Tidligere polititopper fikk UDI-kontrakter om frivillig retur av ulovlige utlendinger

Tidligere polititopper fikk UDI-kontrakter om frivillig retur av ulovlige utlendinger
Tidligere hovedtillitsvalgt i Politiets Utlendingsenhet (PU), Einar Sagli, har sammen med to andre tidligere PU-topper, vunnet to UDI-kontrakter om frivillig retur. I 2017 fikk de nærmere 1,2 millioner for samtaler med ulovlige utlendinger om frivillig retur, men bare èn person reiste.

Sagli har jobbet med alle sider av tvangsretur av utlendinger uten lovlig opphold i Norge som tidligere ansatt i PU gjennom mange år.

Han og to andre tidligere politifolk i selskapet Pireus AS inngikk i september 2017 en kontrakt med UDI om levering av tjenesten «Realitetsorienterende samtaler om retur av asylsøkere utenfor mottak». Dette var et tre måneder langt pilotprosjekt for UDI.

Før sendte de ulovlige utlendinger ut av Norge med tvang, men nå har de tidligere politifolkene inntatt en mildere metode, og oppsøker ulovlige utlendinger for å gi dem informasjon om frivillig retur. Dersom utlendingene de snakker med ikke ønsker å reise tilbake til hjemlandet, takker de pent for seg.

TV 2 har tidligere fortalt at Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) fikk 1,7 millioner kroner av UDI for å informere ulovlige utlendinger om frivillig retur, men bare fem personer søkte om støtte til å reise tilbake til hjemlandet.

Da de tidligere polititoppene tok på silkehanskene, gikk det enda dårligere.

Magert resultat

Ekspolitimennene garanterer anonymitet og full taushetsplikt til ulovlige utlendinger de kommer i kontakt med, og beskriver seg som «en nøytral partner ».

«Vi har taushetsplikt, og vil bare gi råd og veiledning til deg som oppholder deg ulovlig i Norge, og som ønsker en orientering om mulighetene for en retur til hjemlandet», heter det på hjemmesiden til Pireus.

UDI-oppdraget startet tregt, viser månedsrapportene TV 2 har gått igjennom. I perioden 12. oktober til 13. desember 2017 møtte Sagli og hans samarbeidspartnere over 100 ulovlige utlendinger i Trondheim og Tromsø. Ingen av dem ønsket å vende frivillig tilbake til hjemlandet.

Pireus skriver i sluttrapporten at «Målet med oppdraget er flere og raskere returer av personer med avslag på søknad om beskyttelse i Norge», men dette var det nærmeste de kom frivillig retur i de to byene:

«Det er opprettet kontakt med en 17 år gammel jente fra Somalia som ikke var fremmed for tanken for assistert retur».

I Oslo klarte de å overtale èn person til å returnere til hjemlandet Irak etter «flere motivasjonssamtaler», viser sluttrapporten.

Fikk ny kontrakt

UDI tildelte pilotprosjektet til Pireus og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) etter en konkurranse i august 2017.

«Resultatet vil være en del av grunnlaget for vurdering av fremtidig konkurranseutsetting av tilsvarende tjeneste», het det i kontrakten.

Verken Pireus eller NOAS fikk fart på de frivillige returene, men UDI var likevel fornøyd med innsatsen, og begge fikk nye kontrakter i 2018, med mulighet til forlengelse ut 2021.

I fjor fikk i tillegg Caritas Norge, Norges Mulitkulturelle Senter og Hero kontrakter på 600.000 kroner hver.

TV 2 har tidligere avslørt at UDI valgte å konkurranseutsette informasjon om frivillig retur utenfor mottak i fem år til en verdi av 17 millioner kroner, til tross for at en intern pilot over to år viste at det ikke var mulig å finne noen positiv sammenheng mellom orienteringssamtaler og retur, snarere tvert i mot.

Men UDI har troen på denne måten å gi informasjon på, selv om det er vanskelig å måle resultater.

– Det er veldig mange ting som spiller inn når de velger assistert retur. Det vil sjelden være bare en samtale eller ett informasjonstiltak som er nok. Her er det veldig mange ting som spiller inn, og jeg tror det er summen av tiltak og hvordan ting ser ut i hjemlandet som er med på å avgjøre om de velger assistert retur, sier lederen i UDIs returavdeling, Katinka Hartmann.

– Så dette vil UDI forsvare, selv om man ikke kan se noen direkte resultat?

– Ja, vi mener det er et godt tiltak, og vi vil fortsette med det.

Frps innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim mener derimot det er bortkastene skattepenger: – Det gir ikke noe resultat, så det kan vi ikke fortsette med, sier Helgheim, som nå vil ta dette opp med Frps nye justisminister Jøran Kallmyr.

UDI-tall frivillig retur:

2018: 242
2017: 569
2016: 1456
2015: 1167
2014: 1622
2013: 1890

UDI driver selv informasjon om frivillig retur for asylsøkere som har fått avslag på mottakene. Nye tall viser en sterk nedgang i det totale antallet frivillige returer. 242 personer reiste frivillig til hjemlandet i fjor, mot 569 året før og 1456 året før der igjen. UDI forklarer nedgangen med at det kommer færre asylsøkere til Norge.

Sagli ønsker ikke oppmerksomhet
TV 2 har vært i kontakt med Pireus gjentatte ganger med spørsmål om intervju, men styreleder Sagli ønsker ikke oppmerksomhet om sine erfaringer som privat leverandør, og henviser til UDI.

Sagli holdt en svært høy profil som hovedverneombud i PU, og anmeldte i desember 2015 tre sjefer for overtidsjuks til Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen ble henlagt Spesialenheten for politisaker, og klagen til Riksadvokaten avvist.

Sagli gikk av med pensjon våren 2017, men var raskt tilbake på utlendingsfeltet som privat aktør.

Allerede i april 2016 etablerte han sammen med to andre tidligere politifolk og èn investor selskapet Pireus AS, som året etter startet å jobbe for UDI.

Daglig leder i Pireus, Rolf Hegli, var med på å starte PU i 2003 og senere Råde mottakssenter under asylkrisen i 2015.

Tor-Kåre Villseth jobbet som politioverbetjent ved PUs Operasjonssenter før han gikk av, og ble rådgiver for selskapet.

De tre tidligere politifolkene har alliert seg med finansmannen Carl Reidar Solvang, som blant annet driver eiendomsselskapet Aristoteles AS.

I en presentasjon til UDI skriver de tidligere polititjenestemennene at de har lang erfaring med saksbehandling, etterforskning og undersøkelser i utlendingssaker, og at de har jobbet både operativt ute i felt, og ledet arbeid på utlendingsfeltet.

Nyttig kontaktnett i politiet

Pireus «solgte seg inn» hos UDI med at «bakgrunn fra PU, utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt ga gode muligheter for å utarbeide gode rutiner og muligheter for å nå målgruppen bl.a. gjennom eksisterende kontaktnett».

UDI mener det er gode grunner til å bruke et selskap med tette bånd til PU til å oppsøke og informere ulovlige innvandrere om frivillig retur.

– Nå er dette tidligere politifolk som har startet sitt eget firma, og ikke jobber i politiet lenger, men de har god kjennskap til mange av disse miljøene hvor det er utreisepliktige. Og de har også kunnskap om hvordan de snakker med den gruppen, så vi tenker at de har kompetanse som er nyttig i arbeidet med å få gitt god informasjon om assistert retur, sier enhetslederen for retur i UDI, Katinka Hartmann til TV 2.

Åpne om kriminalitet

Pireus har drevet oppsøkende virksomhet for UDI for å komme i kontakt med ulovlige utlendinger i Oslo og Østlandsområdet. De har blant annet kartlagt utlendingsmiljøene i Drammen, og skriver:

«Vi (..) er noe overrasket over hvor stort det illegale migrantmiljøet er».

​De oppgir at de har kontaktet Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjonen, Flyktningehjelpen, Uteseksjonen, Advokatforeningen, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Røde Kors, Kriminalomsorgen, imamer og prester, foreninger, kafeer, klubber og restauranter for å gjøre tilbudet om realitetsorienterende samtaler kjent.

De tidligere politifolkene rapporterer om at det de ulovlige utlendingene var skeptiske, men når de først traff noen, ble de overraskende godt tatt i mot:

«Utlendingene har vært åpen om sin livssituasjon som både har inneholdt svart arbeid og kriminalitet».

De tidligere politifolkene erfarer at utlendingsmiljøene «vurderer risikoen for å bli avslørt/pågrepet som liten».

Skal ikke bekjempe kriminalitet

I kartleggingen for UDI mottok de «mange konkrete opplysninger om adresser der utlendinger med ulovlig opphold/falske dokumenter oppholder seg. I ett tilfelle er det minst 10 personer bosatt i samme hus».

I tiden da Sagli og hans tidligere kolleger jobbet i PU ville de ha aksjonert mot kriminelle, ulovlige utlendinger for å få dem fengslet eller tvangssendt ut av landet, men i jobben for UDI har de taushetsplikt og skal kun drive med informasjon.

UDIs enhetsleder sier at det ene ikke utelukker det andre.

– Politiet har sin oppgave med å bekjempe kriminalitet, vi har en oppgave med å gi informasjon om assistert retur. Vi er avhengige av at de som gir den informasjonen kjenner miljøene, og har tillit i miljøene, sånn at vi tenker at dette er et godt samarbeid, sier Hartmann.

Månedsrapportene fra 2017 og 2018 viser at utlendingene nesten utelukkende ønsket å snakke med Pireus om mulighetene til å få bli i Norge. Det var liten eller ingen interesse for å diskutere retur, og de fleste var godt kjent med pengestøtten de får ved frivillig retur, fastslo Pireus. De lever i skjul, beskyttet av egne landsmenn, i håpet om at myndighetene en gang skal gi dem oppholdstillatelse, rapporterte de tidligere PU-toppene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook