NOAS fikk million-kontrakt for å få folk til å returnere – fem reiste

Staten bruker store summer for å få asylsøkere som ikke har krav på opphold i Norge til å reise frivillig hjem, til tross for at erfaring viser at metodene ikke har noen direkte effekt.

NOAS inngikk i 2017 og 2018 to kontrakter med UDI om å tilby personer uten lovlig opphold utenfor asylmottak «realitetsorienterende samtaler», også kalt «veiledningssamtaler», om «assistert retur» til hjemlandet.

Det går fram av dokumenter mellom UDI og NOAS, som TV 2 har fått innsyn i.

Nærmere 150 asylsøkere som hovedsaklig kom til NOAS med et håp om å få rettshjelp til å få bli i Norge, fikk i stedet veiledning om frivillig retur fordi NOAS ikke så noen mulighet for opphold.

En av dem er Amir Hossein (26), som flyktet fra Iran som 16-åring, og siden har bodd i Norge uten oppholdstillatelse.

– Jeg har vært hos NOAS to ganger, og da fikk jeg beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg fordi saken min ikke er sterk nok til en rettssak. De bare snakker om IOM, som er en organisasjon for å reise frivillig tilbake, sier Hossein til TV 2.

Finansiert av UDI

Et eget team på tre til fire ansatte i NOAS - finansiert av UDI - gjennomflørte høsten 2017 og 2018 samtaler med asylsøkere uten oppholdstillatelse om såkalt «assistert retur». De som søker og får innvilget assistert retur, får dekket reisen og pengestøtte for å komme på plass igjen i hjemlandet.

I beskrivelsen til UDI høsten 2017 av tjenesten «Realitetsorienterende samtaler om retur med asylsøkere utenfor mottak» heter det:
«Målet med tjenesten er flere og raskere returer av personer med avslag på søknaden om beskyttelse».

Videre skriver UDI at samtalene skal «bidra til at personer tar et informert valg om å reise tilbake til hjemlandet framfor å leve uten lovlig opphold i Norge».

NOAS, som er kjent for å hjelpe asylsøkere som har problemer med oppholdstillatelsen i Norge, forsvarer at de samarbeider med UDI om retur.

– Dette arbeidet er nyttig for den enkelte. Vi opplever at de får en bedre forståelse for sin egen situasjon etter en samtale med NOAS. Folk setter pris på å bli sett og hørt og få snakke om saken sin, sier teamleder Eirin Hindenes, som leder oppdraget for Noas.​

– Står dere like mye på for å få folk til å returnere, som for å få folk til å bli?

– På samme måte som vi bistår folk rettslig i asylsaker, så ønsker vi å tilføre den riktige informasjonen til de som vi ikke kan bistå rettslig. Så er det opp til den enkelte om vedkommende ønsker å returnere, eller bli i Norge. Vår oppgave er å sikre riktig informasjonsgrunnlag, sier Hindenes.

Bare tre personer søkte om assistert retur gjennom International Organization for Migration (IOM) etter samtaler med NOAS i 2017. Heller ikke i fjor førte samtalene til noen returstrøm. Da søkte to personer om assistert retur etter samtaler med NOAS.

– Om regimet forandrer seg, om de går av, og jeg får et fritt land, så kan jeg reise tilbake til Iran, sier Hossein, som ikke kan tvangssendes til hjemlandet. Han har ikke pass, noe som gjør at Iran nekter å ta imot ham.

UDI-anbud på 17 millioner etter mislykket pilot

Retur-samarbeidet med NOAS og andre leverandører kom i stand etter at UDI for første gang bestemte seg for å konkurranseutsette «Informasjonstiltak om assistert retur for personer uten lovlig opphold utenfor mottak» høsten 2017.

Året etter lyste UDI i 2018 ut oppdrag til en samlet verdi av nær 17 millioner kroner over fem år.

Det skjedde til tross for at et internt pilotprosjekt i UDI, Politiets Utlendingsenhet (PU) og Utlendingsnemnda (UNE) på asylmottak hadde konkludert med at slike samtaler ikke ga noe resultat.

«Vi finner tvert imot en negativ sammenheng mellom orienteringssamtale og sannsynligheten for assistert retur», konkluderer Proba samfunnsanalyse i evalueringen av piloten i 2016.

Det viste seg at flere personer i stedet fikk behandlet saken sin på nytt, og fikk en ny sjanse til opphold på et annet grunnlag.

I følge rapporten var det liten interesse internt i UDI og PU for piloten om bedre flyt i arbeidet med frivillig retur; UDI prioriterte asylsaker som lå an til avslag, mens PU prioriterte tvangsreturer i stedet.

«Det er vanskelig å få avdelinger/etater engasjert i aktiviteter som ikke innebærer bedre måloppnåelse», heter det i rapporten.

– Veldig fornøyd

To pilot-prosjekter om «realitetsorienterende samtaler» utenfor mottak i 2017 bekreftet at det var vanskelig å se noen direkte sammenheng av betydning mellom samtalene og antallet returer. Likevel valgte UDI gå videre i 2018 med å konkurranseutsette jobben med å informere om frivillig retur.

– Vi har troen på denne måten å gi informasjon på, selv om det er vanskelig å måle resultater. Det er veldig mange ting som spiller inn når de velger assistert retur. Jeg tror det er summen av tiltak og hvordan ting ser ut i hjemlandet som er med på å avgjør om de velger assistert retur, sier enhetslederen for retur i UDI, Katinka Hartmann til TV 2.

Hun roser innsatsen til asylsøkerorganisasjonen.

– Vi er veldig godt fornøyd med NOAS sin innsats. De gir informasjon til dem de ser trolig ikke får omgjort noe vedtak, og synes det er riktig at de får informasjon om andre muligheter, sier Hartmann.

– Så hvis man kan vise til at man har fått returnert et par stykke, vinner man konkurransen neste gang?

– Ja, det tenker jeg. Dette er krevende arbeid. Det er mye som skal til. De som er her ulovlig har kommet med en drøm om et liv i Norge og Europa, og det å gi opp den drømmen sitter veldig langt inne. Men jeg tenker at det er en veldig god måte, både for det norske samfunn og den enkelte, at de får mulighet til å reise hjem på en god måte.

– Så dette vil UDI forsvare selv om man ikke kan se noe direkte resultat?

– Ja, vi mener det er et godt tiltak, og vi vil fortsette med det.

Benekter dobbeltrolle

UDI begrunner konkurranseutsettingen med at ulovlige innvandrere har liten interesse for kontakt med myndighetene.

NOAS var en av flere vinnerne høsten 2017 og 2018 og fikk kontrakter med mulighet til forlengelse ut 2021. Så langt har avtalen gitt NOAS nær 1,8 millioner kroner i inntekt.

– Kommer dere i en dobbeltrolle, der dere på den ene siden tilbyr rettshjelp til asylsøkere, og på den andre siden er betalt av UDI for å drive med returarbeid?

– Nei, det vil jeg ikke si, det er klart at informasjon om assistert retur er viktig for asylsøkere som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse i Norge, og det ikke finnes noe annet oppholdsgrunnlag. Assistert retur er et veldig godt alternativ til å bli tvangsreturnert, sier Hindenes.

Men mange ulovlige utlendinger kan ikke tvangsreturneres, som regel fordi Norge ikke har noen returavtale med hjemlandet, og de mangler ID-papirer.

NOAS veiledet på oppdrag av UDI 90 asylsøkere om frivillig retur etter å ha avslått å gi dem rettshjelp i 2017, ifølge NOAS sluttrapport . Resultatet var som oppgitt over, at tre personer søkte om frivillig retur.

Året etter gjennomførte NOAS 127 samtaler med 53 asylsøkere:

«Det oppsøkende arbeidet høsten 2018 har i hovedsak vært rettet mot personer som vi i oppdragsperioden har avvist for rettshjelp. Vi har i tillegg kontaktet 14 personer som tidligere har blitt avvist av NOAS der vi besitter saksdokumentene», heter det i sluttrapporten fra 2018.

NOAS oppgir at to personer søkte om assistert retur via IOM, og at åtte personer vurderte dette etter veiledningssamtalene.

Samarbeider

NOAS reiste i fjor til Danmark for å utveksle erfaringer med Dansk Flyktningehjelp (DRC) om utfordringene med å veilede asylsøkere med avslag om å reise tilbake til hjemlandet. DRC samarbeider blant annet med norske myndigheter om assistert retur til Somalia.

NOAS har drevet returarbeid i forhold til personer fra Afghanistan, Bangladesh, Eritrea, Etiopia, Irak, Iran, Russland, Rwanda og Somalia. Asylsøkerne retur-teamet snakket med hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i fem år. Den lengste botiden var 16 år.

NOAS har også kontaktet flere titalls innvandrerorganisasjoner, menigheter og politiske partier og miljøer i Oslo og Akershus for å tilby informasjon om frivillig retur.

Titusener i støtte

En asylsøker som reiser hjem frivillig gjennom IOM før fristen for å forlate Norge har gått ut, får 20.000 kroner i kontanter med på reisen, pluss 10.000 per barn. En familie med ett barn får tilsammen 50.000 kroner. med to barn dobles støtten til 100.000 kroner. Det er egne ordninger for Afghanistan, Somalia, sårbare grupper og enslige mindreårige asylsøkere.

Reiser du etter at fristen hr gått ut, får du mindre penger.

Men verken penger eller samtaler med NOAS får den iranske 26-åringen Amir Hossein til å forlate Norge og sin norske kjæreste gjennom de sju siste årene frivillig. Som papirløs har han ingen rettigheter i Norge, og kan verken studere eller jobbe.

– Er det ikke bedre å reise tilbake når du har det så vanskelig i Norge?

– Nei, fortsatt ikke. Jeg har lyst til å leve, ikke reise tilbake og bli drept og utsatt for tortur, sier han.

I følge NOAS er det spesielt vanskelig å få personer som har fått tilbakekalt oppholdstillatelsen i Norge til å se frivillig retur som et alternativ.

– Mange befinner seg i en vanskelig situasjon, og et valg om å returnere er som oftest ikke noe man tar på en dag. Det er en prosess over tid, og da er det viktig at en uavhengig aktør som NOAS kan komme inn og bistå i prosessen både med å gi informasjon og være en støtte for den enkelte, sier Hindenes.

Familiegjenforening

Å få ulovlige innvandrere til å reise tilbake til hjemlandet frivillig har vært et sentralt mål for Utlendingsdirektoratet siden 2002. Dette anses som mer humant og er billigere enn tvangsretur.

I rapportene fra NOAS går det fram at ønsket om å være sammen med familien er den sterkeste motivasjonen for å velge assistert retur.

For noen blir savnet av familien i hjemlandet så sterkt at de reiser tilbake frivillig, mens andre velger å returnere for å kunne søke om gjenforening med familien i Norge.

På samme måte er frykt for å bli splittet fra familien i Norge en sterk motivasjon for å ikke reise tilbake til hjemlandet. For familier som har bodd lenge i Norge, kan uro for barnas fremtid være et hinder for retur.

Sikkerhetssituasjonen i landet de flyktet fra spiller også sterkt inn for afghanere.

«Flere personer fra Iran uttrykker et ønske om å kunne returnere, dersom de kunne være sikre på å ikke bli forfulgt og straffet av iranske myndigheter som følge av deres opposisjonelle politiske aktivitet i Norge», rapporterer NOAS.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook