henne.

– Når jeg har det veldig vondt er det noen få som forstår hvordan de kan møte meg trygt. De holder rundt meg, og kan kalle meg «jenta mi». De viser at de er der og at de faktisk bryr seg. Det er ikke det at de andre ikke bryr seg, men det føltes ikke sånn ut til tider.

– Jeg har møtt to stykker som har sagt «Vi skal ikke lese papirene dine før vi har blitt kjent med deg. Det som står der er jo hva voksne tenker om deg». Det er de to jeg har fått best forhold til, av alle jeg har møtt, forteller Dania.

Av de to ansatte var én utdannet barnevernspedagog, og den andre var ufaglært. Det avgjørende for at hun fikk det bedre, var at de to hadde et godt syn på henne og ville samarbeide tett og direkte med henne. Jentene mener at mengden ansatte med høyskoleutdanning, ikke trenger å avgjøre hvor god hjelp ungdommene får.

– Jeg tror de var redde

Glorija har følt på noe av det samme som Dania. Når hun forsøkte å snakke om vonde tanker og følelser, opplevde hun at de ansatte ikke ville snakke om dette.

– Jeg tror de hadde lært at de ikke kunne snakke med meg om veldig vonde ting. Kanskje de var redde når jeg hadde det vanskelig, sier Glorija.

Det var derimot to stykker hun følte hun fikk tillit til på barnevernsinstitusjonen.

– De var to som ikke hadde erfaring innenfor psykiatrien. Men de var varme og modige. Selv om jeg skjelte dem ut og kastet ting, så ga de ikke opp. De spurte hvorfor jeg gjorde slike ting, og de klemte meg.

Glorija mener at alle ansatte som jobber på barneverninstitusjon må lære hvordan de kan stoppe unge som har det veldig vanskelig, på en trygg måte. Hun mener det viktigste er for å lykkes menneskelig kompetanse, og kompetanse på å nå under huden på ungdommene.

– Jeg har aldri vært vant til å snakke om det som er vondt. Og når jeg først begynner å åpne meg og opplever at de ikke vil snakke, så lukker jeg meg igjen. Man føler seg på en måte avvist og jeg føler at de voksne ikke vil høre og ikke vil hjelpe, selv om de kanskje vil det, forteller Dania.

AVVIST: Dania har gjentatte ganger følt seg avvist av de ansatte i institusjonene. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
AVVIST: Dania har gjentatte ganger følt seg avvist av de ansatte i institusjonene. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen

– Barn får ikke snakke trygt

I dag bor det omtrent 1200 barn i barnevernsinstitusjoner. Glorija og Dania mener det viktigste for å bedre tjenesten, er å gjøre det tryggere å snakke for barna som bor der.

I rapporten til Statens helsetilsyn opplyses det om at fylkesmennene har forsøkt å snakke med barna på institusjonene.

Glorija og Dania mener at Fylkesmannen må lage tryggere rammer for samtalene med barna, hvis flere skal tørre å snakke.

– Man er usikker på om det man sier går videre til personalet, hvis de ikke først avtaler med meg hvordan det skal gjøres. Det er oftest få ungdommer på en institusjon, derfor må dette alltid avtales nøye, sier Dania.

Glorija forteller at fylkesmannen ofte var på besøk på institusjonen hun bodde. Hun snakket ikke med vedkommende fordi hun ikke kjente personen, og fordi hun hadde hørt fra andre barn at det ikke var noe vits.

– De spurte meg aldri direkte om jeg ville snakke med dem, de spurte via de ansatte. Også er «fylkesmann» et fjernt og skummelt ord, ingen ungdommer skjønner hva det er. Da får man ikke lyst til å snakke, sier Glorija.

– De må bare gå til hver ungdom å si: «Jeg vet ikke helt om du vil prate med meg, men jeg har sykt lyst til å prate med deg. Du kan si nei, men her ser du meg». Også må de snakke med barna først.

Den 21. mars kom Statens Helsetilsyn med rapporten «Sammen om bedre tilsyn», hvor de gir tilsynsmyndigheten anbefalinger om veien videre med involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn.

Årlige tilsynsbesøk

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (BUFDIR) divisjonsdirektør, Kjetil Ostling, sier at fylkesmannen gjennom årlige tilsynsbesøk skal påse at lover og regelverk blir fulgt, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling. Det er to årlige tilsynsbesøk på omsorgsinstitusjoner og fire på behandlingsinstitusjoner.

Bufetat skal – gjennom den årlige kvalitetskontrollen – føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede i private og kommunale institusjoner. Tilsvarende fører de årlig kontroll med driften av statlige institusjoner.

– Barn som bor i barnevernsinstitusjoner er i en sårbar situasjon, og det er viktig at tilbudet som gis på hver avdeling og på institusjon som helhet, er av god kvalitet og at omsorgs- og behandlingstilbudet er forsvarlig, sier Ostling.

– Alvorlig

Når det gjelder tallene som kommer frem i Fylkesmannens rapport, sier Ostling det i utgangspunktet er for tidlig å uttale seg bastant om antall lovbrudd og forbedringsbehov, og innholdet i disse.

– BUFDIR mener det er alvorlig at tilsynet finner så mange brudd på lov og regelverk på barnevernsinstitusjoner.

Han påpeker også at Fylkesmennene valgte hvilke institusjoner de ville føre tilsyn med ut i fra en risiko- og sårbarhetsvurdering.

– Det er nærmere 400 institusjonsavdelinger i Norge, slik at forholdene som ble avdekket under det landsomfattende tilsynet i 2018 således ikke er representative for arbeidet på barnevernsinstitusjoner generelt.

Kompetansen

I 2015 etablerte BUFDIR et spisskompetansemiljø for trygghet og sikkerhet på barnevernsinstitusjoner. 1200 ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner har til nå fått grunnopplæring i trygghet og sikkerhet, som gir både teoretisk og praktisk opplæring i hvordan møte konfliktfylte situasjoner på en hensiktsmessig måte.

– I 2019 vil spisskompetansemiljøet vurdere hvordan grunnopplæring i trygghet og sikkerhet kan tilbys Oslo kommune og private aktører, sier Ostling.

Dette er et av tiltakene BUFDIR har igangsatt for å gi barna den hjelpen og støtten de trenger. Som svar på Helsetilsynets kritikk av mangelfull kompetanse, sier Ostling at 50 prosent av de ansatte ved institusjonene til enhver tid skal ha barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse.

– Direktoratet legger til grunn at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Etter direktoratets vurdering vil også sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstre etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse, sier Ostling.

– Det å sikre god omsorg og behandling til unge i institusjon stiller høye krav til ansattes faglige og relasjonelle kompetanse. BUFDIR er derfor i gang med en utredning av kompetansebehov i barneverninstitusjoner, legger han til.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook