Norsk bioteknologiselskap lager ny kreftvaksine: – Dette er stort

VAKSINE: Agnete Brunsvik Fredriksen er president og forskningssjef i bioteknologiselskapet Vaccibody.
VAKSINE: Agnete Brunsvik Fredriksen er president og forskningssjef i bioteknologiselskapet Vaccibody. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
Et norsk bioteknologiselskap jobber med å utvikle en vaksine mot aggressiv kreft. – Det er et stort steg for kreftforskningen, sier Kjetil Taskén, leder for institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus.

I 2011 ble kreftbehandling revolusjonert med immunbaserte behandlinger.

James P. Allison og Tasuku Honjo ble tildelt nobelprisen i medisin i 2018 for teknologien som gjorde det hele mulig.

Nobelkomiteen mener arbeidet med å snu immunforsvaret mot kreftcellene har gitt verden en helt ny måte å behandle kreft på.

Nå har et lite norsk bioteknologiselskap, Vaccibody, tatt enda et skritt mot fremtiden. Sammen med det internasjonale legemiddelfirmaet Roche har de inngått et samarbeid for å utvikle en vaksine mot aggressiv livmorhalskreft.

Det som skiller den kommende vaksinen fra HPV-vaksinen som allerede er på markedet, er at denne skal fungere på pasienter som allerede har aggressiv kreft.

Det er et stort steg for kreftforskningen, ifølge Kjetil Taskén, leder for institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus.

Gode resultater

Bakgrunnen for samarbeidet ligger i en vaksine Vaccibody utviklet, og offentliggjorde resultatene av høsten 2018. Vaksinen ble her testet ut på en liten gruppe på 17 kvinner med forstadier til livmorhalskreft.

– I løpet av tolv måneder ble pasientene vaksinert og fulgt opp. I løpet av perioden var det ti av pasientene som ikke lenger hadde noen tegn til alvorlige celleforandringer. En pasient valgte tidlig kirurgisk behandling. Seks av pasientene opplevde ingen forandring sammenlignet med da testene startet, sier Agnete Brunsvik Fredriksen, president og forskningssjef.

PLATE: Denne platen forteller forskerne om vaksinen lager den immunresponsen mot kreftcellene de håper på. Foto: Vilde Brandtzæg Clausen/TV 2
PLATE: Denne platen forteller forskerne om vaksinen lager den immunresponsen mot kreftcellene de håper på. Foto: Vilde Brandtzæg Clausen/TV 2

Dataene viser at immunforsvaret har satt på en «brems» hos pasientene hvor celleforandringene ikke ble borte. Legemiddelet til Roche vil fjerne den bremsen.

– Både menn og kvinner

Viruset HPV16 som vaksinen fungerer mot, forårsaker ikke bare livmorhalskreft, men også kreft i andre slimhinner.

– Det gjelder også hode/halskreft, vaginal- og vulvakreft, penilkreft og analkreft blant annet. Så vaksinen vil gjelde både menn og kvinner. Hvis dette er positivt, så har vaksinen et stort potensiale for andre krefttyper også, sier Fredriksen.

Dersom samarbeidet bærer frukter, mener Fredriksen vaksinen har stort potensiale til å være med på å endre kreftbehandlingen.

– Vi håper dette virkelig kan bidra, fordi dette er alvorlige kreftsykdommer med dårlige prognoser.​

Immunterapi

​ Immunterapi kalles også biologisk terapi, og er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret.

​Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte.

Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene.

​For å unngå skader på friskt vev må immunsystemets reaksjon kunne bremses ved behov. En slik justeringsmekanisme er tilbakemelding via immunsjekkpunkter.

​På bakgrunn av gode resultater brukes immunsjekkpunkthemmere ved visse kreftdiagnoser.

Ulike former for immunterapi brukes i Norge i dag og har vist seg effektive ved diagnoser som leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft.

Kilder: Kreftforeningen og NHI

– Viktig for norske pasienter

Ifølge Kjetil Taskén kan studien være svært viktig for norske pasienter. Den kliniske studien av vaksinen vil muligens foregå i Norge. Det kan gjøre at flere nordmenn kan delta i studien, noe Taskén anser som veldig positivt. Ved Oslo Universitetssykehus ønsker de at flere pasienter deltar i kliniske studier.

– Det dreier seg om at man får tilgang til nye medisiner tidligere, og at det er et tilbud til pasienter når man har brukt opp ordinære behandlingsmuligheter, sier Taskén.

Ifølge instituttlederen er også helsemyndighetene opptatt av å få flere nordmenn inn i kliniske studier.

– Hvis man har kreft og det ikke er flere ordinære behandlingsalternativer, så er det mye bedre at pasientene får tilbud om å delta i gode studier i Norge, enn at de drar til utlandet og sitter på et hotellrom, sier han.

Viktigheten for kreftforskning

Kjetil Taskén er kjent med samarbeidet som nå gjennomføres mellom Roche og Vaccibody.

– Roche er en av verdens største legemiddelselskaper, så det er kjempeflott for Vaccibody å ha en avtale om et felles utviklingsprosjekt med dem, sier Taskén, og legger til:

– Det er ikke dermed sagt at det blir en suksess, men bare det at Roche og Vaccibody offentliggjør at de vil samarbeide om en klinisk studie, er et signal om at de har forventninger om at dette vil fungere godt sammen.

Det var immunterapi mot lungekreft og avansert føflekkreft som var først på markedet.

Bare siden 2011 har pasienter med de overnevnte typene kreft som egner seg for immunterapi fått 20 til 50 prosent bedre overlevelsesrate.

– Da immunsjekkhemmerne kom på markedet, så var det stort. Det gir langtidsoverlevelse og kur mot sykdommen for en del pasienter, sier Taskén.

Han tror det vil komme veldig mye spennende innenfor immunterapi i fremtiden.

– Slipper operasjon

Roche er et av verdens største legemiddelfirmaer, med 94.000 ansatte. Vaccibody er et bioteknologiselskap fra Norge med 21 ansatte.

– For oss betyr det mye å få deres oppmerksomhet. Vi er kjempespente, alle jobber for å få til et samarbeid med et av de store selskapene, sier Fredriksen.

For pasientene vaksinen til Vaccibody fungerte på, betyr resultatene at de ikke behøver å gjennomføre operasjonen konisering. Det er et lite kirurgisk inngrep som fjerner den delen celleforandringene oppstår i, som gjennomføres med bedøvelse eller under narkose.

– Man vil helst unngå konisering fordi det er en del bivirkninger. Spesielt for damer som ikke har fått barn enda, så kan det være lurt å slippe den kirurgiske behandlingen.

– For testpersonene hvor celleforandringene ikke ble borte, så ble ihvertfall det rammede området mindre, forteller Fredriksen.

Fredriksen sier det er viktig for å begrense bivirkningene dersom man likevel må gjennomgå kirurgi senere.

Terapeutisk vaksine

Samarbeidet vil teste vaksinen for de som har utviklet aggressiv livmorhalskreft. For pasientene vil det si at man kan får en vaksine i armen flere ganger.

Med en terapeutisk vaksine tilsetter man noe som allerede finnes i kreftcellene, og får immunforsvaret til å gjenkjenne kreftcellene som har dette i seg. Da vil immunforsvaret drepe kreftcellene.

– Kort fortalt, så fjerner Roche sin vaksine den bremsen som gjør at immunforsvaret gir opp kampen mot kreften, mens vår vaksine sørger for at riktig immunforsvar tar seg av kreften.

LAB: I denne laben utvikler Agnete og resten av Vaccibody vaksiner. Foto: Vilde Brandtzæg Clausen/TV 2
LAB: I denne laben utvikler Agnete og resten av Vaccibody vaksiner. Foto: Vilde Brandtzæg Clausen/TV 2

Kan komme i 2023

Vaccibody regner med å begynne å behandle pasienter med den nye samarbeidsvaksinen rundt nyttår 2019. Da blir det omtrent 50 personer som kan prøve ut den nye kreftvaksinen.

– Vi planlegger å behandle alle innen et år. Da kan vi få ganske raske data på hvor godt det fungerer, sier Fredriksen.

Dersom vaksinen har en dramatisk effekt, kan man komme fortere inn på markedet og begynne å behandle pasienter. Fungerer vaksinen bra, kan man derfor forvente å se den på markedet mellom år 2023 og 2025.

– Det er flere andre som går den veien nå, fordi forståelsen for immunterapi har kommet i det siste. Tidligere har mange kreftvaksiner stanget mot veggen fordi man har forsøkt å få immunforsvaret til å reagere på kreftceller samtidig som friske celler. Og det er vanskelig.

– Håper bedre behandling

Administrerende direktør i Roche Norge, Rajji Mehdwan, håper samarbeidet med Vaccibody vil føre til nye løsninger som kan hjelpe alvorlig syke pasienter.

– Vi håper at studien vil bidra til at pasienter med livmorhalskreft både i Norge, og resten av verden, får tilgang til bedre behandling, men det er for tidlig å si noe om dette vil skje og eventuelt når det vil skje, sier Mehdwan.

Videre sier Mehdwan at det er noen formelle årsaker til at slike samarbeidsavtaler blir offentliggjort, men at de også er veldig stolte over å inngå et slikt samarbeid med et selskap som springer ut av det fremragende norske miljøet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook