Tomten var innertier, men huset var håpløst – nå har det steget over fem millioner i verdi

PLUSSHUS: Håvard Wannebo og kona har lagt ned utallige timer for å realisere drømmehuset i Stavern. Huset fra 1967 er totalforvandlet, og helt unikt. Foto: Anders Eid
PRODUSERER EGEN ELEKTRISITET: Solfangere og solcellepanel på taket varmer opp familiens vann og produserer elektrisitet til boligen. Om sommeren får betaler nettselskapet dem for strømmen som blir til overs. Foto: Anders Eid
UTGANGSPUNKTET: Tomten var idyllisk like ved et lite vann, men huset fra 1967 var altfor lite og hadde et stort behov for rehabilitering. Foto: Privat.
FORVANDLINGEN: Det ferdige resultatet avbildet høsten 2018. Foto: Privat.
BODDE I KJELLEREN: Håvard og Christina og sønnene Trygve og Erling er overlykkelig over resultatet. De måtte bo i kjelleren mens byggingen av de to øverste etasjene ble utført. Foto: Privat.
Håvard nyter en kopp kaffe i eikekjøkkenet han har fått skåret ut av en lokal snekker. Foto: Anders Eid
NY ETASJE: Det nye huset har gått fra 80 til 237 kvadratmeter. I etasjen de har bygget på er det tre soverom, som dette, en loftsstue og et bad. Foto: Anders Eid
HJERTET I HUSET: Håvard viser stolt fram det tekniske rommet i huset. Her omdannes energien fra solcellepanelene til elektrisitet, og varmtvannet som varmes opp av solfangerne på taket lagres i en akkumulatortank og spres ut som vannbåren varme i huset. Foto: Anders Eid
DET FØRSTE SPADETAKET: Håvard kjøpte seg en minigraver og tok selv jobben med å drenere rundt huset. Foto: Privat
Det første de tok fatt på var å drenere huset og isolere grunnmuren. Håvard forteller at det gamle huset var bygget av en murer, og at den eksisterende grunnmuren var svært solid, noe som sparte dem for tid og penger i prosjektet. Foto: Privat.
Familien på taket under byggingen.
BYGGEPLASS: Et dronebilde viser huset under byggingen i 2017. Foto: Privat
Også barna ble involvert i prosjektet. Her er Trygve i gang med riving av gammelt kjøkken. Foto: Privat
Stuen midt under renoveringen.
IDYLL: Et dronebilde fra i høst viser det (nesten) ferdige huset. Foto: Privat
Familien Wannebos 60-tallshus hus er unikt.

Det er en kald og sur dag tidlig i mars.

Det er blåser friskt fra sjøen, og våt snø pisker mot deg fra tunge tåkeskyer.​

Det er lite som minner om at man befinner seg i sommerperlen Stavern.

– Vi er ikke helt ferdig med trappen ennå, så ikke ta bilde av den.

Håvard Wannebo gliser mens han ønsker velkommen inn.

Det er lunt, varme i gulvene, og fremstår som helt nytt.

Det er lite som minner om at man befinner seg i et hus fra 1967 ...

Perfekt beliggenhet, men ...

I 2015 satte Håvard og kona Christina seg i bilen fra Fredrikstad. Da de kom frem til Stavern, ble de sikre på at det var her de skulle bo.

De fant etter hvert den perfekte beliggenheten. Men huset var slitent, og på bare 80 kvadratmeter.

Likevel slo de til og fikk tilslaget på tre millioner kroner.

– Beliggenheten var perfekt, men huset var helt håpløst. Vi kjøpte det likevel, og brukte et helt år på å finne ut hva vi ville gjøre med det, sier Håvard Wannebo til TV 2.

Det var Østlands-Posten som først skrev om det spesielle prosjektet.

Totalrenovering med stor T

Det endte med en totalrenovering med stor T for familien for fire. Han og kona Christina hadde renovert to hus tidligere, men denne gangen bestemte de seg for å gå langt mer drastisk til verks.

Det var jo tross alt her de skulle bli boende.

De bestemte seg for å forsøke å gjøre huset om fra energimerke G (det verste) til et passivhus nivå 1 – det høyeste nivået.

– Jeg har alltid vært opptatte av miljø og bærekraft. Det ligger litt i familien, sier Wannebo, som er aktiv i lokalpolitikken for Venstre.

I tillegg ønsket de større plass. Råkjelleren skulle gjøres om til utleiedel, og en helt ny etasje skulle bygges over den eksisterende bygningskroppen.

Håvard koblet tidlig inn Enova og fikk en sertifisert energirådgiver på besøk, som kartla behovet og hvilke tiltak som kunne gjøres.

Han fikk også god veiledning av byggmestere og andre ressurspersoner ved byggevareleverandøren han jobber for.

DRØMMEHUSET: Trygve (8), Håvard (38), Christina (35) og Erling (6) kjøpte drømmetomten. Nå har de også drømmehuset. Foto: Privat
DRØMMEHUSET: Trygve (8), Håvard (38), Christina (35) og Erling (6) kjøpte drømmetomten. Nå har de også drømmehuset. Foto: Privat

Verdiøkning på over fem millioner

Tre år senere er resultatet ferdig. Bruksarealet er økt fra 80 til 237 kvadratmeter. De har gått fra én til tre etasjer med utleiedel i kjelleren. Det «nye» huset ble nylig taksert til en teknisk verdi på 8.772.000 – noe som vil være en verdiøkning på godt over fem millioner kroner.

Det er kombinasjonen av større plass, byggteknisk oppgradering, energimerkingen og beliggenheten som har ført til den voldsomme verdistigningen.

Totalutgiftene på huskjøpet og renovering har vært om lag 5,5 millioner. Etter at prosjektet var ferdig, og passivhus-merkingen var et faktum, fikk familien refundert 210.000 kroner i støtte fra Enova, ettersom de kunne dokumentere at de hadde fulgt rådene fra energirådgiveren.

– Jeg er ingen ingeniør eller tømrer, men en helt vanlig fyr som jobber hos en byggevareleverandør. Christina er miljøterapeut. Jeg mener alle kan klare et slikt prosjekt om de kobler inn energirådgiver tidlig, sier Wannebo.

Mye egeninnsats

Huset hadde imidlertid ikke blitt en realitet til den prisen uten en god dose egeninnsats.

Ekteparets seks beste råd:

Håvard og Christina har følgende tips til dem som har planer om å ta fatt på et lignende prosjekt.

  1. Vent og ta dere tid til å gjøre undersøkelser og forarbeid. Det at vi gikk en ekstra runde med en Enova-autorisert energirådgiver som kunne si hvilke grep vi burde ta for å få mest mulig støtte og sikre et byggteknisk optimalt bygg, var kjempeviktig.
  2. Tenk på hvordan dere kan gjøre det så bærekraftig som mulig. For oss var det viktig å velge materialer som er miljøvennlige. Man trenger heller ikke rive alt. Vi brukte gammel grunnmur og det gamle reisverket.
  3. Bo-komfort og bærekraft kan kombineres! Det fins mange miljøvennlige produkter med redusert vedlikeholdsbehov der ute. Moderne teknologi i kombinasjon med tette bygg og isolasjon gjør at man kan bo komfortabelt óg miljøvennlig.
  4. Dersom dere er to om det; diskutér nøye gjennom løsninger både før og underveis i prosjektet. Dette er viktig for å beholde husfreden og pågangsmotet til å drive prosjektet fremover i fellesskap. Det er en stor fordel om begge er praktisk delaktige.
  5. For å ha kapasitet til et liv ved siden av er det viktig at prosjektet forblir lystbetont, at man setter seg realistiske delmål underveis og at man faktisk også bruker fritida på andre ting.
  6. Det er alltid lurt å alliere seg med en eller flere som kan noe om bygging. Søk råd hos folk som kan mer enn dere underveis.

Det første Håvard gjorde var å kjøpe seg en minigraver og drenere rundt huset. En nedgravd parafintank ble fjernet, og nye rør med vann og avløp ble lagt i samarbeid med en rørlegger.

– En av de viktigste tingene når man går løs på et slikt prosjekt er at begge er like delaktige. Christina har vel gjort mer enn meg totalt sett. Hun er veldig grundig med detaljene. Det at vi har samarbeidet så godt, har vært avgjørende for å få prosjektet i havn, sier Håvard.

Deretter tok de fatt på å pigge opp kjelleren, slik at de fikk plass til røropplegg i gulvet og den nødvendige takhøyden.

Huset fra 1967 lå idyllisk til, men hadde et stort behov for rehabilitering. Foto: Privat
Huset fra 1967 lå idyllisk til, men hadde et stort behov for rehabilitering. Foto: Privat

Kjelleren huser også husets moderne «hjerte», nemlig det tekniske rommet.

Her omdannes energien fra solcellepanelene til elektrisitet, mens vannet som varmer opp huset og gir varmtvann i kranen, varmes opp av solfangerne på taket og lagres i en akkumulatortank.

Bodde i kjelleren

Da kjellerhybelen sto ferdig, hadde familien et sted og bo mens resten av huset ble oppgradert. Det var april 2017, og målet var å kunne flytte opp igjen til jul.

Håvard legger ikke skjul på at tilværelsen i kjelleren under hoved-rehabiliteringen av huset tok på. Gleden var derfor stor da de kunne flytte opp igjen innen julaften.

– Da hadde vi stiger i stedet for trapper i huset, og mye gjenstod fortsatt, men huset var beboelig. Det siste året har vi brukt på grov-finishen. Fortsatt gjenstår litt listing inne, og innkjørselen og inngangspartiet skal vi ta fatt på denne våren, sier han.

Han er ikke i tvil om at alt strevet har vært verdt det.

– Huset har blitt bedre enn vi kunne drømt om på forhånd, og vi har lært utrolig mye av prosessen. Det har definitivt vært verdt innsatsen vi har lagt ned. Det at huset er såpass miljøvennlig og bærekraftig gir dessuten en ekstra god følelse, sier Håvard.

Gratis strøm og varmtvann

Familien har nemlig hatt et stort miljøfokus i prosessen, og noen av tiltakene de har gjort har miljøhensyn trumfet prisen.

De har forsøkt å gjenbruke mest mulig av de eksisterende materialene, og brukt svanemerket kledning med lang holdbarhet.

Håvard Wannebo viser frem det tekniske rommet i huset. Foto: Anders Eid
Håvard Wannebo viser frem det tekniske rommet i huset. Foto: Anders Eid

Et av tiltakene er å plassere solcellepanel og solfangere på taket. Disse sørger for at familien er selvforsynt med strøm fra april til september. Solfangerne varmer opp vannet som sirkuleres i huset. Solcellepanelene lader familiens elbil og genererer elektrisitet til boligen.

Denne teknologien gjør at de går i null eller kan selge overskuddsstrøm til nettselskapet fra april til september.

– Om sommeren får vi penger igjen på strømmen, og om vinteren er strømregningen lavere nå med tre etasjer og leieboer, enn da huset var på 80 kvadratmeter. I sommerhalvåret er vi også selvforsynt med varmt vann takket være solfangerne, noe guttene nyter godt av. De kan bade så mye de vil i oppvarmet vann i utebassenget, sier Håvard.

Til tross for at utgiftene er dramatisk redusert, er han ikke helt fornøyd med vinterens strømregninger.

– Vi har lyst til å få inn en luft-til-vann-varmepumpe slik at vi får enda billigere strøm på vinterstid, sier Wannebo.

Og hva neste prosjekt blir, er allerede klart.

– Vi har kjøpt en hytte som ligger på en egen øy i en innsjø. Minigraveren er allerede på plass, men det blir et koseprosjekt som vi skal bruke lang tid på. Først ut er en trehytte til guttene, smiler Håvard.

Hytta er helt «off grid» og skal bli selvforsynt med energi fra solcellepanel.

Enova-rekord

VOLDSOM ØKNING: Enova-utbetalingene har økt med over 210 millioner kroner siden 2015, og utviklingen i år vitner om at økningen fortsetter i stor fart. Foto: Enova
VOLDSOM ØKNING: Enova-utbetalingene har økt med over 210 millioner kroner siden 2015, og utviklingen i år vitner om at økningen fortsetter i stor fart. Foto: Enova

Enova støttet nesten dobbelt så mange energi- og klimatiltak i boliger i 2018 enn året før. Alt i alt ble det utbetalt over 275 millioner kroner til nesten 14500 tiltak, skriver Enova i en pressemelding.

Støtte til å hive ut oljefyren er det mest populære tiltaket. Over 5000 boligeiere kvittet seg med oljefyren eller parafinkaminen med støtte fra Enova i 2018.

Dette er en voldsom økning fra året før, da det ble utbetalt 164,8 millioner kroner til 8123 tiltak.

Etter kun to måneder av 2019 har de allerede delt ut 82,7 millioner kroner.

Her kan du sjekke hvilke tiltak du kan få Enova-støtte til.

– Oppgraderingen denne familien har gjort er bedre enn det som gjøres i mange nybygg. Mellom 2016 og 2018 betalte vi ut støtte til 73 slike prosjekter med det høyeste energinivået. De fleste av disse har fått 150.000 i støtte, sier seniorrådgiver Tor Brekke i Enova til TV 2.

Han påpeker at det ikke er alle hus som egner seg til en så omfattende oppgradering, men anbefaler alle som skal ta fatt på et større eller mindre prosjekt, om å sjekke mulighetene for Enova-støtte.

– Vi anbefaler å ta inn en energirådgiver før man begynner å gjøre noe som helst på selve prosjektet. Det er fortsatt veldig mange som rehabiliterer huset, uten å oppgradere det i den grad de har muligheten til. Da gir man fra seg muligheten. Gjør det skikkelig når du først gjør det, for det blir kanskje 40 år til neste gang, råder Brekke.

Kutter i støttesatsene

Enova meldte tidligere denne uken at de endrer satsene for hvor mye du kan få i støtte.

Kutter i støttesatsene

Fra 1. juni foretar Enova følgende endringer i støttesatsene:

  • Maksimalt støttebeløp til balansert ventilasjon endres fra 20 000,- til 15 000,-
  • Maksimal støtte til biokjel endres fra 25 000,- til 10 000,-
  • Maksimal støtte for væske-vann-varmepumpe endres fra 20 000,- til 10.000,-
  • Maksimal støtte for luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe endres fra 10 000,- til 5000,-
  • Samtidig fjernes den ekstra støtten som tidligere har blitt gitt til de som velger en varmepumpe med energimåler.

De begrunner endringen med at disse teknologiene nå er blitt så utbredt at de kan klare seg med mindre hjelp eller på egne bein.

– De justeringene vi gjør nå gjør vi ikke for å bruke mindre penger på boligtiltak, men for å sikre at vi bruker disse pengene riktig. For eksempel ønsker vi å stimulere flere til å gjøre en helhetlig energioppgradering av bygningskroppen, slik familien i Stavern har gjort, sier Espen Sletvold i Enova til TV 2.

Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Andreas Meyer, er kritisk til at det kuttes i Enova-støttesatsene.

Han påpeker at private husholdninger hvert år betaler inn i underkant av 400 millioner til Enova gjennom et påslag på 1 øre/kWh på strømregningen.

– Vi i Huseiernes landsforbund synes det er vanskelig å forstå hvorfor støtten til disse enkle, men virkningsfulle tiltakene kuttes. Det er fortsatt slik at vi forbrukere betaler inn mye mer penger til Enova enn det som betales ut til oss. Da er det merkelig at man velger å kutte i støtten på denne måten, sier Meyer til TV 2.

Sletvold i Enova svarer følgende på kritikken:

– I fjor utbetalte vi hele 275 millioner til energitiltak i boliger og har ingen intensjon om å bruke mindre penger på dette i år. Vi mener dette utgjør en fornuftig andel av budsjettet vårt når vi ser hvilke omfattende endringer vi må bidra å få til i andre sektorer av samfunnet for å få kuttet utslippene. Da må vi forvalte pengene slik at vi får mest mulig effekt ut av hver krone.

Her kan du sjekke hvilke tiltak du kan få Enova-støtte til.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook