Bjørn (49) ledet Norges største forskningstokt til Antarktis noensinne

Sju fartøy fra en rekke land deltok i en stor norskledet ekspedisjon i Sørishavet i vinter, men målet for ekspedisjonen var alt annet enn stort.

– Det er litt av et puslespill å få alt til å gå opp, sa Bjørn Krafft i november.

TV 2 møtte den erfarne forskeren mens han pakket kofferten før jul. Det nærmet seg avreise for det viktige toktet.

– Det er en stor ekspedisjon med mange fartøy, og Norge har aldri organisert noe så omfattende nedi de områdene før, sa Krafft som til daglig jobber ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

1. desember forlot det splitter nye forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» Bergen, og 10. januar i år mønstret 25 forskere på i Punta Arenas på Chiles sørspiss. Deretter satte de kursen mot Antarktis, hvor de tilbrakte seks uker på havet.

«Kronprins Haakon» var ikke alene om å reise rundt i Sørishavet disse ukene i januar og februar. Som toktleder hadde Krafft ansvaret for hele sju fartøy, og deltakerne kom fra en rekke ulike land. Bare på det norske skipet var det forskere fra elleve nasjoner.

På jakt etter krill

Underveis møtte forskerne både sel, hval og pingvin i de polare områdene, men var likevel mest interessert i en av livrettene til flere av disse dyrene - krepsdyret krill.

STUDERER. Forskerne undersøker nøye de store mengdene krill som ble samlet inn i Sørishavet.
STUDERER. Forskerne undersøker nøye de store mengdene krill som ble samlet inn i Sørishavet. Foto: Oda Linnea Brekke Iden/Havforskningsinstituttet

– Dette er det området av Sørishavet hvor det er lov til å fiske krill. Vi skal kartlegge dyret slik at det kan høstes på en bærekraftig måte, forklarer Krafft.

Se reportasje fra toktet øverst i artikkelen. Fotografer i Sørishavet var Oda Linnea Brekke Iden og andre deltakere fra Havforskningsinstituttet, samt Andrew Lowther fra Norsk Polarinstitutt.

Det er store mengder antarktisk krill i havet, og skapningen er svært viktig for økosystemet i polarstrøkene. Noe forskerne var spesielt interessert i, er hvor gammel krillen kan bli. Dette lille dyret, som sjelden blir mer enn seks centimeter lang, er alt annet enn lett å aldersbestemme.

– Å kjenne alderen til en art er viktig når man skal drive god forvaltning. Krillen skifter skall ofte, og det er vanskelig å finne strukturer som holder seg over tid. Men nå skal vi undersøke om øyestilken kan gi en indikator på hvor gammel krillen blir, for den holder seg kanskje intakt lenger, sier Krafft.

Forskningen fortsetter

Da ekspedisjonen nærmet seg slutten, kunne Krafft rapportere om et vellykket tokt. Omringet av seler i Grytviken på øya Sør-Georgia sendte han følgende beskjed:

– Vi har klart å gjøre det vi har fått i oppdrag å gjøre, så det er veldig lovende. Vi har fått med oss det vi skal ha med oss, og er fornøyd. Det er ikke noe som har manglet.

Krafft sier det har vært god stemning om bord og et godt arbeidsmiljø. Han har ikke noe å utsette på det nye forskningsskipet. I løpet av toktet har forskerne kartlagt et stort område i Sørishavet og samlet inn mye informasjon om krill og andre dyr i havet.

– Det vil ta tid å analysere alt, så det skal vi gjøre hjemme i Norge.

Men så til det viktigste spørsmålet: Har forskerne nå funnet en måte å bestemme alderen til krillen?

REISERUTE. Dette er ruten FF «Kronprins Haakon» fulgte under det seks uker lange toktet i Sørishavet. Start og slutt var Punta Arenas i Chile.
REISERUTE. Dette er ruten FF «Kronprins Haakon» fulgte under det seks uker lange toktet i Sørishavet. Start og slutt var Punta Arenas i Chile. Foto: Kjell Bakkeplass/Havforskningsinstituttet

– Vi har fått gode målinger, men vi kan ikke umiddelbart si om vi kan aldersbestemme krill. Nå har vi med oss prøver hjem som skal analyseres på laboratoriet, og så får vi forhåpentligvis svaret der, sier Bjørn Krafft.

Han og mange andre har returnert til Norge, men FF «Kronprins Haakon» kommer ikke hjem før i mai. Skipet har nå dratt videre til et nytt tokt, denne gang i regi av Norsk Polarinstitutt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook