Unge klimaforkjempere:

– Vi kommer til å forandre skjebnen til menneskeheten

FOR KLIMAET: Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (i lilla jakke) demonstrerte sammen med tyske studenter i Hamburg i Tyskland fredag.
FOR KLIMAET: Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (i lilla jakke) demonstrerte sammen med tyske studenter i Hamburg i Tyskland fredag. Foto: Axel Heimken / AFP
Morgendagens voksne føler seg oversett i dagens klimadebatt. 15. mars skal ungdom fra over 50 nasjoner streike for klimaet.

Fredag skulket ungdom flere steder i Norge skolen for klimaet. Det gjorde også en rekke studenter i Tyskland.

Streiken er inspirert av svenske Greta Thunberg, som skulket skolen i tre uker for å protestere for mangelfull klimapolitikk. Bevegelsen har senere spredt seg til ungdom verden over og fått navnet «Fridays for future».

15. mars er det planlagt at ungdom fra 50 land skal streike samtidig, melder The Guardian. I et åpent brev skriver ungdommene at de har sett seg lei på at klimapolitikken ikke blir tatt på alvor. De føler seg nødt til å ta saken i egne hender.

– Vi, de unge, har begynt å mobilisere oss. Vi kommer til å forandre skjebnen til menneskeheten, enten du liker det eller ikke, skriver ungdommen i brevet.

Streiken den 15. mars er ventet å bre seg til alle kontinenter. Mange har registrert seg på FridaysForFuture.org. Så langt har nesten 500 steder meldt fra om streik i 51 land. I Norge er det planlagt en stor nasjonal streik 22. mars, men det betyr ikke at ikke norsk ungdom stiller den 15. også.

OVER 500: Det er meldt fra om at ungdom skal streike for klima den 15. mars på over 500 steder på alle kontinenter. Skjermdump: Fridays For Future
OVER 500: Det er meldt fra om at ungdom skal streike for klima den 15. mars på over 500 steder på alle kontinenter. Skjermdump: Fridays For Future

Norsk ungdom mobiliserer

Blant én av flere streikearrangører 15. mars er Oslo Grønne Studenter, studentorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne. Leder Ingvild Kessel (23) kaller streiken et «generasjonsopprør» mot politikere som ikke tar klimaendringer på alvor.

– Vi er forbanna, vi er frustrerte og vi er oppgitt over at det går så sakte med norsk klimapolitikk, sier hun og legger til:

– Vi synes det er utrolig rart at politikerne ikke makter å gjøre mer.

«Fridays for future» har høstet noe kritikk for at unge holder seg borte fra skolen, men får blant annet støtte fra Christiana Figueres som er FNs klimasjef, skriver The Guardian.

– Hva tenker du om at unge må gå til dette steget for å bli hørt?

– Det sier noe om hvor kritisk situasjonen er. Vanligvis ville vi brukt helt vanlige midler, som å prøve å påvirke politikere ved å snakke med dem, drive lobbysime eller gå i møter, men nå føler vi at vi snakker for døve ører, sier hun og fortsetter:

– Vi føler at det ikke er noen vits i å gå på skole for en fremtid når politikerne bryr seg så lite om den fremtiden, så da er det klart at man må finne på noe nytt.

Studenter demonstrerer foran det ungarske parlamentet i Budapes 22. februar.
Studenter demonstrerer foran det ungarske parlamentet i Budapes 22. februar. Foto: Attila Kisbenedek/AFP

Ungdommen fører seg maktesløse

Det åpne brevet er et samarbeid mellom 150 unge jenter og gutter fra verden over. Blant dem er svenske Greta Thunberg. I brevet forteller ungdommen at de er svært bekymret for sin framtid.

– Menneskeheten holder på å forårsake den sjette masseutryddelsen av arter, og global oppvarming har nådd et katastrofalt nivå. Millioner av mennesker føler allerede på konsekvensene rundt i verden. Likevel er vi langt fra å nå Paris-målene, står det i brevet.

Samtidig uttrykker ungdommen at de kjenner på en maktesløshet. Mange er for unge til å ha stemmerett og de fleste er ikke i en posisjon hvor de føler at de kan påvirke klimabeslutningene.

– Unge mennesker utgjør mer enn halvparten av den globale populasjonen. Vår generasjon vokste opp med klimakrisen og blir nødt til håndtere den resten av livet. Til tross for det, blir vi ikke inkludert i de lokale eller globale beslutningene som tas. Vi er den stemmeløse fremtiden til menneskeheten, skriver de.

Pauline Tomren (19) håper streikeopprøret vil føre til at unge blir tatt mer på alvor i klimadebatten.
Pauline Tomren (19) håper streikeopprøret vil føre til at unge blir tatt mer på alvor i klimadebatten. Foto: Rauand Ismail

– Ser en endring

Pauline Tomren (19) er med i Grønn Ungdom i Vestland, som er med på å planlegge en demonstrasjon i Bergen. Også der skal de ha en marsj fredag 15. men planlegger et større arrangement dagen før.

– Dette er den eneste måten vi klarer å få oppmerksomhet rundt saken. Det handler bokstavelig talt om livsgrunnlaget vårt, å ha en levelig fremtid. Med politikken som føres nå, når de bare fortsetter å åpne for mer oljeleting og ikke gjennomfører de store miljøtiltakene som trengs, ser vi oss nødt til å streike, sier hun.

19-åringen mener at det ikke er noe nytt med miljøengasjement blant unge, men at man tidligere har slitt med å nå gjennom til media og politikere.

– Vi ser heldigvis en endring nå. Forhåpentligvis blir vi tatt mer på alvor slik at en går vekk fra å drive symbolske utslippskutt og heller går over til de større kuttene som må til for å nå målene i Paris-avtalen, sier hun.

– Profitt foran sikring

Fredrik Eidesen i Grønn Ungdom Rogaland mener det er tragisk og pinlig at de nå må gå til dette steget.

– Når profitt går foran sikringen av fremtiden for denne og kommende generasjoner, oppleves det som omsorgssvikt for oss som faktisk skal leve i denne fremtiden. Vi blir bombardert av tomme løfter og klimamål som det ikke settes inn noen konkrete tiltak for å nå. Livsgrunnlaget blir ofret på bekostning av ekstra penger i lommeboken til mennesker som kommer til å gå bort før vi virkelig begynner å kjenne på konsekvensene av den elendige klimapolitkken som føres, sier han.

Eidesen forteller at det hovedsakelig har vært positive reaksjoner.

– Selv om det selvfølgelig er noen som stiller seg kritiske. Dette er noe som vekker stort engasjement (spesielt hos ungdom) og vi forventer enda flere tilbakemeldinger i etterkant av streiken, sier han.

Imponert klimaminister

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er imponert over Greta Thunberg som har satt i gang bevegelsen.

– Dette viser hvordan én person kan ha innflytelse på hele verdens politikk. At det nå følges opp av elever i mange land viser at det er en sterk bevegelse som har betydning og som er med på å bygge opp trykket de trenger for at flere skal gjøre mer, raskere, sier han til TV 2.

Elvestuen er enig i ungdommenes budskap om at man må å gjøre mer for å kutte klimagassutslippene og i et høyere tempo. Samtidig trekker han frem flere områder hvor Norge viser vei innen klimapolitikken. Han nevner blant annet tiltak innen transportsektoren, skipsfart og el-biler.

– I tillegg gjør vi mye internasjonalt og vi leder mange forhandlingener. Men det er klart at sett opp mot problemet vi står overfor, trenger vi å gjøre mye mer og vi må gjøre mye mer av alt, det har de helt rett i, sier han.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuten (V).
Klima- og miljøminister Ola Elvestuten (V). Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

– Det må mobiliseres

Klima- og miljøministeren understreker at han ikke oppfordrer elever til å holde seg borte fra skolen.

– Men de har et sterkt budskap og de har forstått alvoret, men vi trenger også at vi skal gå på skolen. For å nå målene og få ned utslippene trenger vi teknologisk utvikling, forskning og innovasjon. Det kreves betydelig arbeid for å finne løsningene vi trenger, og da trenger vi flere som tar utdanningen som kreves for å få det til, sier han.

– Du sier at de har forstått alvoret, men de unge mener at de som sitter med makten ikke nødvendigvis har gjort det. Hva tenker du om det?

– Hele grunnen til at jeg begynte med politikk var på grunn av miljø- og klimapolitikk. Det har vært mitt motiv å få til så mye jeg kan få til med den posisjonen jeg har, og det er det ennå, sier han og legger til:

– Det som er positivt er at det fortsatt er mulig å holde seg under 1,5-gradersmålet, men for å få det til må alle, enten det er bedrifter, personer, land, kommuner eller byer, bestemme seg for at de skal være en del av løsningen og handle ut fra det. Det må mobiliseres. Og så er det ingen tvil om at det er vi nasjonale myndigheter som har det største ansvaret, både i Norge og andre land.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook