Begge har en 90 år gammel nyre

Antallet på de som trenger ny nyre har økt dramatisk de siste årene. Sigrun (68) fikk morens (90) nyre. Det reddet livet hennes.

Ventelistene på de som trenger en ny nyre er lange. Enkelte dør mens de venter på organet. Samtidig er tilgangen på nyrer fra død donor dårligere enn tidligere og nå etterlyses det flere levende donorer.

– Aldri i tvil

I 1974 fikk Irene Johnsen spørsmålet hun aldri hadde reflektert over tidligere. Kunne hun tenke seg å donere en av nyrene til datteren? Sigrun Johnsen, som den gang var 24 år, var akutt syk. Hun måtte ha en ny nyre for å overleve.

– Jeg fikk beskjed om at min nyre passet, og da begynte jeg å gråte. Det har jeg aldri fortalt før, men jeg gråt gledestårer, forteller Irene Johnsen til TV 2.

90-åringene sitter hjemme i leiligheten på Lillestrøm, sammen med datteren og deres felles nyrelege gjennom 25 år.

– Dette er to damer med utrolig godt humør. Tenk at begge har normal nyrefunksjon, sier Harald Chr. Langberg, overlege ved Oslo Universitetssykehus, begeistret.

90 år gammel nyre

Sigrun Johnsen forteller at det først var i dagene etter operasjonen i 1974 at hun virkelig følte på spenningen.

– Det er ikke før alt har stabilisert seg at du virkelig merker den store kontrasten fra det å gå i dialyse. Da er man selvfølgelig spent på om prøvene er fine og om det kommer til å gå bra, forteller hun.

45 år senere er prøvene fortsatt fine, og Irene sin 90 år gamle nyre lever i beste velgående i datterens kropp.

– Hvor lenge kan nyren vare?

– Med de prøveresultatene Sigrun har i dag, så kan den i teorien vare veldig lenge. Det er vanskelig å si noe sikkert, men i hvert fall flere år, sier Langberg.

Trenger flere levende donorer

Til tross for at stadig flere er positive til organdonasjon ved død, er det ifølge Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte dårligere tilgang på organer fra død donor.

– Det har blant annet sammenheng med at intensivbehandlingen på sykehusene har blitt bedre og at det er færre som omkommer i trafikken, sier kommunikasjonsansvarlig Jon Anker Lisberg Sarpebakken.

Ved inngangen til 2019 var det 346 som stod på venteliste, tallene er høyere en på mange år. For å kunne gjøre listene kortere er det nødvendig at flere donerer en nyre mens de lever, mener Sarpebakken.

– Vi ser at flere behøver ny nyre nå, og derfor behøver vi levende donorer i tillegg til døde donorer, fortsetter han.

Små forskjeller mellom de som gir og de som ikke gir

Både Irene og Sigrun Jonsen understreker at det må være et personlig valg om man ønsker å donere. I dag er det familie og nære venner som kan donere organer til hverandre. Ifølge Langberg er det ikke dramatiske helsekonsekvenser for de som velger å gjennomføre en operasjon.

– Det er gjort mange studier på dette, og det viser seg at de som donerer kan bli litt sykere gjennom noen komplikasjoner som kan følge med. Derfor bør man følge med på egen helse, men det små forskjeller mellom de som har donert en nyre og de som ikke har det, forklarer overlegen.

Selv forteller Irene at hun ikke har merket at hun har en nyre mindre.

– Ånei! Dagen etter operasjonen var jeg oppe og vannet blomster og så til de andre pasientene. Jeg har ikke merket noen ting, alt går som det skal. På skinner, stråler 90-åringen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook